WEBVTT 1 00:00:18.525 --> 00:00:22.285 bures, ja bures boahtin. Hei og velkommen 2 00:00:22.285 --> 00:00:25.245 til en ny episode av Mearrasáhka. 3 00:00:26.040 --> 00:00:31.160 Jeg heter Lisell Bang og jeg sitter her i lag med en mann som mange av oss kjenner ganske godt til, 4 00:00:31.400 --> 00:00:32.360 bibliotekar, 5 00:00:32.520 --> 00:00:33.960 amatørhistoriker, 6 00:00:34.200 --> 00:00:36.600 nestleder i Alta historielag, 7 00:00:36.760 --> 00:00:38.680 forfatter bak boka Kongeskjøtene 8 00:00:38.680 --> 00:00:40.760 og 9 00:00:40.760 --> 00:00:42.595 prosjektleder for arbeidet rundt nygivelsen 10 00:00:42.595 --> 00:00:47.715 av Knud Leems beskrivelser over Finnmarks lapper, utgitt av Historielaget. 11 00:00:47.715 --> 00:00:52.435 Velkommen så masse til Ole David Østli. 1000 takk for denne generøse introduksjonen. 12 00:00:52.990 --> 00:00:54.030 Man 13 00:00:54.270 --> 00:00:57.310 må trekke pusten mot en og andre ganger midt inni der. Lang 14 00:00:58.430 --> 00:00:59.710 lang CV. 15 00:01:01.310 --> 00:01:01.950 Du, 16 00:01:02.110 --> 00:01:05.150 Ole David, du har jo mildt sagt jobbet en del 17 00:01:05.805 --> 00:01:06.845 folketellinger 18 00:01:06.845 --> 00:01:08.525 og kirkebøker, 19 00:01:08.765 --> 00:01:09.565 kongeskjøtene 20 00:01:09.565 --> 00:01:10.445 ikke minst, 21 00:01:10.845 --> 00:01:17.165 og også andre eldre dokumenter som kaster et godt blikk over mye av historien til Alta. 22 00:01:17.940 --> 00:01:21.300 Du har blitt ganske berest på temaet, kan man vel si. 23 00:01:21.780 --> 00:01:27.140 Kan du fortelle litt om det arbeidet du har gjort opp gjennom årene på dette feltet? 24 00:01:28.100 --> 00:01:30.420 Du kan si det begynte med at jeg 25 00:01:30.815 --> 00:01:32.335 leste folketellingen 26 00:01:32.335 --> 00:01:34.495 fra 1801 fra Alta. 27 00:01:35.295 --> 00:01:44.095 Jeg synes det var spennende å se hva det står i den. Det er en gammel kilde og det er en fullstendig oversikt over alle som bodde i Alta på det tidspunktet. 28 00:01:45.980 --> 00:01:49.340 Så tenkte jeg at det har vært artig å se om jeg klarer å finne de samme i 29 00:01:51.100 --> 00:01:52.060 kirkebøker 30 00:01:52.300 --> 00:01:55.100 de nærmeste årene før. 1799, 31 00:01:55.260 --> 00:01:56.540 en 1795 osv. 32 00:01:57.355 --> 00:02:01.755 Så jeg jobbet meg gjennom disse kirkebøkene for å prøve å linke 33 00:02:01.915 --> 00:02:05.755 dem i folketellingen til de som jeg finner i kirkebøkene. 34 00:02:06.715 --> 00:02:09.755 Det var veldig artig da. Det ene tok det andre og 35 00:02:11.755 --> 00:02:14.635 jeg 36 00:02:14.635 --> 00:02:14.636 oppdager etter hvert at 37 00:02:15.090 --> 00:02:18.850 Alta har ganske mange kirkebøker som er bevart. 38 00:02:19.010 --> 00:02:21.490 Vi er heldige som har gode kilder. 39 00:02:22.290 --> 00:02:25.570 Altas kirkebøker går helt tilbake til 1105, 40 00:02:25.570 --> 00:02:28.985 nesten 100 år før den første folketellingen. 41 00:02:29.625 --> 00:02:31.705 Dette er et ukjent 42 00:02:31.705 --> 00:02:33.385 århundre i Alta. 43 00:02:35.545 --> 00:02:43.705 Mange kjenner kanskje best til Altas historie fra etter kobberverket ble startet opp i 44 00:02:43.705 --> 00:02:43.706 1826. 45 00:02:47.200 --> 00:02:50.640 Mange av familiene er også tatt med fra disse gruvearbeiderne. 46 00:02:51.200 --> 00:02:55.280 Men det fantes jo et Alta før kobberverket og dette syntes jeg var artig å dykke ned. 47 00:02:58.345 --> 00:03:01.545 Jeg har stort sett konsentrert meg om 1700-tallet. 48 00:03:01.545 --> 00:03:03.785 Etter hvert fant jeg flere kilder. Jeg fant 49 00:03:05.225 --> 00:03:07.865 skattelister for eksempel. Skiftprotokoller 50 00:03:07.865 --> 00:03:09.145 er en viktig kilde. 51 00:03:10.185 --> 00:03:13.305 Og en del andre mer tilfeldige kilder som finnes. 52 00:03:15.200 --> 00:03:18.240 Du sier du har fokusert på Alta. Er 53 00:03:18.480 --> 00:03:25.680 det området vi tenker på som Alta, det vil si Alta kommune i dag, det samme som man hadde da på 1700-tallet? 54 00:03:27.615 --> 00:03:28.095 Av 55 00:03:28.735 --> 00:03:29.535 var 56 00:03:32.255 --> 00:03:35.215 nøyaktig det samme som Alta er i dag. 57 00:03:38.495 --> 00:03:42.015 i mellomtiden har det alltid vært delt i Talvik og Alta kommuner. 58 00:03:43.050 --> 00:03:44.490 Sant ja. Det 59 00:03:44.730 --> 00:03:46.810 var det i 100 år, men det var fra 60 00:03:46.890 --> 00:03:48.170 1860- 61 00:03:48.170 --> 00:03:49.690 og 1960-tallet. 62 00:03:49.690 --> 00:03:50.250 På 63 00:03:52.330 --> 00:03:55.770 1700-tallet var det akkurat som i dag. Alta kommune valgte å plassere. 64 00:03:58.895 --> 00:04:07.535 Jeg bare blir litt nysgjerrig nå når du sier at du har fokusert mest på 1700-tallet. Finnes det dokumenter lengre tilbake i tid som sier noe om bosetningene 65 00:04:07.535 --> 00:04:10.735 og her i Alta? Du tenker, se 1100-tallet? Ja, 66 00:04:12.720 --> 00:04:14.240 Det finnes skattelister, 67 00:04:14.240 --> 00:04:15.600 de er ikke fullstendige. 68 00:04:15.600 --> 00:04:17.200 Det finnes også tingbøker. 69 00:04:17.200 --> 00:04:19.920 Hvert år møttes jo folket til ting. 70 00:04:20.240 --> 00:04:21.360 Det var der man 71 00:04:22.480 --> 00:04:25.600 gjorde opp seg imellom. Hvis noen hadde gjort noen forbrytelser, 72 00:04:25.600 --> 00:04:28.080 ble de dømt på tinget. Det skjedde en gang i året, 73 00:04:29.265 --> 00:04:30.465 på sommerstid. 74 00:04:31.905 --> 00:04:34.385 Der finnes det protokoller fra disse tingene. Da 75 00:04:34.705 --> 00:04:38.385 får man kanskje vite hvem som har slått den andre i hodet med en hammer. 76 00:04:38.705 --> 00:04:39.825 Det er mange ting 77 00:04:40.385 --> 00:04:42.225 som foregår, det som man får vite om. 78 00:04:44.810 --> 00:04:50.010 Men folketellinger finnes det ikke fra den tiden, og kirkebøker finnes det heller ikke fra den tiden. 79 00:04:50.250 --> 00:04:55.130 Jeg tror det tidligste skiftet fra Alta er fra 1187, 80 00:04:55.130 --> 00:04:56.090 hvis jeg ikke husker feil. 81 00:04:57.225 --> 00:04:58.265 Så det er ganske 82 00:05:03.225 --> 00:05:05.385 lite kilder på 1600-tallet. 83 00:05:05.385 --> 00:05:07.945 Ikke sant. I forhold til 1700-tallet. 84 00:05:08.185 --> 00:05:12.505 Og når du kommer inn på 1500-tallet så er det nesten ingenting. Du har noen svenske skattelister. 85 00:05:15.180 --> 00:05:15.900 Spennende. 86 00:05:18.300 --> 00:05:23.420 Du, tema for dagens episode er jo samisk bosetningsmønster 87 00:05:23.420 --> 00:05:24.540 i Alta. 88 00:05:24.540 --> 00:05:29.875 Dette her kan du jo en god del om gitt det arbeidet du har gjort med fokus på akkurat Alta. 89 00:05:31.795 --> 00:05:32.595 I 90 00:05:33.075 --> 00:05:34.755 de eldre dokumentene 91 00:05:34.755 --> 00:05:36.355 er ikke ordet same 92 00:05:36.515 --> 00:05:39.475 brukt. Hvordan er begrepet brukt da? 93 00:05:40.035 --> 00:05:44.890 Ordet 'same' er hentet fra samisk språk, for det er jo same på samisk. 94 00:05:45.530 --> 00:05:46.970 Det er slik 95 00:05:47.450 --> 00:05:50.570 man tenker i dag at man skal kalle folk det de kaller seg selv. 96 00:05:51.370 --> 00:05:56.090 Men det er ikke uvanlig at et språk har et annet navn på et annet folk. Vi kaller fremdeles 97 00:05:56.730 --> 00:05:58.955 finnlendere for finnlender 98 00:05:58.955 --> 00:06:00.155 eller finner. 99 00:06:02.075 --> 00:06:10.620 Selv kaller de seg noe helt annet. Det samme gjelder longarer eller albanere eller selv tyskere. De kaller seg noe annet enn vi kaller det. 100 00:06:12.940 --> 00:06:18.940 Det norske navnet på same, hva finner dere i gamle dager. Hva var det brukt? 101 00:06:19.100 --> 00:06:20.700 Det er brukt 102 00:06:21.900 --> 00:06:26.220 helt fra de første kildene som finnes. For eksempel kirkebøker og 103 00:06:27.285 --> 00:06:29.685 og i skatter så kalles de finner. 104 00:06:30.645 --> 00:06:32.485 Det er ganske langt i tid, 105 00:06:33.605 --> 00:06:35.125 langt inn på 1900-tallet. 106 00:06:36.085 --> 00:06:37.685 Før man da begynner å bruke 107 00:06:38.405 --> 00:06:40.485 den samiske egen benevnelsen på samene. 108 00:06:42.530 --> 00:06:48.050 Ordet lapp har også vært brukt? Lapp er mer et svensk og 109 00:06:48.050 --> 00:06:48.770 russisk 110 00:06:48.850 --> 00:06:49.650 begrep 111 00:06:50.370 --> 00:06:54.210 fra starten av. Finnes litt eldre og finnes i norsk språk. 112 00:06:54.795 --> 00:06:57.435 Lapp begynner man å bruke på 1100-tallet 113 00:06:57.435 --> 00:06:59.035 i 114 00:06:59.195 --> 00:07:00.395 Sverige og Russland. 115 00:07:02.715 --> 00:07:07.995 Siden så kommer det ut ei bok som heter Laponia skrevet av en som heter Cheferus. 116 00:07:09.310 --> 00:07:11.950 Lapp ble etter hvert navnet 117 00:07:11.950 --> 00:07:15.230 man ble vant med eller man kjente best i Europa. 118 00:07:15.950 --> 00:07:17.310 Det førte til at 119 00:07:18.670 --> 00:07:20.750 historikere og vitenskapsmenn 120 00:07:21.005 --> 00:07:23.885 begynte å bruke ordet Lapp siden det var internasjonalt 121 00:07:23.885 --> 00:07:24.685 kjent. 122 00:07:26.605 --> 00:07:29.085 Det er historien bak det. En 123 00:07:29.085 --> 00:07:31.565 artig detalj er jo Knud Leem. 124 00:07:32.045 --> 00:07:35.565 Han var jo prest i Talvik, som den gang omfatter Hiralto kommune. 125 00:07:36.640 --> 00:07:39.280 i kirkeboka bruker han begrepet Finn, 126 00:07:40.080 --> 00:07:42.240 men den heter Finnmarks lapper. 127 00:07:43.200 --> 00:07:47.920 Ok, ja. Men han bruker ikke det i kirkebøkene. Privat bruker han ordet Finn. 128 00:07:48.785 --> 00:07:52.625 Når han skal skrive for et internasjonalt publikum må han bruke lapp. Det 129 00:07:53.745 --> 00:07:55.185 er det man forstår i Europa. 130 00:07:57.265 --> 00:07:59.905 Innviklet her. Det var rett innviklet. 131 00:08:00.065 --> 00:08:01.665 Men det skaper også forvirring. 132 00:08:02.650 --> 00:08:07.530 Det gjorde det allerede på den tiden. Knud Leem skriver om begrepsforvirringen. 133 00:08:07.530 --> 00:08:09.130 Skal man kalle det fin eller lappen? 134 00:08:09.930 --> 00:08:11.290 Kvenene 135 00:08:11.290 --> 00:08:14.730 mener at det er de selv som bør kalles finner og ikke at det er samene. 136 00:08:17.815 --> 00:08:20.375 Mange har vært fornærmet på mange forskjellige måter. 137 00:08:21.815 --> 00:08:23.575 Hører vi til historien sikkert. 138 00:08:25.175 --> 00:08:27.415 Du sier at du har fokusert mest på 1700-tallet 139 00:08:27.690 --> 00:08:29.530 og bosetningen i Alta. 140 00:08:29.850 --> 00:08:33.290 Hvordan så den samiske bosetningen i Alta ut i 141 00:08:33.530 --> 00:08:34.570 1700-tallet 142 00:08:34.570 --> 00:08:35.690 tidlig der? 143 00:08:36.170 --> 00:08:37.450 Man 144 00:08:37.770 --> 00:08:41.465 må nesten anta at Alta var en sjøsamisk fjord 145 00:08:43.065 --> 00:08:44.585 rundt 1100. 146 00:08:44.905 --> 00:08:48.825 Men så kom Kalmarkrigen da man bygde denne festningen på Årøya. 147 00:08:49.545 --> 00:08:50.425 Det 148 00:08:51.225 --> 00:08:53.545 også sånn at det bodde mye nordmenn ute på kysten. 149 00:08:54.240 --> 00:08:55.040 Etter hvert 150 00:08:56.000 --> 00:09:00.800 flyttet de innover i fjorden, mye fordi fiske ble mindre og mindre lønnsomt 151 00:09:00.800 --> 00:09:03.440 og man måtte finne andre måter å leve på. 152 00:09:04.000 --> 00:09:11.085 De norske veldig spesialiserte fiskerne ute på øyene begynte å trekke inn i fjordene og drive mer med 153 00:09:11.565 --> 00:09:12.605 husdyrhold. 154 00:09:13.565 --> 00:09:15.085 Da traff vi på 155 00:09:15.325 --> 00:09:16.445 samer i 156 00:09:17.565 --> 00:09:19.965 de sjøsamiske fjordene og Alta var en av dem. 157 00:09:21.160 --> 00:09:28.200 Når man kommer frem til 1700-tallet så er det omtrent en tredjedel eller fjerdedel av Altas befolkning nordmenn. 158 00:09:29.000 --> 00:09:31.720 De bor særlig i Langnes, Talvik, 159 00:09:33.495 --> 00:09:34.215 Årøya 160 00:09:34.455 --> 00:09:35.655 og sånne steder. 161 00:09:36.135 --> 00:09:37.575 Mitt fjord. 162 00:09:39.015 --> 00:09:42.375 Men resten av Alta var hovedsakelig samisk befolkning. 163 00:09:42.775 --> 00:09:49.660 Ok, så røfflig sett to tredjedeler på den tiden var kanskje sånn? Ja, to tredjedeler eller tre fjerdedeler. 164 00:09:49.980 --> 00:09:50.620 Ja, 165 00:09:51.180 --> 00:09:52.060 ikke sant. 166 00:09:53.020 --> 00:09:59.500 Var det mye nok kvensk bosetning her da? Ja, altså det er litt vanskelig å si når de første kvenene kommer. 167 00:09:59.900 --> 00:10:02.620 De første kvenene som kommer er mer sånn enkeltvis. 168 00:10:03.625 --> 00:10:07.145 Du finner for eksempel i skattelister allerede før 1100 169 00:10:07.705 --> 00:10:08.505 nevnt 170 00:10:09.065 --> 00:10:10.745 blant nordmenn. 171 00:10:10.985 --> 00:10:12.425 Det kommer jeg tilbake til. 172 00:10:13.545 --> 00:10:15.065 Blant nordmenn finner 173 00:10:16.185 --> 00:10:17.785 du navn som Thomas Kven. 174 00:10:18.660 --> 00:10:19.780 Eller, det 175 00:10:20.580 --> 00:10:22.260 ser ut at han bor ute på Langnes. 176 00:10:23.140 --> 00:10:25.140 Alt dette er liksom mystisk, 177 00:10:26.100 --> 00:10:27.460 men det er tydelig at 178 00:10:27.780 --> 00:10:29.220 det var kvener. 179 00:10:29.780 --> 00:10:40.975 Sånn enkeltvis, kanskje to-tre familier med kvener som hadde flyttet til Alta. Nå er ikke det noe stort museum sånn sett, slik folk flyttet over landegrensene. Det har folk gjort i alle tider. 180 00:10:45.640 --> 00:10:50.280 Som er med skattelistene er at det er delt mellom de norske og de samiske. 181 00:10:51.000 --> 00:10:52.200 Det er ikke fordi 182 00:10:52.520 --> 00:10:54.360 fogden er antropolog, 183 00:10:54.600 --> 00:10:56.680 ikke interessert i etnisitet 184 00:10:56.920 --> 00:10:59.720 som sådan, men han er interessert i skatteklasser. 185 00:11:01.535 --> 00:11:04.655 Nordmenn og samer betalte skatt på hver sin måte. 186 00:11:08.415 --> 00:11:11.455 Det kan jeg ikke så mye om detaljene i dette, men 187 00:11:12.415 --> 00:11:15.060 det var tydelig at de skulle være 188 00:11:15.060 --> 00:11:19.780 regnet blant nordmenn eller blant samene. Noen av kven var regnet blant nordmenn. 189 00:11:20.900 --> 00:11:23.140 De skattet som om de var nordmenn. 190 00:11:23.380 --> 00:11:23.940 Kanskje 191 00:11:24.420 --> 00:11:26.820 det bare betyr at de levde som nordmenn. At de 192 00:11:27.745 --> 00:11:30.705 levde i en norsk bygd for eksempel, 193 00:11:30.945 --> 00:11:32.945 skattet som de andre normene. 194 00:11:34.225 --> 00:11:35.825 Senere finner vi at 195 00:11:36.465 --> 00:11:37.585 enkle hverandre 196 00:11:38.785 --> 00:11:41.025 bosatte seg ved Altadalen for eksempel. 197 00:11:42.160 --> 00:11:43.040 Da 198 00:11:43.200 --> 00:11:44.400 skattet de som 199 00:11:45.120 --> 00:11:45.840 samer. 200 00:11:47.600 --> 00:11:49.200 Kranen kunne gå inn i begge 201 00:11:51.600 --> 00:11:52.800 de her to forskjellige 202 00:11:53.360 --> 00:11:54.400 skatteklassene. 203 00:11:56.925 --> 00:12:00.285 Etter hvert kommer det flere kvener, til slutt blir de et helt eget 204 00:12:01.005 --> 00:12:02.925 lokalsamfunn i Altadalen. 205 00:12:05.485 --> 00:12:07.805 Å sette det litt i perspektiv, hvilke er det 206 00:12:08.365 --> 00:12:11.880 kan si at kvenene begynner å komme i 207 00:12:13.160 --> 00:12:13.640 Mellom 208 00:12:17.080 --> 00:12:17.960 1715 209 00:12:17.960 --> 00:12:19.560 og en 1720 begynner det 210 00:12:20.840 --> 00:12:24.680 å komme jevnt hvert år, to og tre familier over en periode. 211 00:12:25.915 --> 00:12:27.035 Da etableres 212 00:12:27.755 --> 00:12:30.315 det kvenske Alta som et lokalsamfunn der 213 00:12:30.315 --> 00:12:32.715 man snakker kvensk med familien og naboene. 214 00:12:34.155 --> 00:12:37.275 Tidligere hadde det vært at du var den eneste som snakker kvensk 215 00:12:38.150 --> 00:12:38.870 i bygda. 216 00:12:39.430 --> 00:12:44.150 Så etableringen av et kvensk lokalsamfunn foregår der. Etter 217 00:12:45.190 --> 00:12:48.230 de her kvenske familiene begynte å komme rundt 1715 218 00:12:48.230 --> 00:12:49.750 i den perioden, 219 00:12:51.665 --> 00:12:54.705 bodde det kanskje en god del nordmenn i Alta. I 220 00:12:55.825 --> 00:12:57.905 Alta kommune tenker du? I 221 00:12:58.305 --> 00:12:59.985 I snevre forstand? Ja, altså kanskje. 222 00:13:02.960 --> 00:13:04.720 Så da bodde de i 223 00:13:04.720 --> 00:13:08.720 området hvor de hadde bodd i omtrent 100 år. Altså Talvik, 224 00:13:08.960 --> 00:13:10.800 Årøya spesielt. 225 00:13:12.080 --> 00:13:12.720 Tofton. 226 00:13:15.245 --> 00:13:22.125 Særlig der. Det ser man senere også, at det er et veldig norsk område. Hele veien fra Kråknes til Storsarnes og 227 00:13:22.765 --> 00:13:23.725 på 228 00:13:23.805 --> 00:13:25.325 østsiden i leirbåten. 229 00:13:26.700 --> 00:13:30.140 Det er kjerneområdet for den norske bosetningen. 230 00:13:31.260 --> 00:13:37.580 Så begynte de å bosette seg på Elvebakken etter hvert. Elvebakken ble en norsk-finsk blanding. 231 00:13:42.025 --> 00:13:47.145 Gjennom 1700-tallet var det mye innvandring av kvener og nordmenn? 232 00:13:47.705 --> 00:13:49.465 Ja, det kan man si. 233 00:13:50.905 --> 00:13:52.025 Men selv på slutten 234 00:13:52.825 --> 00:13:54.745 av 1700-tallet, ved folketellingen, 235 00:13:54.870 --> 00:13:57.750 er det fremdeles godt over 50 prosent samisk. 236 00:13:58.150 --> 00:13:58.550 Ok, 237 00:13:59.590 --> 00:14:01.430 men den samiske 238 00:14:01.670 --> 00:14:03.350 delen av befolkningen, det 239 00:14:03.910 --> 00:14:07.910 er de som gjerne har vært her hele veien? Eller har det også vandret inn noen 240 00:14:08.230 --> 00:14:09.190 samiske familier? 241 00:14:09.615 --> 00:14:11.855 Jo da, det har de. Det 242 00:14:12.415 --> 00:14:16.495 har vært innvandring og utvandring av samer gjennom alle tider. Det 243 00:14:17.455 --> 00:14:21.535 er ikke så uvanlig det. Man flytter over til andre nabosogn. 244 00:14:22.100 --> 00:14:25.060 Ikke voldsom innvandring slik man 245 00:14:25.700 --> 00:14:27.060 ser med kvenene. 246 00:14:27.460 --> 00:14:28.660 Nei, sant. 247 00:14:28.980 --> 00:14:31.220 De kildene du har jobbet med, 248 00:14:31.700 --> 00:14:33.780 sier de noe om 249 00:14:34.420 --> 00:14:38.975 reindriftsfamiliene også? Eller står det bare om de fastboende 250 00:14:38.975 --> 00:14:42.335 samene der? Det er klart at om sommeren når 251 00:14:42.495 --> 00:14:43.375 reindriftssamene 252 00:14:43.375 --> 00:14:46.095 er ved kysten så går de gjerne til kirke 253 00:14:46.415 --> 00:14:47.055 Talvik. 254 00:14:47.710 --> 00:14:49.550 Men det omtales alltid som 255 00:14:51.150 --> 00:14:52.030 fjellfinn. 256 00:14:52.350 --> 00:14:55.310 Det var ikke noe stygt ment å si fjellfinn på den tiden. 257 00:14:56.030 --> 00:14:56.990 Det regnes 258 00:14:57.150 --> 00:14:58.190 sammen ganske enkelt. 259 00:14:59.815 --> 00:15:03.415 Eller det står at de er fra Kautokeino eller Ávjovárri. 260 00:15:04.295 --> 00:15:05.815 Så det er liksom de 2 261 00:15:06.695 --> 00:15:07.975 lokalsamfunnene 262 00:15:08.695 --> 00:15:12.215 sett fra myndighetenes side skiller de mellom det. Kautokeino eller Ávjovárri. 263 00:15:12.740 --> 00:15:15.140 Og så har de videre østover, i Tana og 264 00:15:18.100 --> 00:15:29.845 Så det er sånn de omtales da. Men da er det bare at de kommer inn og døper sine barn eller de kan komme inn og gifte seg eller noe sånt der. Men det er tydelig at det her er folk som ikke hører til i lokalsamfunnet. 265 00:15:30.165 --> 00:15:30.725 Men 266 00:15:32.085 --> 00:15:36.165 det vi ser allerede i dokumenter om 1700-tallet er at 267 00:15:37.205 --> 00:15:38.165 var reindriftsfamilier 268 00:15:38.165 --> 00:15:38.885 som 269 00:15:39.285 --> 00:15:41.125 hadde beite i Alta-området. 270 00:15:41.970 --> 00:15:44.450 Sier kilden jo ingenting om, men 271 00:15:45.250 --> 00:15:48.930 det vet de jo fra andre kilder. Knud Leem forteller om denne 272 00:15:49.570 --> 00:15:52.850 nomade-livsstilen, 273 00:15:52.850 --> 00:15:54.690 at de flytter fra fjellet og til 274 00:15:55.010 --> 00:15:55.410 kysten. 275 00:15:56.995 --> 00:15:57.635 Ikke sant. 276 00:15:58.275 --> 00:15:59.155 Var den fra? 277 00:15:59.635 --> 00:16:00.595 Han 278 00:16:00.755 --> 00:16:03.155 jobbet jo her på 1720-30-tallet. 279 00:16:04.915 --> 00:16:08.275 Det virker ikke som om det er noe ny næring han beskriver. 280 00:16:09.315 --> 00:16:13.300 Det er lange tradisjoner han beskriver. Er 281 00:16:14.500 --> 00:16:19.300 det spesifikke plasser i Alta? Det har gjerne vært motsatt samer 282 00:16:19.460 --> 00:16:20.500 gjennom 1700-tallet. 283 00:16:23.635 --> 00:16:25.155 Det blir litt rart å si. 284 00:16:26.835 --> 00:16:30.275 Utgangspunktet er at hele fjorden er sjøsamisk. 285 00:16:32.755 --> 00:16:34.675 Du får etter hvert enkelte personer 286 00:16:36.050 --> 00:16:37.250 hvor det er mer nordmenn. 287 00:16:37.490 --> 00:16:39.810 Og enkelte soner som er mer kvensk preget. 288 00:16:40.290 --> 00:16:41.170 Altadalen 289 00:16:41.170 --> 00:16:42.610 blir etter hvert veldig 290 00:16:43.330 --> 00:16:44.530 dominert av kvener. 291 00:16:45.410 --> 00:16:47.650 Hva inngår i Altadalen? I 292 00:16:49.250 --> 00:16:54.415 gamle kilder kalles det Alten og det er liksom i snever forstand. Altens 293 00:16:54.415 --> 00:17:03.135 pressedel, hele Alten. Men når du bare står Alten så er det Altadalen og det er området på begge sider av elva. Fra Arones og opp til Øvrealten. 294 00:17:04.000 --> 00:17:05.920 Så holmen, raipas, 295 00:17:06.080 --> 00:17:06.880 elvestralen. 296 00:17:06.880 --> 00:17:08.000 Alt dette kalles 297 00:17:08.880 --> 00:17:10.000 bare Altan. 298 00:17:10.160 --> 00:17:18.295 Det interessante er at det skilles fra Elvebakken, som jeg nå. Elvebakken regnes ikke til Altan, men hele dalen 299 00:17:18.375 --> 00:17:20.375 oppe på Elvebakken 300 00:17:20.775 --> 00:17:21.495 kalles 301 00:17:21.735 --> 00:17:22.615 Alten. 302 00:17:23.815 --> 00:17:27.095 Ikke helt ned til fjernstegnene der? Nei, ikke helt ned til utløpet. 303 00:17:29.670 --> 00:17:30.310 Det 304 00:17:30.790 --> 00:17:31.590 er litt fordi 305 00:17:32.390 --> 00:17:35.830 at Elvebakken var noe så sjeldent som en landsby. 306 00:17:36.630 --> 00:17:44.465 Det har det ikke så mye av i Nord-Norge. Men en landsby har altså at husene er ganske tett inntil hverandre og så har de slått rundt omkring. 307 00:17:44.625 --> 00:17:45.345 I 308 00:17:46.305 --> 00:17:51.505 Alta så er det gjerne sånn at folk bor langs stranda med en kilometers mellomrom. 309 00:17:51.505 --> 00:17:58.650 Jeg vet ikke hvor mye, men at de ikke var så tett inntil hverandre. Jeg har bare vært der nesten som en klynge av 310 00:17:59.050 --> 00:17:59.850 boplasser. 311 00:17:59.930 --> 00:18:04.010 Ok, så allerede da ble det sett på som noe eget? Ja, 312 00:18:04.410 --> 00:18:05.050 var et 313 00:18:05.370 --> 00:18:06.170 lite samfunn der. 314 00:18:07.345 --> 00:18:13.345 Kan man basert på de dokumentene du har jobbet med si noe om hva samer i hjerteområdet 315 00:18:13.345 --> 00:18:17.345 på den tiden livnærte seg av, eller hva de eide? 316 00:18:19.425 --> 00:18:21.905 Kan man. Nå har jeg studert det så 317 00:18:21.905 --> 00:18:24.320 nøye, men det har andre gjort. 318 00:18:26.480 --> 00:18:28.000 Dette her var en 319 00:18:28.400 --> 00:18:31.600 sjøsam som lever på samme måte som en fiskerbonde. Kanskje 320 00:18:32.800 --> 00:18:34.880 sjøsam som driver mer med jakt enn de norske 321 00:18:36.185 --> 00:18:38.185 Det kan man tenke seg. 322 00:18:39.705 --> 00:18:42.185 En sånn gård er skifter. 323 00:18:42.745 --> 00:18:45.145 Hva er det folk arver fra sine foreldre? 324 00:18:45.785 --> 00:18:47.305 Da har vi gjerne en båt, 325 00:18:47.860 --> 00:18:48.980 en 326 00:18:48.980 --> 00:18:50.420 par sauer kanskje, 327 00:18:51.300 --> 00:18:52.980 en ku kanskje. 328 00:18:54.020 --> 00:18:56.020 Sånne ting. Så du ser gjennom 329 00:18:56.020 --> 00:18:57.700 de gjenstandene de eier 330 00:18:57.940 --> 00:18:59.060 hva de driver på med. 331 00:19:00.105 --> 00:19:00.985 Selvfølgelig. 332 00:19:01.145 --> 00:19:01.945 Men 333 00:19:02.025 --> 00:19:13.785 hovednæringen var i fiske hele tiden. Var fiske som var det viktigste. Ok. Også hadde de noen husdyr i tillegg for å få kjøtt og noe sånt. Flere bein å stå på? Ja, flere bein å stå på. 334 00:19:14.550 --> 00:19:21.430 Var grunnen til at nordmenn etter hvert adopterte den samme måten å leve på. Det er også den samme måten som norske 335 00:19:22.070 --> 00:19:24.230 fiskebønder i Nordland eller Troms 336 00:19:24.710 --> 00:19:31.205 levde jo på den måten. I Finnmark var det i begynnelsen litt mer spesialisert. De var rene fiskere og bodde helt ute på Højand. 337 00:19:33.685 --> 00:19:38.405 Jeg tror husdyrholdet ble nok viktigere etter hvert som de flyttet inn i fjorden. 338 00:19:38.725 --> 00:19:42.900 Da begynte deres levemåte også å ligne mer på det sjøsamiske, som er litt samme 339 00:19:43.460 --> 00:19:44.900 overlevelsesstrategi. 340 00:19:46.340 --> 00:19:48.100 Også var det noen som var 341 00:19:48.340 --> 00:19:51.540 litt mer håndverkere som bygde båter for eksempel. 342 00:19:51.860 --> 00:19:54.100 Det er mange båtbyggere blant sjøsamer. 343 00:19:54.925 --> 00:20:06.205 Det er kanskje nærliggende å tro når fiske var så viktig. Noen måtte bygge de båtene. Noen måtte bygge båter. Sjøsamene var gode båtbyggere. Det ser dere også i folketellingen i 1801. 344 00:20:08.880 --> 00:20:13.360 Folketellingen 345 00:20:13.360 --> 00:20:18.880 i 1801 så ser du først og fremst sjøsamer som bygger båter. Det er kanskje til overraskelse. 346 00:20:19.200 --> 00:20:19.680 Ok. 347 00:20:21.585 --> 00:20:29.505 Jeg tenker det er kanskje litt naturlig også hvis man har bodd her så lenge at man da er blitt god på det, og det vet vi jo også fra 348 00:20:29.905 --> 00:20:35.420 mange eldre kilder da at sjøsamene var berømt for å være flinke til å bygge båter. Okay. 349 00:20:36.220 --> 00:20:41.820 Tysfjord var en sjøsamisk fjord og var også berømt for sine gode båtbyggere. 350 00:20:42.780 --> 00:20:45.660 Det ser man i flere fjorder. Hele Nord-Norge egentlig. 351 00:20:47.195 --> 00:20:50.955 Du har kanskje beveget deg litt inn på 1800-tallet og 352 00:20:51.515 --> 00:20:53.275 da var vi på 1820-tallet 353 00:20:53.275 --> 00:20:55.035 dette her kobberverket 354 00:20:55.035 --> 00:20:57.115 kom i 1826. Hvordan 355 00:20:58.650 --> 00:21:03.690 har det påvirket den samiske befolkningen? Var det samiske befolkningen i Kåfjord på den tiden? 356 00:21:04.330 --> 00:21:05.370 Kåfjord 357 00:21:05.370 --> 00:21:07.130 var et rent sjøsamisk 358 00:21:08.810 --> 00:21:09.450 bygd 359 00:21:10.410 --> 00:21:12.410 til langt oppe på 1700-tallet. 360 00:21:12.995 --> 00:21:14.515 Så da begynte kvener etter hvert 361 00:21:14.835 --> 00:21:16.915 å gifte seg inn i familien. 362 00:21:19.395 --> 00:21:21.155 Inntil 1826 363 00:21:21.155 --> 00:21:24.115 var det hovedsakelig en sjøsamisk 364 00:21:25.075 --> 00:21:30.250 bygd der. Det var det det hadde vært hele tiden. Det var en av de krokene som var sjøsamisk. 365 00:21:30.410 --> 00:21:31.450 Men 366 00:21:32.250 --> 00:21:34.490 det kom veldig mye folk 367 00:21:34.650 --> 00:21:35.930 under kobberverket. 368 00:21:35.930 --> 00:21:36.410 Kanskje 369 00:21:37.290 --> 00:21:40.570 ved folketallet i Kåfjord var femti-seksti-sytti 370 00:21:40.570 --> 00:21:40.970 stykker. 371 00:21:42.545 --> 00:21:44.225 Eller kanskje ti-femten 372 00:21:44.785 --> 00:21:45.665 familier 373 00:21:45.745 --> 00:21:47.745 bodde i Kåfjord, da. Ok. 374 00:21:49.345 --> 00:21:50.785 Og så kom det da 375 00:21:51.025 --> 00:21:51.905 innvandrerne 376 00:21:51.905 --> 00:21:53.025 nesten 1000 mennesker. 377 00:21:53.640 --> 00:21:55.080 Til bare Kåfjord. 378 00:21:55.240 --> 00:21:55.880 Det 379 00:21:59.960 --> 00:22:04.920 dominerte Kåfjord på en helt annen måte. Voldsom økning. På hvor kort tid? 380 00:22:05.160 --> 00:22:13.725 Det skjedde i løpet av kanskje 20 år. Fra 5 barnefamilier til rundt 1000 innbyggere? Nei, fra 10, 15 familier til 381 00:22:13.725 --> 00:22:14.445 til 382 00:22:15.405 --> 00:22:17.005 til omtrent 1000 mennesker fra 383 00:22:17.565 --> 00:22:18.445 sidestedene. 384 00:22:18.445 --> 00:22:23.965 Den befolkningen som kom til Kåfjord var jo først nordmenn som kom fra 385 00:22:23.965 --> 00:22:27.780 Østerdalen og sånne steder hvor de drev med gruvedrift fra før. 386 00:22:28.340 --> 00:22:36.260 De hadde sin egen måte å leve på, var gruvearbeidere og så hadde de et lite småbruk ved siden av. Så det var en levemåte som de tok med seg. 387 00:22:37.265 --> 00:22:41.105 Eksempel de første som bosatte seg i mattestaden var gruvearbeidere. 388 00:22:43.105 --> 00:22:46.065 Også eiby ser du et sted, 389 00:22:47.185 --> 00:22:47.905 stort sett 390 00:22:48.705 --> 00:22:50.065 generelt innover i dalen. 391 00:22:50.800 --> 00:22:55.040 Hvor det ikke var bosetning før eller hvor det bare var slotter før. 392 00:22:55.280 --> 00:22:56.400 Tverelvdalen 393 00:22:56.400 --> 00:22:59.760 for eksempel. Alle disse dalene blir ryddet 394 00:22:59.760 --> 00:23:00.400 som 395 00:23:00.560 --> 00:23:01.280 nyryddninger 396 00:23:03.645 --> 00:23:04.765 da gruvearbeidere 397 00:23:04.765 --> 00:23:05.805 kom. De 398 00:23:06.205 --> 00:23:07.885 var vant med å leve sånn hjemme. 399 00:23:08.525 --> 00:23:09.325 De 400 00:23:10.285 --> 00:23:11.885 fleste som kom etter hvert var kvener. 401 00:23:14.540 --> 00:23:16.220