0:18
Lisell D. Bang:
Bures ja bures boahtin. Hei og velkommen til en ny episode av Mearrasáhka.
0:25
Lisell D. Bang:
Jeg sitter I dag sammen med 2 nye gjester,
0:29
Lisell D. Bang:
en nykobling til den her podkasten og også en gammel kjenning.
0:34
Lisell D. Bang:
Og da vil jeg først si velkommen
0:36
Lisell D. Bang:
til nye
0:38
Lisell D. Bang:
fra
0:39
Lisell D. Bang:
Lávvonjárga
0:40
Lisell D. Bang:
I Tanafjorden.
0:41
Lisell D. Bang:
Jobber som førsteamanuensis
0:43
Lisell D. Bang:
ved samisk høgskole I Kautokeino. Er I dag pensjonist,
0:47
Lisell D. Bang:
men
0:48
Lisell D. Bang:
jobber ganske mye enda med innsamling av samiske stedsnavn I flere kommuner I Øst-Finnmark.
0:55
Lisell D. Bang:
Velkommen til deg, Yngve Johansen. Ja, 1000 takk. Ja.
1:00
Lisell D. Bang:
Og så må jeg selvfølgelig si velkommen
1:02
Lisell D. Bang:
tilbake hit, Marit Breie Henriksen. Du var jo gjest I forrige episode og
1:08
Lisell D. Bang:
lite har endret seg til siden da at du jobber enda med en doktorgrad med fokus på sjøsamisk dialekt I Altaområdet. Jobber ved Sámi allaskuvla
1:17
Lisell D. Bang:
og
1:19
Lisell D. Bang:
I dette arbeidet så har du jo tydeligvis jobbet en del med stedsnavn da stedsnavn og språk henger sammen. Så du var jo veldig naturlig invitert tilbake hit til denne her episoden.
1:29
Marit Breie Henriksen:
Ja, 1000 takk for at jeg fikk komme en gang Du
1:33
Lisell D. Bang:
er faktisk den første som vi har 2 ganger, så du leder.
1:40
Marit Breie Henriksen:
Dagens
1:42
Lisell D. Bang:
episode handler jo om
1:44
Lisell D. Bang:
stedsnavn
1:45
Lisell D. Bang:
og stedsnavn I,
1:48
Lisell D. Bang:
sjøsamiske områder.
1:50
Lisell D. Bang:
Og Yngve, du har jo jobbet en del med det her med innsamling og registrering av samiske stedsnavn I øst-Finnmark.
1:59
Yngve Johansen:
Så du du er godt kjent med det arbeidet allerede. Kan Kan du fortelle litt om det arbeidet du har gjort rundt akkurat det? Ja, det startet vel I, ja startet for egentlig for lenge siden da jeg gikk på høyskolen her og hadde samisk. Så jeg samlet inn en del stedsnavn I nærområdet der borte. Men egentlig så startet det I 19 99. Jeg sto på trappa der, fisket laks og
2:23
Yngve Johansen:
tjake litt utover her og visste jo at det var veldig mye samiske stedsnavn der og tenkte det det her vil jo forsvinne egentlig hvis ikke noen gjør noe. Og det er noen det ble jo akkurat med da. Så jeg startet med Berlevåg fordi at jeg kjente området. Jeg hadde informanter da.
2:41
Yngve Johansen:
Nå har dessverre aldri gått bort da, men så jeg fikk mange
2:45
Yngve Johansen:
navn I det området. Og I dag så med det nye prosjektet mitt så har jeg cirka 430
2:51
Yngve Johansen:
navn bare I lille Berlevåg kommune.
2:54
Yngve Johansen:
Og
2:55
Yngve Johansen:
ja, først ga jeg ut en sånn et CD-rom som
2:59
Yngve Johansen:
per I dag er litt sånn gammeldags da, men det var I 2005
3:03
Yngve Johansen:
da. Og nå skal jeg I første september være ferdig med Varangerhalvøya,
3:08
Yngve Johansen:
og det er et ganske stort område.
3:10
Yngve Johansen:
Så
3:11
Yngve Johansen:
og det det inneholder litt mer enn bare stedsnavn, altså selvfølgelig hvordan det skrives og
3:18
Yngve Johansen:
koordinatene hvor de ligger.
3:20
Yngve Johansen:
Også I tillegg så har jeg også
3:23
Yngve Johansen:
tatt bilde eller tar bilder av hvert eneste ett stedsnavn.
3:27
Yngve Johansen:
Jeg lager kartutsnitt
3:28
Yngve Johansen:
der et sånt lite kamera viser hva slags vinkel er I forhold til det utsnittet,
3:34
Yngve Johansen:
pluss at det leses inn navn sånn at man kan trykke på en knapp og så får man sånn som det antagelig
3:40
Yngve Johansen:
har vært uttalt.
3:43
Yngve Johansen:
Og I tillegg så er det faktisk en del navn som jeg også
3:46
Yngve Johansen:
kommenterer som jeg liksom forteller litt mer om. Har vært I først hva nå? Jeg har vært mange, men han var I Høne Foss fikk hvite hansker på meg og fikk fra arkiv fra 18 50 utover. Det var jo da de begynte så smått og og så har jeg fotografert
4:02
Yngve Johansen:
cirka 300
4:03
Yngve Johansen:
sånne dokument fra den tiden da. Og ikke alle selvfølgelig det er mange stedsnavn på, men
4:10
Yngve Johansen:
og der er jo også ja, av og til så er det litt vanskelig å skjønne og forstå skrifta rett og slett. Og så er det en 1 kilde som er også veldig viktig, særlig altså
4:21
Yngve Johansen:
på 18 femti-tallet,
4:23
Yngve Johansen:
40 femti-tallet, altså gamle skjøter. Altså når de fikk eiendommer så har de brukt de samiske navnene. Altså, skrivemåten er jo ikke sånn som den kanskje, men man kanskje skjønner hvordan det er. Sånn at at jeg hadde ett skjøte fra litt innenfor Lavenjaren der og der var faktisk var det 13 forskjellige
4:42
Yngve Johansen:
ulike navn på det skjøtet for å forklare hvor de her navnene var, og flere ut av dem kjente jeg faktisk ikke.
4:49
Yngve Johansen:
Og så har vi jo da Qvigstad, som jeg holdt på å si
4:52
Yngve Johansen:
har gjort et utrolig arbeid og samlet inn her. Jeg vet ikke. Lille Bærevåken var jo 170
4:59
Yngve Johansen:
navn fra her, og så her må det jo være kanskje et par 3 400 fra Alta kommune som han har samlet inn. Sånn at det det er utrolig jobb han har gjort. Og så er det folketellingene
5:11
Yngve Johansen:
også, for der står det også
5:13
Yngve Johansen:
hvor de bodde. Og ofte står det da også på samisk hvordan hvor
5:17
Yngve Johansen:
det her var. Og så er det de eiendommene som jeg snakket om I sted, altså som var I alle fall før 1875.
5:23
Yngve Johansen:
Og der står det jo også på samisk de eiendommene.
5:26
Yngve Johansen:
Altså, som ofte så var det store utmål I den tiden.
5:29
Yngve Johansen:
Og så er det selvfølgelig informanter
5:31
Yngve Johansen:
der du finner det, altså har muligheter til å, men det finnes også faktisk steder
5:37
Yngve Johansen:
jeg fikk også I Botsjord. Altså, det var vel andre eller tredje generasjon
5:41
Yngve Johansen:
som hadde hørt de navnene her. Gardak blant annet, altså det er sånn reingjerde og sånn at
5:47
Yngve Johansen:
så det finnes faktisk det også I det et prosjekt I I skolttesamiske
5:51
Yngve Johansen:
områder og skolttesamiske brukes ikke mer I Norge, sånn at, men han går da et skritt tilbake og prøver å finne de skolte samiske navnene I neiden-området.
6:02
Yngve Johansen:
Og så er det da også
6:04
Yngve Johansen:
kart. Altså, jeg snakket om gradstauekartene.
6:07
Yngve Johansen:
Der er en del navn og som de ikke har klart å oversette til norsk.
6:11
Yngve Johansen:
Og og selvfølgelig de nyere kartene står det jo mye mer kartene, mye mer. Og så har også Qvigstad gitt ut som om samiske offerplasser.
6:20
Yngve Johansen:
De har ikke plache og offerstein
6:23
Yngve Johansen:
det står det vel. Og der er også en god del.
6:26
Yngve Johansen:
Selvfølgelig litt sånn her jeg har litte grann, men nå har jeg funnet ut hvordan jeg gjør det. Altså
6:31
Yngve Johansen:
de man ønsker jo egentlig ikke oppgi de her offerstedene,
6:36
Yngve Johansen:
altså,
6:37
Yngve Johansen:
men
6:38
Yngve Johansen:
så jeg skriver ikke noe ekstra på dem at de er offerplasser.
6:42
Yngve Johansen:
Og sånn som en Isak Olsen I 18 I 17 15, han fikk jo jobb fra Amtmannen for å registrere de her offerplassene
6:50
Yngve Johansen:
rundt omkring på Varangerhaløya
6:52
Yngve Johansen:
og også sør for Varangerfjorden.
6:55
Yngve Johansen:
Så det finnes en del kilder som man kan gå til, men de mest arbeidskrevende er jo de her skjøtene.
7:03
Lisell D. Bang:
Helt klart. Og når du snakker om skriftlige kilder som kan fortelle om samiske stedsnavn, da tenker jeg på
7:10
Lisell D. Bang:
Thor Frette sitt kartotek. Han var jo en engasjert type som på syttitallet gjorde en del innsamlingsarbeid
7:16
Lisell D. Bang:
og intervjuet folk
7:18
Lisell D. Bang:
både her og der. Samlet inn veldig mange stedsnavn. Har du brukt hans kartotek I ditt arbeid? Nei, det har jeg faktisk ikke gjort, men altså sånn som Næssby så var
7:28
Yngve Johansen:
han Dikkanen, Rantala og Dikkanen, de hadde jobb med det her og de samlet vel innen. Så vi har jo faktisk nesten 3000 samiske stestander I Næssby. Mye på grunn av dem, men også I Næssby var det jo er det jo fremdeles mange som kan samisk og sånn at det som er også som er et lite problem her eller utfordring,
7:47
Yngve Johansen:
altså der det har bodd
7:49
Yngve Johansen:
folk som kan samisk, der er det jo veldig mye lokale samiske navn. Men det er jo dem som forsvinner først og dem som er registrert,
7:57
Yngve Johansen:
dem er ikke ut av de små navnene, altså lille Haugen der, Stein der borte, hvor 20º kanskje gikk og sånn her. Så dem er borte, så
8:06
Yngve Johansen:
så man får mye flere samiske stedsnavn hos informanter som bor på, holdt på å si eller kjenner sitt barndoms
8:13
Yngve Johansen:
eller det området. Så der får man de små lokale navnene.
8:16
Yngve Johansen:
Og og det sånn som jeg bruker nå, netta, sant, der kan du, altså det er ubegrenset hvor mange navn du kan Men på et papirkart kan du jo ikke det. Der der er faktisk
8:27
Yngve Johansen:
en grense.
8:29
Lisell D. Bang:
Omfattende arbeid?
8:31
Yngve Johansen:
Ja,
8:33
Yngve Johansen:
men det er veldig spennende. Ja, man sier at det er når man blir pensjonist at man blir virkelig travel. Kjenner du deg igjen? Ja, men jeg gjør jo mange 2º ting også, men, men det her er virkelig interessant og det jeg har jo en følelse at hvis ikke jeg gjør det nå, så vil veldig, veldig mange navn forsvinne. For det er veldig få ut I de områdene,
8:54
Yngve Johansen:
altså Tana-området vil vi det som man tar nå Tana vil kanskje bare 5 stykker som
9:00
Yngve Johansen:
snakker samisk og alle dem er over 70 år. Også I
9:05
Yngve Johansen:
Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø er det vel ingen som er oppvokst med der som har samisk som morsmål.
9:14
Lisell D. Bang:
Jeg synes også at I den her sammenhengen
9:16
Lisell D. Bang:
så må vi gi litte granne honnør og trekke frem de her kongeskjøttene
9:21
Lisell D. Bang:
som der
9:22
Lisell D. Bang:
finnes det veldig mange stedsnavn, og der har jo Ole David Østli
9:27
Lisell D. Bang:
gjort et arbeid og og
9:29
Lisell D. Bang:
skrevet en del, skrevet en veldig tjukk bok
9:32
Lisell D. Bang:
om de kongekjøtene her I Alta.
9:35
Marit Breie Henriksen:
Og der har jo du Marit vært den samiske ressursen som har vært med og gått igjennom og behandlet de samiske stedsnavn, ganske mange samiske stedsene I den. Mhmm, det er veldig mange. Og og der er det jo også av de her kildene som som YGV trekker fram da. Det er jo det er jo 2 utgivelser av Kvikstad hvor man finner mange av de, altså man kan bruke de til å, å gjennomgå
9:57
Marit Breie Henriksen:
stedsnavn I områdene.
9:59
Marit Breie Henriksen:
Men en annen ting som ligger til grunn for den boka, det er jo den her Landmålerprotokollen
10:04
Marit Breie Henriksen:
I fra, som ble startet på I 1776, mener jeg det var.
10:09
Marit Breie Henriksen:
Og den er jo, den er ukeskrevet ferdig da I 1776, så man har jo en, det er jo en lang rekke dokumenter der. Og der er samiske stedsnavn
10:20
Marit Breie Henriksen:
både på selve boplassen,
10:23
Marit Breie Henriksen:
Altså, mønsteret I den
10:25
Marit Breie Henriksen:
landmoralprotokollen
10:26
Marit Breie Henriksen:
er jo sånn at det står oppført en boplass
10:30
Marit Breie Henriksen:
og hvem den tilhørte da. Og så står det oppført
10:34
Marit Breie Henriksen:
sånne ulike slotttemark som tilhørte den sted den den boplassen. Og da har de navn på de fleste av de her.
10:42
Marit Breie Henriksen:
Og
10:44
Marit Breie Henriksen:
når jeg har jobbet veldig mye med den også før
10:48
Marit Breie Henriksen:
jeg samarbeidet med Ole David om kongeskjøtene.
10:51
Marit Breie Henriksen:
Og det som er veldig spesielt, for eksempel ute I Komagfjorden. Jeg mener det er
10:57
Marit Breie Henriksen:
boplass som har norsk navn,
10:59
Marit Breie Henriksen:
men også den boplassen har samiske navn på de her slottet.
11:04
Marit Breie Henriksen:
Så og det er utrolig masse samiske stedsnavn I et sånt dokument som den protokollen der.
11:11
Lisell D. Bang:
Og det har jo jeg dere har gjort med å gå gjennom det her og kommentere det også gjøre det leselig I de dagene.
11:18
Marit Breie Henriksen:
Det setter vi setter utrolig stor pris på her hos oss vi som jobber med det. Ja, men det er bra. Det er litt pirk det der med å lese de gamle håndskrift og
11:29
Marit Breie Henriksen:
og og av det som Yngve nevnte jo litt I sted om hva de skriver og ikke skriver I de her gamle dokumentene, og jeg fant også noe som jeg syntes var litt
11:39
Marit Breie Henriksen:
artig I den og det,
11:42
Marit Breie Henriksen:
det er det at alle boplassene er jo nevnt med det er en mann som er eier på det. Og så var det ett,
11:49
Marit Breie Henriksen:
1 boplass,
11:51
Marit Breie Henriksen:
og der sto det navnet på mannen da, og så sto det enke. Det var hans enke som eide jorda. Det sto ikke hva hun het, men det sto at hun var han mannen sin enke.
12:01
Marit Breie Henriksen:
Hun var eier av den boplassen.
12:04
Lisell D. Bang:
Alt man kunne finne på å skrive den gang da. Ja, hvordan,
12:09
Lisell D. Bang:
hvordan kommuner er det du har eller du jobber med I dag? Nei, det er jo Varangerhalvøya
12:14
Yngve Johansen:
og da er det veien over Sadovarre eller sand, altså den som går fra Skippagurra over til Varangerbotn som er liksom grensen der. Også er det de kommunene
12:23
Yngve Johansen:
Vadsø, Botsfjord,
12:24
Yngve Johansen:
Berlevåg og den delen av Tana kommune som hører til den da.
12:29
Lisell D. Bang:
Når du ramse opp kommunene nå så kan jeg ikke la være å tenke på at det
12:35
Lisell D. Bang:
Båtsfjord,
12:37
Lisell D. Bang:
Berlevåg, det ikke er sånn uten videre samisk man forbinder med med de kommunene. Man tenker på dem kanskje tror jeg som ganske norsk lurer jeg på I dag. Er det, men du har altså klart å finne ganske mange og det
12:50
Lisell D. Bang:
viser vel til en god samisk tilstedeværelse også I de områdene.
12:54
Yngve Johansen:
Jeg må jo bare sitere, jeg husker ikke hva skoledirektøren
12:57
Yngve Johansen:
het det da I 1930. Altså, de måtte jo rapportere hvor godt det gikk med den her fornorskningen. Så han sa at
13:04
Yngve Johansen:
Berlevåg er en ren norsk kommune.
13:08
Yngve Johansen:
Og jeg har jo intervjuet I forbindelse med den her skole, altså skolehistorien.
13:13
Yngve Johansen:
En kar som var født da I 46 og han startet på skole og kunne ikke et ord norsk når han kom dit, når han kom på skolen.
13:22
Lisell D. Bang:
Jeg synes man legger på seg litt resultater I fornorskningsarbeidet
13:24
Yngve Johansen:
sitt han der. Ja, det var jo det som var målet og egentlig skulle gjøre et godt arbeid der, altså få at alle ble norsktalende.
13:32
Yngve Johansen:
Nei, men sånn som Berlevåg så var det jo enda mange som holdt på å si som kunne samisk, altså
13:38
Yngve Johansen:
jeg fisket jo laks der ute og da og mange av de her, altså det er jo veldig, altså de jobber I primærnæringene og da er jo stedsnavn utrolig viktig. Altså både I fiske,
13:49
Yngve Johansen:
reindrift,
13:51
Yngve Johansen:
jakt og fiske og ikke minst husdyrhold.
13:55
Lisell D. Bang:
Hva hva er det samiske navnet på Berlevåg? Det som ikke er bare som Berlevåg, takk. Ja, det er Bjerlveggi vi bruker som samisk, men Berle er jo også
14:05
Yngve Johansen:
man vet egentlig ikke hva. Det er et ut av de ordene som jeg egentlig ikke vet det kommer fra, for det er også nesten midt på Varangerhalløy som heter Bjærl
14:14
Yngve Johansen:
området, altså det dalen der oppe, sånn at jeg er litt usikker. Båtsfjord
14:20
Lisell D. Bang:
og Vardø for eksempel. Har de noen samiske stedsnavn, altså heter de noe på samisk? Ja,
14:25
Yngve Johansen:
Båtsåvånene, Berlevåg, nei Båtsfjord og
14:28
Lisell D. Bang:
Verka er Vardø og Chatsolo er Vadsø. Ja. Hva hva det betyr? Vet du det?
14:34
Yngve Johansen:
Ja, Båtsåvånene.
14:35
Yngve Johansen:
Antagelig så kommer det ut av
14:38
Yngve Johansen:
den her Basi,
14:41
Yngve Johansen:
altså det er et stort område som heter Basicjerder og som er over der, altså hellig området. Antagelig en gang så har det vært sånn, man kalte det helligfjord, men det blitt over, altså,
14:52
Yngve Johansen:
Slettsnavn lever jo, altså så det forandrer seg etter hvert og alle kan jo kanskje ikke det så godt og da ja da blir det litt
14:59
Lisell D. Bang:
et annet navn etter hvert. Ja, vi gjør jo rett og slett det levende språket heter jo.
15:06
Lisell D. Bang:
Hvor, Ingvild, hvor er det man kan se resultatet av det her arbeidet? Dette er sikkert ikke du som har det hjemme I bokhylla din bare? Nei da, altså det vi jobber jo med, har jo fått midler fra samme ting og FEFO, og FEFO har allerede I dag et kart
15:20
Yngve Johansen:
som de har ute med blant annet Jeg jobber jo med Nesseby også, og der den ligger jo allerede på FEFO siden, og der fant vi omtrent nesten 3000 navn.
15:30
Lisell D. Bang:
Oi,
15:31
Yngve Johansen:
det var Ja, det det er klart og Nesseby er en, holdt på å si er jo forholdsvis levende samisk kommune. Pluss geografien
15:39
Yngve Johansen:
I I på I Varangefjorden er litt sånn der det er at folk har bodd rundt hele fjorden og brukt fjorden også helt opp til Vidda. Sånn at mens Tanafjorden er mye brattere, sånn at det har ikke bodd folk overalt I Tanafjorden. Nei, skjønner.
15:55
Lisell D. Bang:
Marit,
15:57
Lisell D. Bang:
du og ditt arbeid med sjøsamisk dialekt har stedsnavn
16:02
Lisell D. Bang:
spilt noen rolle I din forskning og I ditt arbeid?
16:05
Marit Breie Henriksen:
Ja,
16:06
Marit Breie Henriksen:
det vil jeg jo si at de har, og det er jo
16:10
Marit Breie Henriksen:
en
16:13
Marit Breie Henriksen:
av grunnene til det er jo at stedsnavn
16:15
Marit Breie Henriksen:
er noe som opptar folk.
16:18
Marit Breie Henriksen:
Så når jeg har vært ute og gjort intervjuer for å samle inn dialektmateriale,
16:22
Marit Breie Henriksen:
så er jo stedsnavnet jo et av de mest takknemlige temaene man kan snakke med folk om.
16:29
Marit Breie Henriksen:
Sånn at hvis man ikke holdt på si får I gang en samtale om noen andre ting, så er det I hvert fall sikkert at man kommer I snakk når man begynner å spørre etter stedsnavn, synes jeg da. Det er min erfaring.
16:42
Marit Breie Henriksen:
Og stedsnavn er jo,
16:44
Marit Breie Henriksen:
altså det er faglig veldig interessant også.
16:49
Marit Breie Henriksen:
I tillegg så er det jo
16:51
Marit Breie Henriksen:
veldig mange gamle kilder man kan gå tilbake I og
16:55
Marit Breie Henriksen:
undersøke
16:56
Marit Breie Henriksen:
stedsnavn,
16:57
Marit Breie Henriksen:
hvor man også finner for eksempel sjøsamiske
17:00
Marit Breie Henriksen:
dialekttrekk
17:01
Marit Breie Henriksen:
fra så langt tilbake som som 1700 tallet.
17:06
Marit Breie Henriksen:
Sånn at
17:08
Marit Breie Henriksen:
jeg er veldig opptatt av stedsnavn. Jeg har brukt mye tid på det,
17:13
Marit Breie Henriksen:
og
17:14
Marit Breie Henriksen:
har jo også
17:16
Marit Breie Henriksen:
erfart at det er mye lettere
17:19
Marit Breie Henriksen:
å
17:22
Marit Breie Henriksen:
formidle
17:22
Marit Breie Henriksen:
om stedsnavn
17:24
Marit Breie Henriksen:
enn om sånne her
17:26
Marit Breie Henriksen:
type dialekt-endelser
17:28
Marit Breie Henriksen:
og sånne her mer
17:30
Marit Breie Henriksen:
sånne nerdeteing
17:31
Marit Breie Henriksen:
når man snakker om forskning semner og sånt. Sånn at
17:35
Marit Breie Henriksen:
stedsnavn er både en veldig viktig del av det arbeidet jeg har gjort, men det er også et sånt tilleggsprodukt
17:42
Marit Breie Henriksen:
som gjør at det er lettere å å snakke med folk om forskningsresultat,
17:47
Marit Breie Henriksen:
faktisk.
17:48
Lisell D. Bang:
Stedsnavn engasjerer,
17:49
Lisell D. Bang:
det har vi også erfart her på Lávgu.
17:53
Lisell D. Bang:
Du Yngve, jeg spurte jo Marit her I forrige episode. Hun var med om
17:58
Lisell D. Bang:
hvor av betydning hun tror at stedsnavn har for for et folk og for en kultur. Og da, det er litt sånn svevende spørsmål, men jeg vil gjerne stille deg det samme. Hva, hvilken betydning tror du at
18:12
Lisell D. Bang:
språk og stedsnavn har for, for folk og kulturidentitet
18:17
Lisell D. Bang:
og
18:17
Lisell D. Bang:
lokale?
18:18
Yngve Johansen:
Det
18:21
Yngve Johansen:
er jo sånn at
18:22
Yngve Johansen:
jeg tror det I alle fall at folk som bor der I de områdene der du har stedsnavn, det er jo på en måte deres verden.
18:30
Yngve Johansen:
Altså, da
18:31
Yngve Johansen:
det er både fra fjæra og ut på sjøen og I landet og opp I fjellene og ja,
18:37
Yngve Johansen:
altså det er på en måte deres verden. De kan det her de områdene og
18:42
Yngve Johansen:
sånn som meg også,
18:44
Yngve Johansen:
føler at hjertet liksom,
18:46
Yngve Johansen:
altså det hører liksom til oss da på en måte at det er våres det her her. Det vi har egne navn på masse ut av de her stedsnavnene her. Samiske stedsnavn er jo, jeg vil påstå at de er veldig beskrivende
18:59
Lisell D. Bang:
og har en 1 tett sammenheng med med det området
19:04
Lisell D. Bang:
eller
19:05
Lisell D. Bang:
naturbruken
19:07
Lisell D. Bang:
for eksempel.
19:08
Lisell D. Bang:
Er dere enige? Vil dere fortelle litt om om det?
19:12
Yngve Johansen:
Altså mange av disse stressnavnene er jo veldig beskrevet på de naturområdene,
19:18
Yngve Johansen:
for eksempel og eiwi som da et hode det brukes og ja lepp I og
19:24
Yngve Johansen:
altså hvordan vannet ser ut og altså
19:27
Yngve Johansen:
rappen I auriet eller og
19:30
Yngve Johansen:
bukter og jeg gikk
19:33
Yngve Johansen:
gjennom det, altså I Bærum kommune så var det faktisk 10 forskjellige navntyper
19:38
Yngve Johansen:
fra Dahl, altså utgangspunktet I Dahl. Altså helt fra Lexja, altså som vi kjenner her også fra Sveinelleactja,
19:45
Yngve Johansen:
altså Sennaland. Altså det er jo et område som er veldig vid, ofte en liten dal, men veldig vått område til helt ja skår
19:56
Yngve Johansen:
eller scoret som de sier. Det er bare en bitteliten kløft egentlig.
19:59
Yngve Johansen:
Sånn at det
20:01
Yngve Johansen:
det forteller veldig mye om hvordan det stedet ser ut. Om hvordan man skal man gå I en lekse for eksempel. Det kan jo være multibær der, men det kan også være vanskelig å komme seg over for eksempel.
20:12
Lisell D. Bang:
10 forskjellige ord bare for en type forskjellig type dal. Ja, og det var I Berlevåg kommune. Bare I Berlevåg kommune ja.
20:20
Yngve Johansen:
Det er en ting til som jeg synes er viktig, spesielt I det her sjøsamiske området, det er de her med-ene.
20:26
Yngve Johansen:
Altså der man
20:28
Yngve Johansen:
brukte med, altså
20:31
Yngve Johansen:
sånne merker på land
20:32
Yngve Johansen:
som man og fiskegudene var der ute.
20:36
Yngve Johansen:
Altså sånn at hvis du hadde de med-ene sånn omtrent 90 grader overfor hverandre, så kunne du finne
20:42
Yngve Johansen:
fiskeplassen.
20:44
Yngve Johansen:
Sånn at
20:46
Yngve Johansen:
det var jo veldig viktig og da hadde du jo du måtte jo 2 punkt minimum for å finne det her. Og dem hadde jo ofte I alle fall samiske navn.
20:55
Yngve Johansen:
Og han Pål Nilsen har I Nesseby, han har samlet inn, jeg tror det var over 30 sånne fiskeplasser,
21:01
Yngve Johansen:
altså I Varangefjorden.
21:03
Yngve Johansen:
Og mange av dem hadde
21:05
Yngve Johansen:
2 til 3 navn, forskjellige navn. Det spørs om du var friske fra østsiden eller fra sørsiden, fra nordsiden, inn I bunnen liksom. Så det det er viktig, de her medene.
21:15
Yngve Johansen:
Og vi hadde et annet system igjen, det lille I det området, for det var veldig sånn
21:21
Yngve Johansen:
Sildefjord der. Så hadde vi
21:23
Yngve Johansen:
Racchewant Siste, altså inne I Racchewatna
21:27
Yngve Johansen:
eller
21:27
Yngve Johansen:
alecall.
21:29
Yngve Johansen:
Det er Faugli, det er Sathewellde,
21:32
Yngve Johansen:
det er Jagwellde,
21:33
Yngve Johansen:
Gemarsvellde,
21:34
Yngve Johansen:
Gemarsvellde,
21:36
Yngve Johansen:
Skatten faugli. Altså, det var jo de her gubben satt jo og pratet hvor de hadde sittet de sildgarnene og det her, og hvor de hadde fått de sildgarnene sånt. Så sild har beveget seg jo sånn at det var litt viktig å at man satt sildgarnene
21:48
Yngve Johansen:
der det antagelig var sild.
21:51
Lisell D. Bang:
Selvfølgelig en fordel å gjøre det sånn ja.
21:53
Lisell D. Bang:
Men det vitner jo også bare om hvor viktig
21:56
Lisell D. Bang:
sjøområdene,
21:57
Lisell D. Bang:
vannområdene har vært
21:59
Lisell D. Bang:
I, I kultur og også I språk. Som du sier, veldig med I referansepunktene
22:04
Lisell D. Bang:
på lønn for å finne gode fiskeplasser ute I fjorden. Kjempeviktig.
22:10
Lisell D. Bang:
Marit, har du noe?
22:12
Marit Breie Henriksen:
Ja,
22:13
Marit Breie Henriksen:
jeg hadde litt lyst til å trekke fram det her med at stedsnavn forteller jo, de beskriver jo
22:19
Marit Breie Henriksen:
egenskaper ved landskapet, som Yngve sier, men de kan jo også beskrive det som jeg oppfatter som historiske
22:25
Marit Breie Henriksen:
ting.
22:27
Marit Breie Henriksen:
For eksempel så har jeg jobbet med stedsnavn ute I fjordene her, og der finnes det et sted som heter Guoja Borry.
22:35
Marit Breie Henriksen:
Og det Guoja er jo bjørn, og Borri er en sånn her sånn fjellskrent.
22:41
Marit Breie Henriksen:
Og jeg regner jo med at det må jo vært bjørn der I området siden det finnes et sånt stedsnavn der. Og et annet navn er Chufja Borri.
22:50
Marit Breie Henriksen:
Chufcha
22:51
Marit Breie Henriksen:
eller Chufcha, er jo en tiur.
22:54
Marit Breie Henriksen:
Og det er jo sånt som ikke vi finner her I dag, men jeg regner med at det har vært det, ellers så er det helt meningsløst at et sånt navn skal finne sted. Så så de beskriver jo sånne ting også, de her stedsnavnene.
23:08
Marit Breie Henriksen:
Og så har vi et navn der ute også som heter Iriwi.
23:12
Marit Breie Henriksen:
Og Iriwi er helt konkret, det jo oterhule.
23:15
Marit Breie Henriksen:
Ja, sant, dette har jeg hørt. Sånn at det er sånne ting du kan se av stedsnavn,
23:21
Marit Breie Henriksen:
egentlig.
23:23
Marit Breie Henriksen:
Vi
23:24
Lisell D. Bang:
vi var inne på det her I forrige episode og Marit, men
23:28
Lisell D. Bang:
samiske språk er jo veldig rik og vi har et pågående
23:33
Lisell D. Bang:
stedsnavnsprosjekt
23:34
Lisell D. Bang:
her nå på Lávgu, hvor vi skal samle inn og registrere samiske stedsnavn I Alta.
23:40
Lisell D. Bang:
Og da har det vært veldig artig for meg å jobbe litt med det, og jeg ser jo at
23:46
Lisell D. Bang:
når man skal oversette et samisk stedsnavn til norsk, så trenger man ofte veldig mange ord på norsk for å beskrive det. Nesten en hel setning noen gang for å kunne beskrive fordi det er så
23:57
Lisell D. Bang:
prikket inn på samisk hva det hva det betyr. Men jeg tenker jo at det vitner jo om en veldig
24:04
Lisell D. Bang:
nær tilhørighet
24:06
Lisell D. Bang:
til naturen rundt seg.
24:08
Lisell D. Bang:
At man har brukt og hatt
24:11
Lisell D. Bang:
veldig god kunnskap om det. Tror dere det kan ligge noe I det?
24:15
Yngve Johansen:
Ja, det beskriver jo terrenget og jeg har jo også en teori om at man brukte det kanskje sånn som alpinistene,
24:21
Yngve Johansen:
at du kunne nesten pugge den der hvis du skulle fra ett sted til et annet sted. Så den som fortalte hvor den her skulle gå, han kunne bruke natur benevnelse for det var så presist.
24:32
Yngve Johansen:
Sånn at hvis han memorerte det her, så kunne han faktisk komme seg til den andre siden eller dit han skulle.
24:39
Marit Breie Henriksen:
Mhmm, absolutt.
24:41
Marit Breie Henriksen:
Og
24:42
Marit Breie Henriksen:
fra en tid hvor man ikke hadde kart for eksempel å forholde seg til eller GPS sånn som vi har nå da, så så har det jo vært veldig nyttig å kunne
24:52
Marit Breie Henriksen:
beskrive
24:54
Marit Breie Henriksen:
veien fra A til B så presist som Yngve sier her at
24:58
Marit Breie Henriksen:
at det skal ikke være tvil om hvor du skal gå hen og hvor du kommer fram.
25:03
Lisell D. Bang:
I,
25:05
Lisell D. Bang:
vi vet jo at I kjølvannet av fornorskning
25:07
Lisell D. Bang:
med tap av både språk og kultur så har jo det også påvirket samiske
25:14
Lisell D. Bang:
stedsnavn både
25:17
Lisell D. Bang:
kunnskap om at de stedsnavn finnes og hva de betyr og I det hele tatt plassering og skrivemåte på kartet er veldig mye
25:25
Lisell D. Bang:
forskjellig.
25:26
Lisell D. Bang:
Kan dere, har dere noen tanker eller erfaringer rundt det?
25:32
Lisell D. Bang:
Ja, masse. Ikke
25:34
Lisell D. Bang:
nok til episode, skal du si. Nei,
25:37
Marit Breie Henriksen:
men
25:38
Marit Breie Henriksen:
bare for å ta litt av historien på det da.
25:41
Marit Breie Henriksen:
Det har jo litt bakgrunn I denne
25:45
Marit Breie Henriksen:
stedsnavnslovgivningen
25:46
Marit Breie Henriksen:
også I fra slutten av attenhundretallet
25:49
Marit Breie Henriksen:
og starten av nittenhundretallet.
25:50
Marit Breie Henriksen:
For da sto det faktisk I stedsnavnsloven
25:53
Marit Breie Henriksen:
at
25:55
Marit Breie Henriksen:
navn på
25:56
Marit Breie Henriksen:
utenlandske
25:57
Marit Breie Henriksen:
faktisk kalte dem det. Utenlandske språk, altså samisk da.
26:02
Marit Breie Henriksen:
De ble kalt et utenlandsk språk. De skulle helst oversettes til norsk.
26:07
Marit Breie Henriksen:
Hvis det ikke var mulig, så skulle man oversette I hvert fall den delen som var for eksempel Warifjell
26:13
Marit Breie Henriksen:
eller Jokka elv. Og så skulle man beholde den delen som ikke lot seg oversette.
26:19
Marit Breie Henriksen:
Eller I verste fall så skulle man gjengi et norsk, et eller annet navn, og så sette det samiske navnet under I
26:27
Marit Breie Henriksen:
mindre font og kursiv og kanskje I parentes.
26:31
Marit Breie Henriksen:
Det var, det var måten det ble gjort på, og det har jo ført til at det finnes veldig mange navn som ikke har noen
26:40
Marit Breie Henriksen:
likhet med det opprinnelige navnet, eller bare halvparten er, er bevart,
26:46
Marit Breie Henriksen:
eller at det er oversatt og tilpasset til det ugjenkjennelige,
26:50
Marit Breie Henriksen:
sånn at det,
26:51
Marit Breie Henriksen:
det er på en måte ødelagte
26:53
Marit Breie Henriksen:
stedsnavn.
26:54
Marit Breie Henriksen:
Det er en sånn type
26:58
Marit Breie Henriksen:
jask og datt inn, altså man
27:00
Marit Breie Henriksen:
på en måte man får tid eller man skjuler de her samiske stedsnavnene på et vis.
27:06
Marit Breie Henriksen:
Og det fører jo også til at folk kanskje ikke kan de navnene lenger, eller at de kan bare de forvansker versjoner av navnene. Det er det som er blitt
27:17
Marit Breie Henriksen:
det navnet folk kjenner.
27:19
Lisell D. Bang:
Jeg har hørt at det finnes tilfeller hvor det en plass har hatt et samisk stedsnavn, og så har jo norsk gjort sitt inntog.
27:27
Lisell D. Bang:
Så har det fått et norsk stedsnavn,
27:30
Lisell D. Bang:
et eget
27:31
Lisell D. Bang:
norsk stedsnavn, Og så har det, hva kan man kalle det, blitt lånt tilbake.
27:36
Lisell D. Bang:
Gjorte en ny samisk versjon.
27:39
Lisell D. Bang:
Ja, så det er nesten absolutt det tredje stedsnavnet da, som kanskje ikke har,
27:44
Lisell D. Bang:
sier så veldig mye om det opprinnelige samiske navnet på plassen.
27:48
Yngve Johansen:
Har noen eksempler på det, eksempel. Ja. Vi har i Tanamunningen
27:52
Yngve Johansen:
har vi som opprinnelig het Gveldesolo.
27:56
Yngve Johansen:
Og så de norske hørte vel antagelig, det må jo være gull.
28:00
Yngve Johansen:
Og så ble det gullhold, men I det samiske så er det også kommet, blitt,
28:06
Yngve Johansen:
altså
28:07
Yngve Johansen:
goldholdesodlo,
28:07
Yngve Johansen:
altså gullholmen.
28:09
Yngve Johansen:
Vi har et annet eksempel I Bjørnevatn,
28:12
Yngve Johansen:
altså
28:12
Yngve Johansen:
Bjørnevatn.
28:14
Yngve Johansen:
Det heter på
28:15
Yngve Johansen:
Gogja Jauri.
28:17
Yngve Johansen:
Men Golcha er jo sjørret og dem har trodd Golcha,
28:21
Yngve Johansen:
altså bjørn. Og da ble det bjørnvatn.
28:24
Yngve Johansen:
Så det er litt ja.
28:26
Yngve Johansen:
Og ja sånn at og vi har også rett utenfor der hvor jeg bor så er det et som vi I dag kaller stangenes.
28:33
Yngve Johansen:
Men det var svebby,
28:35
Yngve Johansen:
svebinde I Afrika. Og så ble det oversatt I stang.
28:39
Yngve Johansen:
Altså svebby er en sånn som skistav eller en stav da. Og så ble det oversatt og og det de
28:44
Yngve Johansen:
samene I området det tok til, altså så det ble stangenes.
28:48
Yngve Johansen:
Så det det er en del sånn
28:51
Yngve Johansen:
som min
28:53
Yngve Johansen:
far da han var jo, altså han kunne en samisk utrolig godt. Han var jo god stadinist og så leste jo hos dere og bibel hver søndag.
29:01
Yngve Johansen:
Men
29:02
Yngve Johansen:
han sa liksom når det sto, altså når det står I skriften at det så var det så godtok han det at det skulle være sånn som det sto der.
29:10
Lisell D. Bang:
Så han har veldig stor respekt for skriften som sto. Ja, det blir jo litt sånn opplest og vedtatt med en gang det skrives ned og ser det kanskje på skilt og kart og. Mhmm.
29:20
Lisell D. Bang:
Det det er vel sånn at
29:24
Lisell D. Bang:
I dag så vet man ikke nødvendigvis hva hva alle samiske stedsnavn betyr. De er vel såpass gammel at det ikke alle ord som er I bruk enda.
29:35
Lisell D. Bang:
Har dere kommet over noen sånne samiske stedsnavn som dere også synes er litt, men heller ikke dere forstår. Dere er ganske bevisst på på temaet, men har dere noen eksempler som dere synes er litt sånn,
29:47
Lisell D. Bang:
det her skulle jeg gjerne funnet ut av. Det her har jeg aldri lært meg hva betyr, som dere har kanskje bedt dere litt merke I arbeidet deres. Jeg blir litt sånn nysgjerrig her.
29:56
Yngve Johansen:
Jeg har noen sånne her. For eksempel I Bervoll kommune så er det 3 eller 4 navn som heter Vikke til slutt.
30:02
Yngve Johansen:
Og han godeste, kvavigste han har oversatt det som Vik.
30:06
Yngve Johansen:
Men jeg lurer på fordi at en
30:10
Yngve Johansen:
Gakso,
30:10
Yngve Johansen:
Gakso-vike.
30:12
Yngve Johansen:
Og Gakso er et ord som veldig få samer I dag kan. Altså, er en ulvetispe.
30:17
Yngve Johansen:
Og så hvorfor skulle de et så avansert navn med en vike? Altså, over seg at en kan jo et annet navn, så jeg tror det er et annet
30:26
Yngve Johansen:
navn.
30:27
Yngve Johansen:
Også Berrell har jo også Berrell, sånn som Berle Våk, altså
30:32
Yngve Johansen:
er jo også da er det perle og alt mulig rart, men finner jo det Beirdal faktisk nesten midt på Varangerhalløya
30:38
Yngve Johansen:
I Innlandet
30:39
Yngve Johansen:
også, så det
30:41
Yngve Johansen:
er jeg ikke helt sikker på. Og så er det noe som heter Gaubot.
30:45
Yngve Johansen:
Og det
30:46
Yngve Johansen:
og Gaubot betyr jo egentlig by, og det er oversatt med by. Men det her er jo I områder som er så langt fra by som overhodet mulig, så det må være et annet et eller annet sted som
30:59
Yngve Johansen:
det kommer fra opprinnelig.
31:01
Lisell D. Bang:
Tenker du når du hører med ditt språk øret her, Marit, det han forteller?
31:06
Marit Breie Henriksen:
Det er jo veldig spennende eksempler som han han trekker fram her, og det er jo det
31:12
Marit Breie Henriksen:
er veldig mye forskning som man har
31:15
Marit Breie Henriksen:
som gjenstår på disse stedsnavnene,
31:17
Marit Breie Henriksen:
det må man jo bare si.
31:19
Marit Breie Henriksen:
Jeg har også litt lyst til å nevne noen som jeg synes er veldig spesiell.
31:25
Marit Breie Henriksen:
Yngve nevnte jo det her med, med Vardø, altså Verkatt.
31:29
Marit Breie Henriksen:
Det er jo det finnes flere av de gamle gamle gamle stedsnavnene som er I flertall faktisk.
31:36
Marit Breie Henriksen:
Og Varkat er en av dem. Og så har du Både Kat, altså Bugøy,
31:41
Marit Breie Henriksen:
området der. Og så har du Ichatt,
31:44
Marit Breie Henriksen:
Inge og Rolfsøy,
31:45
Marit Breie Henriksen:
Gude Ichatt og Fagli Ichatt. Det er flertallsstedsnavn
31:49
Marit Breie Henriksen:
som
31:50
Marit Breie Henriksen:
faktisk ikke finnes forklaring på, så vidt jeg vet I alle fall.
31:54
Marit Breie Henriksen:
Og det,
31:56
Marit Breie Henriksen:
det er veldig spennende å tenke på at de har
32:00
Marit Breie Henriksen:
bestått såpass lenge at
32:03
Marit Breie Henriksen:
folk ikke lenger vet hva som er bakgrunnen for dem.
32:08
Marit Breie Henriksen:
Og det at de er I flertall. Altså, jeg kan skjønne at ikke at fordi at det er jo
32:13
Marit Breie Henriksen:
2 eller 2 større øyer, så er det sikkert noen små øyer der. Men, men sånn som Walgatt, hvorfor den er I flertall, for eksempel.
32:21
Marit Breie Henriksen:
Det, det synes jeg er veldig spennende.
32:25
Lisell D. Bang:
Ja,
32:27
Lisell D. Bang:
interessant. Jeg tror jo man noen gang finner ut av de her spørsmålene, eller man må fortsette å gå og lure.
32:34
Marit Breie Henriksen:
Det er jo fint å noe til å gå lure på. Ja, selvfølgelig.
32:42
Lisell D. Bang:
Nå nå sitter vi jo her I Alta,
32:44
Lisell D. Bang:
og her finnes det en del registrerte
32:48
Lisell D. Bang:
samiske stedsnavn,
32:49
Lisell D. Bang:
men alle er kanskje ikke helt klar over,
32:52
Lisell D. Bang:
klar over at de finnes og I det hele tatt hva de betyr.
32:57
Lisell D. Bang:
Og vi har vært inne på litt det her med
33:00
Lisell D. Bang:
ja påvirkninger som norsk og fornorskning
33:03
Lisell D. Bang:
har hatt.
33:05
Lisell D. Bang:
Og spesielt 2 stedsnavn I Alta som jeg tror
33:09
Lisell D. Bang:
mange også utenfor kommunegrensene våre kjenner litt til er hjemmeluft og possekopp.
33:15
Lisell D. Bang:
Og da snur hun meg til deg, Marit.
33:17
Lisell D. Bang:
Har de 2
33:19
Lisell D. Bang:
samiske stedsnavn? Det er jo et svar, et spørsmål jeg vet svaret på selv, mens jeg stiller det uansett.
33:25
Marit Breie Henriksen:
Ja, og de har jo, det er jo samiske stedsnavn,
33:28
Marit Breie Henriksen:
og det man ser jo på de her navnene at det har skjedd akkurat det her som jeg snakket om I sted
33:35
Marit Breie Henriksen:
I forbindelse med den gamle stedsnavnslovgivningen.
33:39
Marit Breie Henriksen:
Og hjemmeluft er jo et sånt typisk eksempel på at man har prøvd å lage norske ord av det. Norsk da I anførselstegn.
33:48
Marit Breie Henriksen:
For det opprinnelige navnet er jo Hjemmelofta
33:51
Marit Breie Henriksen:
eller Hjemmelofta.
33:53
Marit Breie Henriksen:
Og
33:54
Marit Breie Henriksen:
lovet er jo ei 1 vik eller ei bukt.
33:58
Marit Breie Henriksen:
På
33:59
Marit Breie Henriksen:
nord samisk skriftspråk så er det lukter.
34:02
Marit Breie Henriksen:
På sjøsamisk er det lufta.
34:05
Marit Breie Henriksen:
Og det her lufta, det finnes veldig mange eksempler på at det er blitt til luft.
34:09
Marit Breie Henriksen:
Vi har mange luft I Alta, mange plasser som slutter på luft. Ja, og det det er som det her bukter da, det er
34:17
Marit Breie Henriksen:
Og hjemmel det er jo en seilunge,
34:21
Marit Breie Henriksen:
og det er sånn at det har tydeligvis vært en plass hvor det har vært mye seil.
34:26
Marit Breie Henriksen:
Og og bosekopp,
34:27
Marit Breie Henriksen:
det er jo et sånt navn som da har blitt bare
34:31
Marit Breie Henriksen:
laget til noe som kanskje kan ligne på noe norsk. Bossekop er Buossogohpi.
34:37
Marit Breie Henriksen:
Det er kvalbukta.
34:38
Marit Breie Henriksen:
Gohpi er også et ord for bukt,
34:41
Marit Breie Henriksen:
og Buosso er jo en kval.
34:43
Marit Breie Henriksen:
Så det forteller jo om hva slags
34:47
Marit Breie Henriksen:
liv man har hatt I sjøen og fjæra her
34:50
Marit Breie Henriksen:
over lang tid regner jeg med.
34:52
Lisell D. Bang:
Hjemmeluftet
34:53
Lisell D. Bang:
oppkalt etter sæd og bostekopper oppkalt
34:56
Lisell D. Bang:
etter hval. Mhmm. Mhmm.
34:59
Lisell D. Bang:
Ja, nei, man kan jo lure på hva
35:03
Lisell D. Bang:
hvor de her luftveiene er kommet fra, og hvis man ikke forstår samisko
35:07
Lisell D. Bang:
som busser,
35:08
Lisell D. Bang:
hva for en kopp er det for eller?
35:10
Marit Breie Henriksen:
Ja. Men det som også kan skje med sånne her ting, det er jo Jeg har sett en gang for mange år siden I en brosjyre om hjemmeluft,
35:19
Marit Breie Henriksen:
at det var oversatt til engelsk til home air.
35:24
Marit Breie Henriksen:
Og da kommer, da er man riktig ille ute, vil jeg si da.
35:28
Lisell D. Bang:
Nei, huff, det skudd. Nei, men det det blir jo nesten... Man må jo overlire av det, men da ja, da er man
35:36
Marit Breie Henriksen:
langt fra originalen I hvert fall. Ja, og og da kommer man inn på en problemstilling som jeg er litt opptatt av at egentlig så
35:45
Marit Breie Henriksen:
er det ikke helt rett å drive å oversette stedsnavn.
35:49
Marit Breie Henriksen:
Jeg liker ikke å gjøre det egentlig, men jeg kan heller ta å fortelle hva de ulike delene betyr.
35:55
Marit Breie Henriksen:
Men istedenfor å si at hjemmelofta
35:58
Marit Breie Henriksen:
betyr særbukta,
35:59
Marit Breie Henriksen:
så sier jeg heller at hva de der 2 delene betyr for noen ting,
36:03
Marit Breie Henriksen:
istedenfor å begynne å konstruere opp et navn som egentlig ikke finnes.
36:07
Marit Breie Henriksen:
Mhmm,
36:08
Marit Breie Henriksen:
godt poeng.
36:12
Lisell D. Bang:
Jeg ser det,
36:13
Lisell D. Bang:
holdt å si, jeg ser litt rundt meg her I nærområdet.
36:16
Lisell D. Bang:
Nå sitter vi jo som sagt I alt da ikke så veldig langt fra Komsa.
36:20
Lisell D. Bang:
Komsaoppen
36:21
Lisell D. Bang:
og Komsa er jo
36:23
Lisell D. Bang:
stort område her. Mhmm. Er det, har det noe
36:28
Marit Breie Henriksen:
samisk stedsnavn på det? Ja, komsa. Jeg vet ikke, det har jeg aldri helt sett meg inn I hvorfor det kalles komsa på norsk, men på samisk heter det Gorra verri.
36:40
Marit Breie Henriksen:
Og
36:42
Marit Breie Henriksen:
jeg er ikke helt sikker på hva det heller kommer av, men det er I hvert fall et samisk stedsnavn på det fjellet Gårda og er I. Det er noen som mener at den
36:51
Yngve Johansen:
fremste delen, den du har over barnet,
36:53
Yngve Johansen:
det som går, altså den den delen I komsen.
36:57
Lisell D. Bang:
Ja, og da må du nesten fortelle meg hva er en komsa?
37:00
Yngve Johansen:
En komse? Ja, kanskje Marit hadde vært flinkere, men altså det er der du har små barn I, altså de holdt på å si nesten bor der da. Når de ikke skal ut under transport så er de ofte I en sånn her kompse sånn. Mhmm. Ja, det heter Gesta på samisk og det er jo det er jo sånn her slags
37:19
Marit Breie Henriksen:
hva man skal kalle det for.
37:21
Marit Breie Henriksen:
Det er både en mellomting mellom en vugge og en sånn her. Altså, du har barnet inni der, og barnet ligger trygt der og har en sånn her over,
37:30
Marit Breie Henriksen:
altså overbygning overhodet, og du kan
37:33
Marit Breie Henriksen:
en sånn her sånn tøy eller
37:37
Marit Breie Henriksen:
sånn her som du legger over også, at ikke det kommer,
37:40
Marit Breie Henriksen:
at ikke det blåser på barnet eller du får ikke mygg inn der om sommeren eller.
37:45
Lisell D. Bang:
Ja, det er jo en sånn
37:48
Lisell D. Bang:
mobil liten seng som også finnes en celle til. Man kan den rundt seg og
37:52
Lisell D. Bang:
enkelt ta barnet med seg hit og dit.
37:55
Lisell D. Bang:
Ja. Ja.
37:58
Lisell D. Bang:
Et annet stedsnavn som jeg tenker på når vi snakker om I fornorskning,
38:04
Lisell D. Bang:
fornorskningens
38:05
Lisell D. Bang:
ettermæl og alt,
38:07
Lisell D. Bang:
det er
38:08
Lisell D. Bang:
et vann
38:10
Lisell D. Bang:
I Alta kommune, men oppe på Senallandet blir det vel, som heter... På samisk heter det Buollojávri.
38:18
Lisell D. Bang:
Og
38:18
Lisell D. Bang:
og Buollo har jeg forstått betyr knapp.
38:21
Lisell D. Bang:
Mhmm. Yavfri betyr barn. Mhmm. Og når man leser det norsken havner på kartet,
38:27
Lisell D. Bang:
Norgeskartet I dag, så står det Bollevannet.
38:30
Marit Breie Henriksen:
Mhmm.
38:31
Lisell D. Bang:
Så det er jo litt som om hun nesten flire av det, men hun huff da.
38:35
Marit Breie Henriksen:
Ja, ja, men det jeg har vært på Bollevannet eller Buollojávri mange ganger når jeg var yngre og vi brukte å gå på ski dit. Og
38:44
Marit Breie Henriksen:
det er det som har skjedd med navnene, det er akkurat det her med at
38:49
Marit Breie Henriksen:
her har man jo I det tilfellet da tilpasset den første delen og oversatt den andre delen av navnet. Mhmm.
38:58
Marit Breie Henriksen:
Og betydningen blir jo da litt borte fordi at man
39:01
Marit Breie Henriksen:
endrer på
39:03
Marit Breie Henriksen:
på innholdet også, ikke bare på skrivemåten eller på at man tilpasser det.
39:08
Marit Breie Henriksen:
Tilbake
39:09
Yngve Johansen:
til det Marit snakket om I sted, altså de de her
39:13
Yngve Johansen:
lovene som kom da I forhold til
39:15
Yngve Johansen:
til kartene og sånt. Denne
39:19
Yngve Johansen:
jordloven kom jo I 18
39:21
Yngve Johansen:
80 og 70 18 75,
39:24
Yngve Johansen:
Og der var det jo sånn at hvis jorda hadde hatt et samisk navn da tidligere,
39:29
Yngve Johansen:
så skulle kunne man bruke det. Men 18 etter der så skulle det bare være norske navn.
39:35
Yngve Johansen:
Og det
39:36
Yngve Johansen:
jeg har jo sett på blant annet Nesseby og
39:39
Yngve Johansen:
den var jo også litt sånn nesten sånn smårasistisk
39:42
Yngve Johansen:
når dem jeg må ta noen eksempler her. Ja, det var en 1
39:48
Yngve Johansen:
navnet,
39:49
Yngve Johansen:
altså det kalles
39:50
Yngve Johansen:
skal være spritberget på den eiendommen. Og så sto det navnet på vedkommende, det var en dame som er drikkfeldig.
39:58
Yngve Johansen:
Oi da, yes. Ja. Og så var det lenger ute der
40:02
Yngve Johansen:
ute så var det
40:04
Yngve Johansen:
tullingmark.
40:06
Yngve Johansen:
Begrunnelsen på det her var jo at beboerne
40:09
Yngve Johansen:
der er så enfoldige.
40:12
Marit Breie Henriksen:
Ja.
40:13
Yngve Johansen:
Men det også står jo samme I folketellingen,
40:16
Yngve Johansen:
altså det jeg så jeg altså blant annet en fra Cøtecain og sånn, sto jo navnet på han og hvor han kom fra. Han ernærer seg antagelig ved ren tyveri.
40:27
Lisell D. Bang:
Det var veldig mye rart man fant på å skrive I de her
40:30
Marit Breie Henriksen:
skildring og dokumentene før I tiden. Hadde ikke hørt så mye om GDPR,
40:34
Lisell D. Bang:
tror jeg. Nei, det.
40:38
Yngve Johansen:
Men, men det var jo de her gradsteigskartene
40:40
Yngve Johansen:
som på en måte var et sånt fornorskingskart.
40:42
Yngve Johansen:
Altså, Norge skulle altså skulle jo bli et eget land. Altså, den ble dem I 19 0 5. Og da startet man rundt 18 95
40:50
Yngve Johansen:
med de her Gradsteigskartene.
40:53
Yngve Johansen:
Og det var jo,
40:54
Yngve Johansen:
altså den ble jo lagd for handa, og den ble jo startet jo faktisk I Pasvikdalen,
40:59
Yngve Johansen:
altså langt, altså så østover så gikk det nedover Norge etter hvert da. Og og der brukte de jo de her. Altså blant annet Midtsted ble jo ble oversatt direkte til teltnes med små med små bokstaver I parentes. Der sto det lavon I Arka. Men så var det jo også ord som var altså
41:18
Yngve Johansen:
ble oversatt direkte til langvann,
41:20
Yngve Johansen:
altså da ble ikke det norske navnet.
41:23
Yngve Johansen:
Men sånn som Marit sa, hvis det ikke var muligheter å... Sånn som Skaidi,
41:27
Yngve Johansen:
altså Skaidi området mellom 2 vann, altså du får ikke plass på kartet på det der der, så da var det greit at da var det samisk navn. Men så har jo også de gratiskartene
41:36
Yngve Johansen:
har jo, altså de har jo diktet opp en del navn også, sånn som
41:40
Yngve Johansen:
ingen vet om. Jeg har et eksempel fra
41:43
Yngve Johansen:
Berlevåg.
41:44
Yngve Johansen:
Altså, det Fuglivik bukten.
41:47
Yngve Johansen:
Det var det ingen som hadde hørt om, men og den heter egentlig Seidalokta.
41:52
Yngve Johansen:
Seid er jo det samiske ordet for offerstein,
41:55
Yngve Johansen:
mens de norske da hadde oversatt
41:58
Yngve Johansen:
til Seibukta,
42:00
Yngve Johansen:
fisken Seid. Så ja.
42:03
Yngve Johansen:
Og der er faktisk 2 fantastiske
42:05
Yngve Johansen:
seidier der. Det er Ozip Mlaz Beachdy, lille Guds fjell og Akko Edge.
42:11
Yngve Johansen:
Og Akko Edge er så gammel far bestefar
42:14
Yngve Johansen:
eller noe sånt. Det er et fallås som er 7 8 meter, og så er det Akko med en spre eller sånn ja, sprekk. Og I dag du finner faktisk offergave inni der I dag. Ja. Mhmm.
42:28
Lisell D. Bang:
Så bra. Akkurat.
42:30
Lisell D. Bang:
Mhmm.
42:31
Lisell D. Bang:
Jeg tenker det som også er
42:34
Lisell D. Bang:
ganske vanlig her I sjøsamiske områder blant annet, det er at
42:39
Lisell D. Bang:
samme område, samme vann eller samme fjell eller samme nes har
42:45
Lisell D. Bang:
2 navn på samisk kan det hende. Altså de lokale, så dem som man kan kalle da sjøsamene har hatt ett navn. Også er det jo også sommerbeite for eiendeler I de her områdene, de har da kanskje funnet det naturlig å gi et samme sted et annet navn. Det
43:03
Lisell D. Bang:
kan jo kanskje... Jeg vet ikke om alle er klar over det at
43:06
Lisell D. Bang:
hvorfor står det 2 navn på samme barn på kartet, men det
43:10
Lisell D. Bang:
har dere
43:12
Yngve Johansen:
vært mye borti sånne doble navn I deres arbeid? Jeg har ikke vært I Varanger, men jeg har hørt I
43:18
Yngve Johansen:
Porsanger, der skal det være en del, altså akkurat det du nevner, altså det er dobbelt navn.
43:23
Yngve Johansen:
Men jeg kan jo si at jeg har jo I Nesseby det var jo veldig mange dobbelt navn fordi at det var de her
43:29
Yngve Johansen:
myrene og vannet og de her ble brukt av forskjellige, altså noen fra Nisseby og noen fra Gornitakk.
43:35
Yngve Johansen:
Altså, de hadde sine egne navn på det her. Men I det arbeidet som jeg har gjort så har jeg brukt begge 2, så jeg har ikke skilt. Det var jo faktisk navn opptil 3 navn, 3 forskjellige navn også.
43:46
Lisell D. Bang:
Ja.
43:47
Lisell D. Bang:
Nei, men her I alt da lurer jeg på,
43:50
Lisell D. Bang:
Marit, om vi har noen litt sånn doble navn? Jeg mener han har kommet over til på kartet om
43:55
Lisell D. Bang:
det skyldes at reindrifta har rett navn og fastboende har rett navn, det vet jeg ikke, men.
43:59
Marit Breie Henriksen:
Det kan det jo skyldes.
44:02
Marit Breie Henriksen:
Det kan jo også skyldes sånn som sånn som Yngve sier at at folk fra ulike områder har brukt samme sted og at de har hatt
44:10
Marit Breie Henriksen:
hatt ulike
44:12
Marit Breie Henriksen:
benevnelser på det.
44:15
Marit Breie Henriksen:
Det er jo nesten som den her historien,
44:17
Marit Breie Henriksen:
eller hva man skal si, en sånn vits
44:20
Marit Breie Henriksen:
de bruker å si om indre og ytre mogoli og hvor det er hen, altså. Ja, det kommer an på hvilken side du er på liksom.
44:28
Marit Breie Henriksen:
Sånn at det
44:30
Marit Breie Henriksen:
kan jo være sånn at folk har...
44:32
Marit Breie Henriksen:
Når du kommer fra 2 forskjellige kanter til et sted, så ser du jo sted fra 2 ulike perspektiver, ikke sant? Og det kan godt hende at du setter ulike navn på det og da, eller at det har ulik bruk for for de 2 ulike
44:44
Lisell D. Bang:
gruppene eller. Ja, veldig naturlig.
44:47
Yngve Johansen:
Og en ting her er jo selvfølgelig at de her sjøsamiske navnene, altså
44:51
Yngve Johansen:
de er ofte sett fra sjøen. Det var jo sjøen som var absolutt
44:56
Yngve Johansen:
transportårene,
44:56
Yngve Johansen:
ikke de her veiene som etter hvert kom. Altså man så fra sjøen, man brukte jo båt.
45:03
Lisell D. Bang:
Når du sier det der så tenker jeg på
45:07
Lisell D. Bang:
det er noen plasser,
45:09
Lisell D. Bang:
blant annet mener jeg I
45:12
Lisell D. Bang:
i Tana,
45:13
Lisell D. Bang:
hvor det er samme stedsnavn på begge sidene av
45:17
Lisell D. Bang:
elva.
45:18
Lisell D. Bang:
Og det
45:19
Lisell D. Bang:
kan man lure på hvorfor til jeg snakket med noen som sa at, ja, men før I tiden så var jo
45:26
Lisell D. Bang:
elva mer enn transportåret.
45:27
Lisell D. Bang:
Det er ikke de moderne veiene som er kommet.
45:30
Yngve Johansen:
Har har det noe med det å gjøre, tror du? Ja, antagelig, fordi at da var det jo ja for eksempel I Tana der har jo samme navn på begge sider. Så det og
45:39
Yngve Johansen:
folk brukte jo det. Og det er til og med elvaen har samme navn på hver side av elva,
45:44
Yngve Johansen:
hver side av Tanafloden
45:46
Yngve Johansen:
eller Tana elva.
45:48
Lisell D. Bang:
Mhmm.
45:49
Marit Breie Henriksen:
Ja, og du må jo det som du sa I sted, Inge, om om
45:53
Marit Breie Henriksen:
nødvendighet av å gjengi så nøyaktig hvordan du skal bevege deg på et sted, det må jo vært minst like viktig på elva som som på landjorda, for å si det sånn. Det er jo kjempeviktig at du vet hvor det er strøm og hvor det er buktning og hvor det er trygt eller ikke trygt å ferdes på elva.
46:11
Yngve Johansen:
Ja, det er jo sånn, men tannhelva og sikkert også alt elva forandrer jo I årenes løp den her nede. Og I de siste årene så har det altså de siste 40 årene så har det omtrent ikke vært sånn skikkelig ismelting.
46:23
Yngve Johansen:
Så I Tana sant da, altså før der altså på seksti-tallet og sånn så grovde jo nye løp og de kom, altså renset bunnen, de svære iflakene som kom ned og Nå tines det jo bare på sånn at leia blir jo også, holdt på å si flatere og flatere.
46:39
Lisell D. Bang:
Mhmm.
46:41
Yngve Johansen:
Og nye banker kommer til og andre forsvinner. Det var I 19 67
46:46
Yngve Johansen:
var det vel I Tana, en svær øy. Den plukket tyttebær på den øya, og så kom flommen og så tok den hele øya. Nå er med sol da. Nei. Så, men jeg fikk et bilde ut av den fra gamle dager da, så jeg har den. Okay,
46:59
Yngve Johansen:
så du har dokumentert den? Ja da. Den fantes. Ja, den sto faktisk til og med på kartet på norsk kartverk sin, men når du zoomer mer inn så forsvinner den. Okay.
47:10
Lisell D. Bang:
Ja.
47:12
Lisell D. Bang:
Jeg lurer på
47:14
Lisell D. Bang:
igjen tilbake til litt sånne samiske stedsnavn I Alta.
47:19
Lisell D. Bang:
Nå I 2026 så har
47:23
Lisell D. Bang:
så er det 200 års markering for det her kobberverket
47:26
Lisell D. Bang:
I Kfjord som vi har her. Så Kåfjord har jo fått litt fokus, og vi har også hatt et foredrag faktisk I forbindelse med det hvor vi setter så på samene og kobberverket,
47:36
Lisell D. Bang:
for det var jo en del samisk,
47:37
Lisell D. Bang:
samisk sjøsamisk bygd kan man vel påstå at det var før der. Og da lurer jeg på litt sånn på helt sånn tilfeldig Kåfjord,
47:45
Lisell D. Bang:
Marit. Mhmm. Den plassen har det altså et samisk navn. Ja, da, det har et samisk navn.
47:52
Marit Breie Henriksen:
Og det er jo gavvåknet
47:54
Marit Breie Henriksen:
eller gavvåna.
47:56
Marit Breie Henriksen:
Og og det er jo det navnet der er jo en del av en sånn her navneklynge
48:00
Marit Breie Henriksen:
eller en nammegruppe
48:01
Marit Breie Henriksen:
som man kan kalle det for. For du har jo også I, I området der så har du gav Augi.
48:08
Marit Breie Henriksen:
Augi er jo en dal. Og så har du gava Jokka.
48:12
Marit Breie Henriksen:
Gaa Augi Jokka.
48:14
Marit Breie Henriksen:
Og gaven, det er jo en sånn her buktning eller noe sånt, så jeg
48:18
Marit Breie Henriksen:
tror det har å gjøre med at den dalen her, den gave-augi,
48:21
Marit Breie Henriksen:
den bukter seg en del. Og da har du fått gave-augi-jorka,
48:26
Marit Breie Henriksen:
du har fått gave-vogna
48:27
Marit Breie Henriksen:
også.
48:29
Yngve Johansen:
Men jeg har også hørt gaver, det er armkroken,
48:32
Marit Breie Henriksen:
altså. Ja, det er jo armkroken og det, men den ser jo litt sånn ut den den dalen der da. Altså at den har den formen som som
48:40
Marit Breie Henriksen:
altså innsiden av albuen din har på en måte. Mhmm. Interessant.
48:44
Lisell D. Bang:
Mhmm.
48:46
Lisell D. Bang:
Du, er det, Marit, noen 2º samiske stedsnavn her I, eller stedsnavn I Alta som du synes er viktig å trekke frem når vi først er inne på deg?
48:56
Marit Breie Henriksen:
Ja, her er jo mange spennende,
48:59
Marit Breie Henriksen:
spennende
48:59
Marit Breie Henriksen:
navn som man kan trekke fram.
49:02
Marit Breie Henriksen:
Jeg er litt usikker på om det ene navnet der er på Kvalsund siden eller på Altasiden
49:08
Marit Breie Henriksen:
på Senneland, men det er et navn som jeg synes er litt spennende fordi det forteller så mye.
49:13
Marit Breie Henriksen:
Det er Siw jo gin og da, Waggi.
49:17
Marit Breie Henriksen:
Og det er en dal, altså en Waggi
49:20
Marit Breie Henriksen:
som
49:22
Marit Breie Henriksen:
og sier vi jo gay nå dette. Det betyr at når du går gjennom den dalen, så er du på tur dit hvor du kan komme over til seilene.
49:30
Marit Breie Henriksen:
Så det er også et sånn her veldig beskrivende.
49:33
Marit Breie Henriksen:
Det gir en veldig retning for hvor du er på tur hen.
49:37
Marit Breie Henriksen:
Det synes jeg er et spennende navn.
49:42
Marit Breie Henriksen:
Hva mer var det jeg hadde tenkt på? Ja, det er også et navn ute I
49:47
Marit Breie Henriksen:
på Nyvoll
49:49
Marit Breie Henriksen:
som heter Beeselogoen.
49:52
Marit Breie Henriksen:
På norsk heter det Nevvervik.
49:55
Marit Breie Henriksen:
Men Beeselogoen,
49:56
Marit Breie Henriksen:
det er jo en handling du gjør når du flekker nerver av av Bjørka.
50:01
Marit Breie Henriksen:
Og da har du Beeselogoen og du har Beeselogoen Barry også.
50:06
Marit Breie Henriksen:
Og det er også sånne navn som, som forteller om, om aktivitet
50:10
Marit Breie Henriksen:
som har vært vanlig tidligere.
50:12
Marit Breie Henriksen:
Det må jo vært god skog der og fint å finne nerver, for det nerver er jo et viktig
50:17
Marit Breie Henriksen:
materiale.
50:21
Marit Breie Henriksen:
Også har jeg jo et navn som jeg har lyst til å si litt om, som jeg synes er
50:25
Marit Breie Henriksen:
både spennende,
50:26
Marit Breie Henriksen:
men også litt
50:27
Marit Breie Henriksen:
trist at det faktisk finnes på kartet, og det er Rogergata.
50:32
Marit Breie Henriksen:
Ja. Rogergata
50:34
Marit Breie Henriksen:
ligger langt oppi fjellet på oversida,
50:37
Marit Breie Henriksen:
altså på fjellet mellom Komagfjord og Korsfjord. Langt innpå fjellet. Det er overhodet ikke noen gater der.
50:45
Marit Breie Henriksen:
Men, men det er et navn som har stått på kartet lenge,
50:49
Marit Breie Henriksen:
og og det samiske navnet der, det er Roger-garder
50:53
Marit Breie Henriksen:
vet.
50:55
Marit Breie Henriksen:
Og Roger I det er en sånn grop, Men det der er et område med masse groper etter hverandre, sånn at de lager en sånn her sånn kjede av sånne groper.
51:05
Marit Breie Henriksen:
Og jeg er litt usikker på hvorfor det navnet ikke har vært
51:10
Marit Breie Henriksen:
behandlet eller tatt opp til normering på nytt, fordi at det er jo helt klart at det ikke er noen gate der inne på hvor det står Rogergata.
51:19
Lisell D. Bang:
Jeg hadde blitt imponert over å se en gate langt der oppe på på fjellet,
51:23
Lisell D. Bang:
Men
51:24
Lisell D. Bang:
gata datt
51:25
Lisell D. Bang:
mener jeg er
51:27
Lisell D. Bang:
er det der det har vært reingjerde eller reingjerder?
51:32
Marit Breie Henriksen:
Det, altså, gjerdet de
51:35
Marit Breie Henriksen:
kan vært det selvfølgelig
51:36
Marit Breie Henriksen:
I gammel tid, men det kan også bety at, at landskapet
51:40
Marit Breie Henriksen:
der, at det er sånne sånne groper etter hverandre som lager en eller annen form for
51:45
Marit Breie Henriksen:
ikke gjerde, men et et eller annet skille eller et en form for
51:51
Marit Breie Henriksen:
avgrensning
51:52
Marit Breie Henriksen:
eller noe sånt. Det kan det også bety.
51:56
Lisell D. Bang:
Interessant.
52:00
Lisell D. Bang:
Nå når vi begynner å runde av, så
52:03
Lisell D. Bang:
lurer jeg på hvis vi ser litt sånn fremover I I tid. Det pågår jo
52:09
Lisell D. Bang:
Ingvild blant annet er jo I full drift med å samle inn samiske stedsnavn,
52:14
Lisell D. Bang:
men,
52:15
Lisell D. Bang:
men hvis vi ser litt fremover, hva hva må egentlig gjøres nå for at vi faktisk skal klare å ivareta de her samiske stedsnavn overalt?
52:23
Lisell D. Bang:
Eller er jobben gjort eventuelt? Er vi I mål?
52:25
Yngve Johansen:
Nei, altså der folk færre er jo langs veien I dag, sant. Og der hadde jo Veit skilt veldig bra, bra altså de her navnene, altså stedsnavnskiltene,
52:35
Yngve Johansen:
de blå som vi har, at de kunne vært flere rundt omkring så de ble holdt på å si at
52:40
Yngve Johansen:
det stedet heter det. For det om du skriver det nå også på norsk da, men du kan også skrive det da på samisk. For de aller, aller fleste navnene,
52:49
Yngve Johansen:
jeg tror så alle navnene,
52:51
Yngve Johansen:
det vel ja
52:52
Yngve Johansen:
jeg tror ikke det egentlig er egentlig et norsk navn I det hele tatt I Finnmark, sånn I utgangspunktet.
52:58
Yngve Johansen:
Så det finnes navn.
53:00
Lisell D. Bang:
Jeg tenker meg gjennom skiltene vi har her I Alta. Jeg tror ikke jeg har sett så veldig mange hvor det står et samisk stedsnavn på. Jeg tror de aller fleste har sett det er norsk,
53:09
Lisell D. Bang:
ganske norsk.
53:11
Marit Breie Henriksen:
Ja, eller at de har en sånn her form som,
53:15
Marit Breie Henriksen:
som kommer av et samisk stedsnavn?
53:18
Marit Breie Henriksen:
Selvfølgelig.
53:19
Marit Breie Henriksen:
Ja, det som jeg synes jo at det er, det er veldig mye godt arbeid som blir gjort.
53:25
Marit Breie Henriksen:
Men det som, som er veldig viktig synes jeg da, det er jo at man får det skriftlig, man får det på skilt, fordi at det som står på sånn som skriftspråk,
53:33
Marit Breie Henriksen:
det fester seg jo.
53:36
Marit Breie Henriksen:
Men at man da
53:38
Marit Breie Henriksen:
prøver å komme fram til, finne fram til de riktige formene på det samiske navnet, for ellers så vil man få,
53:47
Marit Breie Henriksen:
det vil vokse fram en type navn som ikke er verken det ene eller det andre,
53:52
Marit Breie Henriksen:
ikke sant?
53:54
Marit Breie Henriksen:
Jeg tenker på ett
53:56
Marit Breie Henriksen:
stedsnavn som jeg har sett ute på nyvold, som er Ronegg I veien, for eksempel. Og det
54:03
Marit Breie Henriksen:
det kommer jo av Rona Jeggi,
54:06
Marit Breie Henriksen:
grønne myra.
54:08
Marit Breie Henriksen:
Og så er det blitt Rona Gegi, sannsynligvis
54:11
Marit Breie Henriksen:
fordi at navnet endrer seg når språket har falt bort.
54:16
Marit Breie Henriksen:
Men
54:17
Marit Breie Henriksen:
du vil ikke
54:19
Marit Breie Henriksen:
sånn intuitivt
54:20
Marit Breie Henriksen:
kunne se at Rona Gegi er et samisk navn, men det er heller ikke et norsk navn.
54:25
Marit Breie Henriksen:
Nei, det er jo ikke det. Og da,
54:28
Marit Breie Henriksen:
så derfor synes jeg det er veldig viktig at hvis man skal
54:31
Marit Breie Henriksen:
det ene navnet der, som ikke egentlig er verken samisk eller norsk, så kunne man også hatt
54:37
Marit Breie Henriksen:
det opprinnelige samiske navnet der.
54:40
Marit Breie Henriksen:
Ellers så vet jeg ikke hva som kommer til å skje med de navnene hvis hvis det blir vanlig at man får
54:47
Marit Breie Henriksen:
former på skilt og på kart som egentlig ikke er verken det ene eller det andre.
54:53
Lisell D. Bang:
Når du nevner det beina, så tenker jeg umiddelbart på det som ligger ved siden av det het Storegveien.
55:00
Lisell D. Bang:
Og mer med mitt norske øre tenker jo da at der har det fantes store egg.
55:06
Marit Breie Henriksen:
Ja, det kan man tenke, men det navnet er også et et samisk navn opprinnelig. Det står da jeggi.
55:13
Marit Breie Henriksen:
Og
55:14
Marit Breie Henriksen:
jeg er jo vant til at man også snakker om store egger. Det har jeg også hørt der, men det står av jeggy som er det opprinnelige navnet, og så ei stor myr.
55:23
Lisell D. Bang:
Ja.
55:24
Lisell D. Bang:
Mhmm.
55:27
Lisell D. Bang:
Ja, nei, her er kanskje enda litt
55:30
Lisell D. Bang:
litt mer som må samles inn
55:32
Lisell D. Bang:
blant annet både I Øst-Finnmark og I Vest-Finnmark tror jeg vi kan konkludere med litt feil på kartet som burde rettes opp I. Mhmm.
55:39
Yngve Johansen:
Altså, I dag er det jo ganske mange samiske navn på kartet, altså dem som M7-elleve og de nye kartene her, men det det som er oppdaget der er jo at ja rundt 5 4 5 prosent av de navnene
55:51
Yngve Johansen:
de står greit på samisk, men de er plassert feil. Altså sånn at det må man jo også tenke på når man jobber med stedsnavn. Altså er det der virkelig plassert der? Og nå plasser vet de jo, altså de som kan samiske vet ser jo at det er plassert feil da.
56:06
Lisell D. Bang:
Ja, mhmm.
56:08
Marit Breie Henriksen:
Det er en det er en stor risiko også med det der med at det blir plassert feil.
56:13
Marit Breie Henriksen:
Og
56:15
Marit Breie Henriksen:
jeg tror jo egentlig at det er behov for mye større ressurser både til innsamling og dokumentasjon
56:21
Marit Breie Henriksen:
og
56:22
Marit Breie Henriksen:
og også for tilgjengeliggjøring
56:24
Marit Breie Henriksen:
av stedsnavn.
56:25
Marit Breie Henriksen:
Men det er også bruk for mer ressurser til
56:28
Marit Breie Henriksen:
stedsnavntjenesten,
56:30
Marit Breie Henriksen:
og at de skal kunne få jobbet mer grundig med normering
56:34
Marit Breie Henriksen:
enn det de kanskje har ressurser til I dag.
56:37
Marit Breie Henriksen:
Sametinget sin samisk stedsnantjeneste?
56:39
Marit Breie Henriksen:
Ja, både dem og og det som For dem
56:43
Marit Breie Henriksen:
samarbeider jo med kartverket igjen, ikke sant, og at det trengs enda større ressurser tror jeg enn det man har I dag til det.
56:51
Lisell D. Bang:
Har dere begge et yndlingsstedsnavn
56:55
Lisell D. Bang:
hver? Det synes jeg er litt sånn artig,
56:58
Lisell D. Bang:
artig spørsmål å avrunde med her. Dere som er fagfolk, har dere, er det et dere har lagt elsk på?
57:05
Yngve Johansen:
Jeg har jo veldig mange egentlig. Men
57:10
Yngve Johansen:
vi kan jo
57:11
Yngve Johansen:
Nesiby for eksempel Lesse Alemiriika.
57:15
Yngve Johansen:
Lesse er jo et navn da, og Alemiriika
57:18
Yngve Johansen:
er himmelrik.
57:19
Yngve Johansen:
Og det var jo kameratene hans, for han brukte å treffe en dame I Lesse Alemiriika.
57:25
Yngve Johansen:
Og så så ble det sånn da. Og så, men de samiske navnene er veldig, altså veldig sånn direkte, altså
57:32
Yngve Johansen:
gåsa, for eksempel gåsa og copy er altså det er dårlig lukt der, altså det da luktesansen som er brukt og lotja,
57:40
Yngve Johansen:
altså
57:41
Yngve Johansen:
sånn løs avføring.
57:43
Yngve Johansen:
Lortja back, altså på Fuglefjell for eksempel.
57:46
Marit Breie Henriksen:
Ja, jeg vet ikke. Jeg har vel sagt litt om de her navnene som jeg synes er veldig,
57:52
Marit Breie Henriksen:
veldig fine, sånn som det her med Beceloggon
57:55
Marit Breie Henriksen:
og de her.
57:57
Marit Breie Henriksen:
Men kanskje fortsette I litt den der samme linja som Yngve da. Jeg har hørt om et navn som... Jeg har aldri vært der selv, men det er et et stryk I en elv som heter Buksa Lortien Guaika.
58:11
Marit Breie Henriksen:
Og det er altså et stryk som var så ille at man gjorde I buksa når man ga ned.
58:18
Marit Breie Henriksen:
Og det synes jeg er litt morsomt da at man kan kalle det for. Det er jo alarmerende nok så det Mhmm.
58:25
Lisell D. Bang:
Skikkelig advarsel til deg før du gir deg utpå.
58:29
Lisell D. Bang:
Ja, det er artig med stedsnavn.
58:31
Marit Breie Henriksen:
Ja, og stedsnavn kan fortelle litt av hvert. Ja, det kan, tydeligvis kan det det.
58:36
Lisell D. Bang:
Altså, tiden flyr I godt selskap,
58:39
Lisell D. Bang:
sier meg. Jeg synes det var en kjempeartig
58:41
Lisell D. Bang:
samtale,
58:43
Lisell D. Bang:
Marit og Yngve. Ollu giitu.
58:45
Marit Breie Henriksen:
Ja, leage buorre.
58:47
Lisell D. Bang:
Tusen takk til deg også som hørte på I dag. Hør mer I neste episode av Mearrasáhka.
58:55
Lisell D. Bang:
Mii gulahallat.