Mearrasáhka – Podkast
Etter ett og et halvt år med Sjøsamisk uke har vi lært mye, fått til mye, og ser at det fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi er motiverte til å fortsatt bidra i arbeidet for sjøsamisk språk, kultur og historie, og ser muligheten for å gjøre dette via flere ulike kanaler. Derfor utvider vi nå tilbudet vårt, og starter opp med podkast.
Podkasten heter Mearrasáhka, og har som formål å fremme sjøsamisk språk, kultur og historie, og på denne måten styrke sjøsamisk identitet. Prosjektleder og vert er Lisell D. Bang. Hver episode tar for seg et tema, hvor en – to gjester intervjues. Episodene lastes opp omtrent annenhver uke gjennom siste halvdel av 2026.
Podkasten er også tilgjengelig på:
- Spotify:
https://open.spotify.com/show/033tcTj9jspPvKkRtp7uze - Youtube:
https://youtube.com/@lavgu_lavgu?si=z_XzQx6ZW-UceGYm
Utvikling av nettsidene og inkorporering av AI-transkribering er utført av Vitikka.
Prosjektet er realisert takket være følgende bidragsytere:
Episoder
Eva Josefsen – Fornorskning og forsoning i sjøsamiske områder
Kysten av Vest-Finnmark er blant områdene som har blitt utsatt for særlig hard fornorskning. Eva Josefsen forteller om fornorskningsprosessen og konsekvenser av den. Hva skal til for å oppnå forsoning?
0:18
Lisell Bang:
Bures ja bures boahtin.
0:20
Lisell Bang:
Hei og velkommen til en ny episode av Mearrasáhka.
0:25
Lisell Bang:
Jeg heter Lisell Bang og jeg sitter her I dag med en ny gjest.
0:30
Lisell Bang:
Dagens gjest er ikke bare statsviter,
0:32
Lisell Bang:
hun er også en PhD I statsvitenskap trygt I lomma og er I dag professor I samfunnsvitenskap ved UIT I Alta.
0:40
Lisell Bang:
Hun har også vært
0:42
Lisell Bang:
gjort mye opp I januar, men blant annet ledet et forskningsprosjekt
0:45
Lisell Bang:
I tilknytning til arbeidet til Sannhets- og forskningskommisjonen.
0:50
Lisell Bang:
Hei, velkommen Eva Josefsen. Takk.
0:53
Lisell Bang:
Så veldig artig at du kunne bli med I den her podkast episoden.
0:58
Lisell Bang:
Du har altså
1:01
Lisell Bang:
tatt en doktorgrad I statsvitenskap. Kan du fortelle littegranne om den? Hva den handler om?
1:06
Eva Josefsen:
Ja, ja, det kan jeg gjøre. Det
1:11
Eva Josefsen:
var 3 artikler, så skrev jeg deg en rammetekst.
1:14
Eva Josefsen:
Og ut ifra de 3 artiklene så
1:17
Eva Josefsen:
utviklet jeg et perspektiv
1:19
Eva Josefsen:
på same politikkens møte
1:22
Eva Josefsen:
med
1:24
Eva Josefsen:
staten eller offentligheten.
1:26
Eva Josefsen:
Ikke bare staten, men også på fylkesnivå,
1:29
Eva Josefsen:
kommunenivå
1:30
Eva Josefsen:
og ellers.
1:32
Eva Josefsen:
Så jeg utviklet et perspektiv
1:35
Eva Josefsen:
fordi
1:36
Eva Josefsen:
eller hva jeg skal si,
1:38
Eva Josefsen:
I denne perioden hvor jeg gjorde doktorgraden,
1:40
Eva Josefsen:
og det var jo da
1:42
Eva Josefsen:
rundt Finnmarkslovstiden
1:44
Eva Josefsen:
for eksempel I 2005.
1:47
Eva Josefsen:
Det var mye debatter rundt samme politikk, og det var ganske mange
1:53
Eva Josefsen:
blant annet
1:55
Eva Josefsen:
snakket om at samene ønsket å etablere en egen samestatt.
1:59
Eva Josefsen:
Så det perspektivet jeg har utviklet, den
2:04
Eva Josefsen:
tar
2:07
Eva Josefsen:
vise
2:09
Eva Josefsen:
at samepolitikken,
2:11
Eva Josefsen:
same politikarar og samiske organisasjonar
2:14
Eva Josefsen:
ikke har
2:16
Eva Josefsen:
hatt noe mål om
2:18
Eva Josefsen:
å etablere en samestat eller å bryte ut av staten,
2:23
Eva Josefsen:
men tvert om bryte inn I staten. Ok. Breaking
2:27
Eva Josefsen:
in, som jeg kalte det på engelsk.
2:30
Eva Josefsen:
Så det betydde
2:31
Eva Josefsen:
at
2:36
Eva Josefsen:
Samepolitikken
2:37
Eva Josefsen:
og samiske organisasjoner
2:38
Eva Josefsen:
og samer gikk fra å være
2:41
Eva Josefsen:
på et vis usynlig I det offentlige systemet. Man var ikke til stede. Det var ingen rettigheter.
2:48
Eva Josefsen:
Alt foregikk på norsk, alt var på norske premisser.
2:54
Eva Josefsen:
Det kjenner man igjen fra
2:58
Eva Josefsen:
1170,
2:59
Eva Josefsen:
eller frem til 1070,
3:01
Eva Josefsen:
for da
3:02
Eva Josefsen:
omtalte sentrale politikere Norge som en flerkulturell stat. Før det sa man at Norge var en homgen stat,
3:09
Eva Josefsen:
men det var jo ikke det.
3:11
Eva Josefsen:
De var jo her vi som var samer også den gangen.
3:15
Eva Josefsen:
Så poenget
3:16
Eva Josefsen:
er at det som har skjedd, eller det som samepolitikken,
3:20
Eva Josefsen:
samepolitikere
3:21
Eva Josefsen:
og samiske organisasjoner har gjort, de har ganske målretta søkt til å bryte seg inn I staten.
3:26
Eva Josefsen:
De bryter seg inn I den forstand at de har krevd at staten skal gi dem plass, altså skal gi samme plass I staten.
3:35
Eva Josefsen:
Og det går både på
3:38
Eva Josefsen:
samisk opplæring,
3:39
Eva Josefsen:
eller grunnskoleopplæring,
3:41
Eva Josefsen:
også på samisk som opplæringsspråk.
3:43
Eva Josefsen:
Det går på samiske barnehager,
3:46
Eva Josefsen:
barnevernsloven
3:47
Eva Josefsen:
har man nå fått inn en paragraf om
3:50
Eva Josefsen:
samiske barns rettigheter.
3:52
Eva Josefsen:
Det har selvfølgelig også gått på landrettigheter,
3:54
Eva Josefsen:
sånn som Alta-saken
3:55
Eva Josefsen:
var en del av,
3:57
Eva Josefsen:
og også få på plass det her
4:00
Eva Josefsen:
juridiske
4:01
Eva Josefsen:
knyttet til blant annet internasjonale
4:04
Eva Josefsen:
menneskerettigheter og folkretter for eksempel. Ja,
4:07
Lisell Bang:
spennende.
4:09
Lisell Bang:
Du,
4:11
Lisell Bang:
hva er de forskningsprosjektene
4:12
Lisell Bang:
dine siden den dokkorgraden din har handlet om? Du har jo forsket på litt forskjellig siden deg også?
4:18
Eva Josefsen:
Ja ja, har I grunnen gjort det her. Jeg har forsket på litt littegrann forskjellig. Jeg har blant annet ledet
4:25
Eva Josefsen:
et forskningsprosjekt
4:27
Eva Josefsen:
som heter, som kort navn, Trucom.
4:31
Eva Josefsen:
Der
4:33
Eva Josefsen:
forsker vi på
4:36
Eva Josefsen:
Sannhets- og forsoningskommisjon
4:38
Eva Josefsen:
sitt arbeid,
4:39
Eva Josefsen:
sett utenfra.
4:40
Eva Josefsen:
Vi
4:41
Eva Josefsen:
var på en måte litt hale på det de holdt på med, uten at de leverte noe til oss, eller at de la noen premisser på vår forskning.
4:52
Eva Josefsen:
Det var ikke slik at vi var en del av Sannhets- og forsoningskommisjonens
4:56
Eva Josefsen:
arbeid.
4:57
Eva Josefsen:
Men vi
4:58
Eva Josefsen:
ganske
5:02
Eva Josefsen:
mange ut av de åpne møtene som kommisjonen hadde.
5:05
Eva Josefsen:
Vi intervjuet representanter fra organisasjoner og institusjoner som var I kontakt med kommisjonen.
5:11
Eva Josefsen:
Vi
5:12
Eva Josefsen:
fulgte media,
5:14
Eva Josefsen:
det er et stort mediemateriale.
5:16
Eva Josefsen:
Vi hadde
5:17
Eva Josefsen:
spørreundersøkelser
5:18
Eva Josefsen:
blant majoritetsbefolkningen
5:21
Eva Josefsen:
5 ganger I 5 runder, så vi fikk
5:25
Eva Josefsen:
samlet et ganske omfattende
5:27
Eva Josefsen:
kvantitativt
5:28
Eva Josefsen:
materiale.
5:30
Eva Josefsen:
Vi hadde også tilgang til journalen,
5:32
Eva Josefsen:
vi hadde oversikt over hva som kom inn og ut, og så videre.
5:36
Eva Josefsen:
Masse, masse. Og så gikk vi selvfølgelig etterpå da, når rapporten kom,
5:41
Eva Josefsen:
så gikk vi og
5:43
Eva Josefsen:
gjorde
5:44
Eva Josefsen:
analyse av rapporten også.
5:47
Lisell Bang:
Da begynner vi å nærme oss temaet for dagens episode her og det er jo fornorskning og forsoning I sjøsamiske områder. Så det her har du jo en god del kunnskap om å lede gjennom din forskning, men jeg tenker jo også tilhørere tidligere områder, du er jo selv fra alt da. Ja, rasbotten
6:06
Eva Josefsen:
Hvis det er viktig å presisere. Ok det, men ja,
6:09
Lisell Bang:
ok ja.
6:11
Eva Josefsen:
Rafsbotn i Alta. Ja, Reaššvuotna. Ja, riktig.
6:17
Lisell Bang:
Jeg
6:19
Lisell Bang:
har et spørsmål til deg før vi går helt
6:22
Lisell Bang:
inn på dypet her. Hva er fornorskning?
6:27
Eva Josefsen:
Ja, det er jo et ganske stort spørsmål.
6:31
Eva Josefsen:
Det kan både Altså, nå lærte jeg meg litt på på Sanhets- og forsoningskommisjon
6:36
Eva Josefsen:
sin rapport,
6:37
Eva Josefsen:
hvor de både sa at
6:40
Eva Josefsen:
fornorskning
6:41
Eva Josefsen:
kunne være
6:45
Eva Josefsen:
en prosess,
6:48
Eva Josefsen:
som er noe pågående,
6:49
Eva Josefsen:
men også et resultat.
6:51
Eva Josefsen:
Det var den ene måten å se det på,
6:54
Eva Josefsen:
den dikotomien mellom prosesser og
6:58
Eva Josefsen:
resultat.
6:59
Eva Josefsen:
Jeg kan ikke kalle det dikotomi, men det er 2 ulike måter å se det på. Det er
7:05
Eva Josefsen:
noe oppnår
7:06
Eva Josefsen:
eller så er det noe som skjer. Det er andre perspektiver som jeg har lyst til å trekke frem,
7:12
Eva Josefsen:
som jeg synes er ganske
7:15
Eva Josefsen:
Det sier ganske mye om
7:18
Eva Josefsen:
fornorskning
7:20
Eva Josefsen:
som
7:21
Eva Josefsen:
begrep. Det er
7:22
Eva Josefsen:
sånn som kommisjonen sier,
7:24
Eva Josefsen:
fornorskning,
7:25
Eva Josefsen:
de sier at det er det samme som assimulering.
7:29
Eva Josefsen:
Asimulering er et faglig begrep. Men
7:32
Eva Josefsen:
det som ligger I assimuleringsbegrepet
7:34
Eva Josefsen:
er at
7:37
Eva Josefsen:
gruppene som assimuleres,
7:39
Eva Josefsen:
er språklig
7:41
Eva Josefsen:
og kulturelt.
7:42
Eva Josefsen:
Det er språk og kultur som er I fokus når man snakker om assimulering.
7:48
Eva Josefsen:
Når man snakker om fornorsking som assimulering,
7:51
Eva Josefsen:
så er det språk og kultur som det er fokus på. Det
7:54
Eva Josefsen:
er den ene måten de
7:56
Eva Josefsen:
omtaler
7:57
Eva Josefsen:
fornorskingsbegrepet
7:58
Eva Josefsen:
på. Det andre er,
8:01
Eva Josefsen:
og det står litt lenger ute I rapporten, det andre er hvor de sier at fornorsking,
8:06
Eva Josefsen:
og de kobler den også mot rettigheter,
8:09
Eva Josefsen:
men fornorskning er todelt sider.
8:12
Eva Josefsen:
På den ene siden er det språk og kultur,
8:15
Eva Josefsen:
og språk og kultur sider er felles for samer og kvener,
8:20
Eva Josefsen:
men ikke identiske.
8:21
Eva Josefsen:
Ok. Så der er en forskjell allerede,
8:24
Eva Josefsen:
uten at kommisjonen
8:27
Eva Josefsen:
utdyper dem, eller sier noe om hva det er som er forskjellen her.
8:31
Eva Josefsen:
Rapporten bærer heller ikke preg av
8:35
Eva Josefsen:
at de trekker opp de forskjellene I
8:38
Eva Josefsen:
språk og kultur, hva det innebærer for samer og kvener. Men det er I alle fall en felles kategori,
8:44
Eva Josefsen:
men den er ikke identisk. Det er den ene,
8:48
Eva Josefsen:
og den andre er land og vann.
8:52
Eva Josefsen:
Fornorskningen også
8:54
Eva Josefsen:
har hatt en land- og vanndimensjon. Og rettigheter til å eie land? Eiendomsrettigheter
8:59
Eva Josefsen:
og bruksrettigheter.
9:00
Eva Josefsen:
Og
9:02
Eva Josefsen:
den sier kommisjonen at den kategorien er forbeholdt
9:06
Eva Josefsen:
Sånn at
9:11
Eva Josefsen:
Det som er litt utfordringen med denne her er at de utdyper deg ikke, de går ikke inn og er eksplisitte I forhold til den måten å snakke om
9:21
Eva Josefsen:
om fornorskning på.
9:23
Eva Josefsen:
Ja.
9:24
Lisell Bang:
Men
9:26
Lisell Bang:
fornorskningen tenker du, det er tilknyttet både språk og kultur og rettigheter til land og vann altså her er flere dimensjoner I for norsk ting. Ja, absolutt. Saken er jo at altså
9:36
Eva Josefsen:
samiske
9:38
Eva Josefsen:
språk og kulturrettigheter
9:40
Eva Josefsen:
og samiske landrettigheter,
9:42
Eva Josefsen:
de er de de kan du egentlig ikke skille fra hverandre.
9:48
Eva Josefsen:
Forklaringen på det, altså det er en grunn til at samene er definert som et folk,
9:55
Eva Josefsen:
det er fordi man har denne landtilknytningen,
9:59
Eva Josefsen:
Mens disse nasjonale minoritetene
10:01
Eva Josefsen:
er befolkningsgrupper
10:03
Eva Josefsen:
og
10:05
Eva Josefsen:
har
10:06
Eva Josefsen:
språk- og kulturrettigheter.
10:08
Eva Josefsen:
Og denne
10:10
Eva Josefsen:
landtilknytningen
10:12
Eva Josefsen:
den skriver seg jo fra før
10:15
Eva Josefsen:
statens grense ble trukket.
10:17
Eva Josefsen:
Så du kan gå tilbake igjen til
10:21
Eva Josefsen:
1151
10:22
Eva Josefsen:
med Lappekodisillen,
10:25
Eva Josefsen:
det vil si grensetrekningen
10:27
Eva Josefsen:
mellom Norge og Danmark på den ene siden, Sverige og Finland på den andre siden.
10:31
Eva Josefsen:
Og I den avtalen,
10:34
Eva Josefsen:
og det var en avtale, der lå det med en, altså til den grenset traktaten, så lå det med denne Lappekodisillen.
10:41
Eva Josefsen:
Den var
10:43
Eva Josefsen:
altså
10:44
Eva Josefsen:
et vedlegg som
10:46
Eva Josefsen:
hadde samme status som
10:49
Eva Josefsen:
grensetraaktaten.
10:53
Eva Josefsen:
Den kodisillen
10:54
Eva Josefsen:
tok da samiske rettigheter særskilt for seg. Ok.
11:00
Eva Josefsen:
Det
11:05
Eva Josefsen:
var samenes
11:06
Eva Josefsen:
rettigheter som skulle sikres gjennom den,
11:09
Eva Josefsen:
og også
11:11
Eva Josefsen:
det som grensekommissær
11:13
Eva Josefsen:
Schnitler kalte for den samiske nasjon.
11:17
Lisell Bang:
Ok,
11:18
Lisell Bang:
ja.
11:20
Lisell Bang:
Jeg tenker,
11:22
Lisell Bang:
hvis jeg prøver å ta det littegrann fra begynnelsen og gå noen år tilbake I tid. Hvor langt tilbake I tid må vi gå før vi ser det som man kanskje kan kalle en start på fornorskning I de her områdene I Alta I Vest-Finnmark?
11:37
Eva Josefsen:
Ja,
11:38
Eva Josefsen:
og sånn generelt
11:40
Eva Josefsen:
så generelt så sier man vel at midten av 1850-tallet
11:44
Eva Josefsen:
startet den formelle fornorskningspolitikken.
11:49
Eva Josefsen:
Nå er jeg statsviter, jeg er ikke historiker, så nå trampet jeg litt inn I historikere hans, sitt faglige bedd.
11:57
Eva Josefsen:
Siden jeg er statsviter, så jeg kunne nok om dette også, for I det hele tatt skal jeg forstå dagens politikk som jeg kunne forstå historien.
12:05
Eva Josefsen:
Så I 1148
12:06
Eva Josefsen:
så var det en stortingsmelding av en odelstingsproposisjon,
12:10
Eva Josefsen:
og dette er jo da 1140 års, faktisk snart 200 år siden, 101
12:14
Eva Josefsen:
eller annet. Ja, ikke sant, 170 år siden eller et eller annet sånt.
12:19
Eva Josefsen:
Da behandlet
12:20
Eva Josefsen:
Stortinget en odestingsproposisjon,
12:25
Eva Josefsen:
og hvor man blant annet altså dette med
12:28
Eva Josefsen:
Man behandlet både
12:31
Eva Josefsen:
samisk
12:32
Eva Josefsen:
eiendomsrett,
12:33
Eva Josefsen:
og hvor man da
12:34
Eva Josefsen:
hevdet
12:36
Eva Josefsen:
at
12:38
Eva Josefsen:
Altså at Finnmark
12:41
Eva Josefsen:
hadde vært kongens
12:43
Eva Josefsen:
siden,
12:44
Eva Josefsen:
ja,
12:46
Eva Josefsen:
før historisk tid omtrent.
12:48
Eva Josefsen:
Ja, så det var den logikken som lå under.
12:52
Eva Josefsen:
Da
12:53
Eva Josefsen:
skjedde det en endring fra Lappekodisillen,
12:56
Eva Josefsen:
for I Lappekodisillen anerkjente
12:58
Eva Josefsen:
man samiske landrettigheter,
13:01
Eva Josefsen:
man sa jo også at
13:03
Eva Josefsen:
Han Schnitler,
13:05
Eva Josefsen:
som da var grensekommissær,
13:07
Eva Josefsen:
han skrev jo da I forbindelse med denne Lappekodisillen
13:11
Eva Josefsen:
at
13:12
Eva Josefsen:
den samiske nasjon har I eldgamle tider
13:15
Eva Josefsen:
vært et fritt folk inn til naboene.
13:18
Eva Josefsen:
De norske, svenske og nord-gorovske
13:20
Eva Josefsen:
russer hadde tvunget dem til å være skatteskyldige.
13:26
Eva Josefsen:
Så der anerkjente man samiske landrettigheter.
13:29
Eva Josefsen:
Men I 1148
13:31
Eva Josefsen:
så skjedde det en endring, både når det gjaldt landrettigheter og det man kan, altså annerkjenning av at også samer kunne eiendomsrett,
13:38
Eva Josefsen:
og også det her med språk og kultur.
13:41
Eva Josefsen:
Og da var det skolepolitikken
13:43
Eva Josefsen:
også,
13:45
Eva Josefsen:
også
13:46
Eva Josefsen:
den den spede begynnelse på denne for når Altså skolepolitikken som et verktøy I fornorskningen.
13:53
Lisell Bang:
Ja.
13:54
Lisell Bang:
Har
13:55
Lisell Bang:
fornorskingspolitikken
13:56
Lisell Bang:
sett ganske like ut
13:59
Lisell Bang:
gjennom årene, eller har det det vært noen endringer?
14:03
Eva Josefsen:
Ja, som sagt, det startet jo I 1148,
14:06
Eva Josefsen:
og så fortsetter det jo da
14:09
Eva Josefsen:
videre fremover,
14:10
Eva Josefsen:
I 1183,
14:11
Eva Josefsen:
var det
14:12
Eva Josefsen:
felles lapperoven som den het, hvor det her med reindriftsretten
14:16
Eva Josefsen:
og tollbruk
14:17
Eva Josefsen:
ble kommet inn.
14:21
Eva Josefsen:
I og at staten hevdes
14:23
Eva Josefsen:
å en eiendomsrett,
14:25
Eva Josefsen:
så var det slik at
14:29
Eva Josefsen:
bruken som hadde vært der I mange 100 år, den ble plutselig bare tålte. Det betydde at man fikk lov til å bruke disse
14:37
Eva Josefsen:
I
14:37
Eva Josefsen:
gåseøyne
14:40
Eva Josefsen:
så lenge staten
14:42
Eva Josefsen:
ville disponere, trengte å disponere dem til noe annet, eller gjorde noen saltedel.
14:49
Lisell Bang:
Da ble det plutselig en tillatelse fra
14:52
Lisell Bang:
staten til å bruke de områdene på en Ja, og
14:55
Eva Josefsen:
hvis staten mente at nå trengte vi det her til noe annet eller nå trengte vi selger vi områder,
15:02
Eva Josefsen:
ja så gjorde de det. Og da var
15:05
Eva Josefsen:
det sånn at da var det ikke noe reindriftsretter
15:07
Eva Josefsen:
for eksempel. Det
15:10
Eva Josefsen:
var jo noe også som
15:13
Eva Josefsen:
fastboende opplevde I Finnmark og I Nord-Troms,
15:19
Eva Josefsen:
hvor for eksempel Ivar Bjørklun, avdøde Ivar Bjørklun I sin bok
15:25
Eva Josefsen:
fra Kvænangen
15:26
Eva Josefsen:
forteller om et område.
15:29
Eva Josefsen:
Og det her var
15:31
Eva Josefsen:
hva var det? Det var altså rundt
15:34
Eva Josefsen:
ja andre halvdel av 1800-tallet. Da
15:38
Eva Josefsen:
forteller han om et område hvor hvor de her lokale samene hadde da hentet ut Sennagress.
15:44
Eva Josefsen:
Sennagress
15:45
Eva Josefsen:
var
15:46
Eva Josefsen:
jo helt essensielt fordi det handlet om at hadde du ikke Sennagress,
15:51
Eva Josefsen:
så hadde du egentlig ikke fottøy. Nei. Nei. Og det er akkurat som å ta skoene fra oss. Det som skjedde var at det var et senagressområde
15:58
Eva Josefsen:
der som veldig mange hentet ut den ressursen fra. Også plutselig ble det området satt til en mann sørfra,
16:05
Eva Josefsen:
som da nektet dem å bruke det området og det kom jo selvfølgelig til konflikter.
16:11
Eva Josefsen:
Så de her menneskene I Kvænangen, de skrev jo da brev til annet mann, det var 101
16:17
Eva Josefsen:
stykker som da
16:19
Eva Josefsen:
signerte det her. Ja,
16:22
Eva Josefsen:
34 av skriv Bjørklun av alle eiendomsoppsittere
16:26
Eva Josefsen:
I Kvænangen
16:27
Eva Josefsen:
Hadde skrevet under på
16:29
Eva Josefsen:
det skrivet og protesterte,
16:32
Eva Josefsen:
og det de skrev som landets
16:34
Eva Josefsen:
urbeboere,
16:36
Eva Josefsen:
underskrev dem, og så skrev de I skrivet.
16:39
Eva Josefsen:
De mente at hvis de ikke fikk medhold, så måtte de gå til kongen for å få beskyttelse mot undertrykkelse.
16:45
Eva Josefsen:
Da
16:47
Eva Josefsen:
ser du allerede
16:50
Eva Josefsen:
statens ideologi knyttet til landet. De som
16:54
Eva Josefsen:
hadde
16:55
Eva Josefsen:
opparbeidet seg mange hundreårig
16:58
Eva Josefsen:
bruksrett, den
17:00
Eva Josefsen:
ble ikke anerkjent
17:02
Eva Josefsen:
fordi
17:03
Eva Josefsen:
det ble ikke sett på som
17:07
Eva Josefsen:
rettsspillene.
17:08
Eva Josefsen:
Det var nå det er staten som regnet, da fjernet man med
17:13
Eva Josefsen:
pendrøk
17:14
Eva Josefsen:
rettigheter gjennom for eksempel å selge
17:17
Eva Josefsen:
til
17:18
Eva Josefsen:
enkeltpersoner.
17:19
Eva Josefsen:
Ja.
17:21
Lisell Bang:
Kan man tenke seg til hvorfor staten plutselig tok en sånn vending?
17:25
Eva Josefsen:
Eller? Ja, det var jo fornorskningen,
17:27
Eva Josefsen:
ikke sant. Det her var jo en,
17:29
Eva Josefsen:
Norge var jo en en ny stat, la oss kalle det for det. Ja. I 1114
17:36
Eva Josefsen:
vedtok man sin
17:38
Eva Josefsen:
grunnlov,
17:39
Eva Josefsen:
og I 19 105 ble man jo da også helt fri fra Sverige,
17:44
Eva Josefsen:
altså med suveren.
17:45
Eva Josefsen:
Men I den her perioden så var det også nasjonsbygging.
17:49
Eva Josefsen:
Ja.
17:50
Eva Josefsen:
Sånn at
17:54
Eva Josefsen:
Altså, også var det jo her
17:56
Eva Josefsen:
den her hierarkiet
17:58
Eva Josefsen:
av av mennesker,
18:00
Eva Josefsen:
altså hvor du har denne raseideologien.
18:03
Eva Josefsen:
Så her var det flere faktorer som telte inn.
18:08
Eva Josefsen:
Men resultatet var uansett
18:11
Eva Josefsen:
Men også det at staten hadde et mål om at samene skulle skifte identitet og språk,
18:17
Eva Josefsen:
og til slutt også skulle ta opp I seg den norske kulturen.
18:20
Eva Josefsen:
Så
18:21
Eva Josefsen:
det er klart at det å anerkjenne
18:25
Eva Josefsen:
samenes rettigheter
18:27
Eva Josefsen:
som samer vil, det lå jo ikke da I den ideologien.
18:31
Lisell Bang:
Nei.
18:32
Lisell Bang:
Så det var viktig å bygge norsk nasjonalstat
18:35
Eva Josefsen:
med andre ord, og da måtte det gjøres noen ofringer nærmest. Da måtte det skje. Ja, ja, ikke sant. Ja da, absolutt. Og også det at når man da har
18:47
Eva Josefsen:
en forståelse av andre menneskegrupper
18:49
Eva Josefsen:
som
18:51
Eva Josefsen:
mindreverdig,
18:53
Eva Josefsen:
så er det ikke noen terskel for å gjøre sånne type grep.
19:00
Eva Josefsen:
Når du ikke ser på andre mennesker som likeverdige, eller andre menneskegrupper som likeverdige,
19:05
Eva Josefsen:
men synes at de er verdiløse,
19:08
Eva Josefsen:
så får du slike typer resultat. Både
19:11
Eva Josefsen:
skolepolitikken som ble utviklet,
19:13
Eva Josefsen:
det her med land og landrettigheter
19:16
Eva Josefsen:
som ble avskrevet.
19:18
Lisell Bang:
Jeg har fått det litt for meg at
19:22
Lisell Bang:
staten kanskje også så litt på det som om man hjalp,
19:26
Lisell Bang:
sa man blant annet med å måtte få seg et ordentlig språk og lære dem, ikke sant, sånn her skal man gjøre ting og på en måte det samiske er ikke så viktig.
19:36
Eva Josefsen:
Ja, det kan gå til at det var noen som prøvde å rasjonalisere det sånn.
19:40
Eva Josefsen:
Resultatet
19:42
Eva Josefsen:
var jo uansett det at man tok fra folk.
19:45
Eva Josefsen:
De
19:46
Eva Josefsen:
rettighetene
19:47
Eva Josefsen:
som norske nordmenn hadde I dette landet
19:50
Eva Josefsen:
til å
19:51
Eva Josefsen:
få anerkjent
19:53
Eva Josefsen:
bruksrettigheter,
19:54
Eva Josefsen:
opparbeidede
19:55
Eva Josefsen:
rettigheter,
19:56
Eva Josefsen:
den gjaldt ikke for
19:58
Eva Josefsen:
for samer. Ikke sant. Så så ja, det kan godt hende at de hevder at de
20:03
Eva Josefsen:
har en sånn argumentasjon,
20:05
Eva Josefsen:
men
20:07
Eva Josefsen:
om det er en form for etterrasjonalisering.
20:09
Lisell Bang:
Ja, sant.
20:11
Lisell Bang:
Hvis vi prøver å
20:13
Lisell Bang:
zoome litt inn på her nå I alt av Vest-Finnmark-området
20:17
Lisell Bang:
her, hva
20:18
Lisell Bang:
vet du hva som skjedde her da en sånn politikk ble innført? Hvordan slagsiden det kan hatt her mer
20:25
Lisell Bang:
lokalt?
20:28
Eva Josefsen:
Både skolepolitikk,
20:30
Eva Josefsen:
språk,
20:31
Eva Josefsen:
det ser vi jo eksempel. Altså det vet vi jo nå, så det har jo skjedd et språksskifte.
20:35
Eva Josefsen:
Så for eksempel I min hjemby så tror det er mange igjen som snakker samisk.
20:46
Eva Josefsen:
Så skolepolitikken
20:48
Eva Josefsen:
og
20:49
Eva Josefsen:
kulturpolitikken
20:50
Eva Josefsen:
og det her med å redusere verdien av den
20:54
Eva Josefsen:
levemåten som man hadde.
20:56
Eva Josefsen:
Også det her med
21:00
Eva Josefsen:
den tåltebruken.
21:02
Eva Josefsen:
Det var blant annet en som fortalte til meg at dette er jo mange år siden, så jeg tør ikke være redd for at jeg husker helt riktig, men det her med at kjærebrenning
21:10
Eva Josefsen:
ikke var lov I utgangspunktet, fordi at det var statens eiendom. Så det måtte man I tilfelle gjøre I skjul. Jeg
21:18
Eva Josefsen:
vet ikke om det er helt sannhet skal alt, men
21:21
Eva Josefsen:
det var den typen av politikk som I alle fall ble ført til at du måtte tillatelse.
21:29
Eva Josefsen:
På skolen
21:32
Eva Josefsen:
var det ikke
21:35
Eva Josefsen:
det
21:36
Eva Josefsen:
språksiftet.
21:38
Eva Josefsen:
Det er jo noen som prøver å
21:40
Eva Josefsen:
skape et inntrykk av at det var frivillig. At foreldre
21:44
Eva Josefsen:
begynte
21:48
Eva Josefsen:
å snakke norsk med barna sine, og oppfordret dem til å snakke norsk.
21:54
Eva Josefsen:
Nå har jeg jo hørt historier også fra skolen I Rafsbotn om lærere som brukte linjal over småfingrene, til ungene når ikke
22:03
Eva Josefsen:
snakket norsk I skolegården.
22:06
Eva Josefsen:
Så
22:07
Eva Josefsen:
det å påstå at det er frivillig
22:09
Eva Josefsen:
er nok det
22:11
Eva Josefsen:
kan godt hende at
22:13
Eva Josefsen:
det er eksempler på det, det skal ikke jeg si, men det var jo et system.
22:18
Eva Josefsen:
Ja. Og det lå jo
22:21
Eva Josefsen:
I lærergjerningen
22:23
Eva Josefsen:
at
22:25
Eva Josefsen:
de skulle tvinge ungene til å snakke norsk. Det skulle være norsk på skolen, det var ikke lov å
22:31
Eva Josefsen:
snakke samisk. Og selv om ikke det sto I opplæringslov
22:34
Eva Josefsen:
eller
22:35
Eva Josefsen:
helt konkret, det er ikke lov å snakke I norsk skole, så var det resultatet fordi det ble etablert en ideologi.
22:43
Eva Josefsen:
Det var verdisystemet
22:45
Eva Josefsen:
som staten etablerte
22:47
Eva Josefsen:
helt fra
22:48
Eva Josefsen:
andre halvdel av 1800-tallet,
22:51
Eva Josefsen:
hvor den blant annet
22:53
Eva Josefsen:
kom med det som kalles forvekselsplakaten,
22:56
Eva Josefsen:
og hvor det var spesifisert,
22:58
Eva Josefsen:
det norske, samiske og det kvenske skulle
23:03
Eva Josefsen:
ikke
23:04
Eva Josefsen:
være undervisningsspråk.
23:07
Eva Josefsen:
Altså, og nå snakket vi om de her sjøsamiske områdene, for det var litt forskjell til Indre-Finnmark,
23:12
Eva Josefsen:
fordi der
23:13
Eva Josefsen:
var det ikke Altså her var det en differensiert politikk. Ja, okei ja. Ja, de her områdene,
23:17
Eva Josefsen:
sjøsamiske områdene, ble kalt for overgangsdistriktene.
23:21
Eva Josefsen:
Her skulle det skje en overgang
23:24
Eva Josefsen:
fra samisk og kvensk til norsk.
23:27
Eva Josefsen:
Sånn at Og det der var en ideologi.
23:30
Eva Josefsen:
Det
23:31
Eva Josefsen:
var et verdisystem som ble etablert.
23:34
Eva Josefsen:
Og det
23:35
Eva Josefsen:
gikk tiår etter tiår med
23:38
Eva Josefsen:
slike systemer som nedfelles
23:41
Eva Josefsen:
blant disse lærerne,
23:43
Eva Josefsen:
blant tjenesteytere,
23:45
Eva Josefsen:
I forvaltningen,
23:46
Eva Josefsen:
de som sitter og tar
23:48
Eva Josefsen:
beslutninger,
23:49
Eva Josefsen:
de som gir lån,
23:50
Eva Josefsen:
de kjøper fiskebåter,
23:53
Eva Josefsen:
at det her
23:55
Eva Josefsen:
er
23:57
Eva Josefsen:
et verdisystem
23:58
Eva Josefsen:
hvor det er hierarki
24:00
Eva Josefsen:
av folk. Og
24:03
Eva Josefsen:
så lenge du ikke, ikke sant, og du kan godt si at ja det her med språk,
24:07
Eva Josefsen:
det det snakk om ikke sant,
24:10
Eva Josefsen:
I
24:11
Eva Josefsen:
skolen,
24:13
Eva Josefsen:
Men det kom jo etter hvert inn I jordloven,
24:16
Eva Josefsen:
at du fikk ikke lov til å kjøpe,
24:19
Eva Josefsen:
ja en jord hvis du ikke snakket og
24:21
Eva Josefsen:
skrev og ja. Du måtte også et norsk navn, da måtte du ikke det? Det var det også I enkelte kommuner.
24:27
Eva Josefsen:
Ja.
24:29
Eva Josefsen:
Usikker på hvor hvor omfattende det der var,
24:32
Eva Josefsen:
men
24:34
Lisell Bang:
Jeg har et litt nesten liten sånn kommentar tilbake til det med skolepolitikken. Jeg hørte litt om arrestereier vi setter feil med noe som heter Finnefondet,
24:43
Lisell Bang:
og det mener jeg jeg har fått en forståelse av at det var en plass man som lærer eller rektor kunne søke midler fra
24:50
Lisell Bang:
for å skulle bruke inn I forforskningen. Det her kan jeg ikke detalje gjennom, men da du begynte på skolepolitikken tenkte jeg plutselig på det har du sittet som et fond for sånt? Ja, ja, det var et eget
25:02
Eva Josefsen:
finnefond
25:03
Eva Josefsen:
hvor lærere kunne søke.
25:06
Eva Josefsen:
Jeg
25:07
Eva Josefsen:
kan ikke veldig mye om det, men det
25:09
Eva Josefsen:
for jeg er ikke jeg er ikke heller skolehistoriker,
25:12
Eva Josefsen:
så
25:14
Eva Josefsen:
jeg kan mer sånne politiske
25:16
Eva Josefsen:
systemer.
25:19
Eva Josefsen:
Men ja, og det var En
25:22
Eva Josefsen:
tidligere forsker,
25:24
Eva Josefsen:
Henry Minde, han har skrevet om det, og han har skrevet
25:29
Eva Josefsen:
at staten burde
25:31
Eva Josefsen:
vedta å bruke like mye penger på å reversere den politikken som de brukte på det fine fondet, for det var mye penger. Uten at jeg husker riktig hvor mye han skrev å Men det var faktisk
25:44
Eva Josefsen:
ganske omfattende.
25:46
Eva Josefsen:
Det er en artikkel, jeg husker ikke nå navnet på den, men han har iallfall skrevet Henry
25:52
Lisell Bang:
Minde. Ja. Du
25:56
Lisell Bang:
var litt inne på det I sted at de her
26:00
Lisell Bang:
langs kysten som var overgangsdistrikter,
26:04
Lisell Bang:
men
26:05
Lisell Bang:
at det var en annen politikk kanskje på Innlandet I I Finnmark. Tolket jeg deg riktig der?
26:12
Eva Josefsen:
Ja, de var ikke så aggressive.
26:14
Eva Josefsen:
Ok.
26:15
Eva Josefsen:
Som den var her. Og
26:20
Eva Josefsen:
ja,
26:22
Eva Josefsen:
var nok det handlet nok om at det var vanskeligere
26:26
Eva Josefsen:
I I indre Finnmark fordi at der var det så og si 100 prosent samiskspråklig.
26:30
Eva Josefsen:
Ok.
26:31
Eva Josefsen:
I de her kystområdene var det jo både
26:35
Eva Josefsen:
norsk, kvensk og samisk.
26:37
Eva Josefsen:
Mhmm.
26:38
Eva Josefsen:
Og så
26:40
Eva Josefsen:
det var nok mye
26:42
Eva Josefsen:
lettere,
26:44
Eva Josefsen:
tror
26:45
Eva Josefsen:
Altså, de myndighetene så nok på det som enklere å få til.
26:51
Eva Josefsen:
Ja, og
26:52
Eva Josefsen:
det som de altså de overgangsdistriktene,
26:55
Eva Josefsen:
de endret seg jo også gjennom tiårene.
26:59
Eva Josefsen:
I en periode var det definert overgangsdistrikt
27:02
Eva Josefsen:
langt ned I Nordland.
27:04
Eva Josefsen:
Men etter hvert
27:06
Eva Josefsen:
mente myndighetene, hvis jeg husker helt feil, at de hadde oppnådd såpass bra resultat at de
27:12
Eva Josefsen:
trengte ikke gjøre mer politikk I områder lenger der sør også så ble da de her overgangsdistriktene
27:20
Eva Josefsen:
snevret inn også setter man trøkket der hvor man mente at det trengtes. Ok.
27:29
Lisell Bang:
Noe som
27:30
Lisell Bang:
man også ikke kommer utenom her I I Alta-området, der med Alta-saken,
27:36
Lisell Bang:
hva skjedde der?
27:38
Lisell Bang:
Vil du si littegrann om det?
27:43
Eva Josefsen:
Ja,
27:44
Eva Josefsen:
hva skjedde der?
27:46
Eva Josefsen:
Ja, de må jo kanskje også få lov til å rygge litt tilbake igjen.
27:50
Eva Josefsen:
Fordi at
27:52
Eva Josefsen:
Sannhets- og forsoningskommisjonen
27:55
Eva Josefsen:
I deres rapport,
27:57
Eva Josefsen:
mener de at
28:00
Eva Josefsen:
fornorskingspolitikken
28:02
Eva Josefsen:
var avsluttet I 1063.
28:05
Eva Josefsen:
Det
28:07
Eva Josefsen:
er noe som flere akademikere
28:09
Eva Josefsen:
og forskere har sagt også på 70-
28:15
Eva Josefsen:
og 80-talet.
28:16
Eva Josefsen:
Det begrunnet dei med at
28:19
Eva Josefsen:
Stortinget behandlar I 1163
28:22
Eva Josefsen:
ein innstilling
28:24
Eva Josefsen:
fra det som ble kalt for Samekomiteen.
28:27
Eva Josefsen:
Samekomiteen
28:28
Eva Josefsen:
utreder samiske
28:30
Eva Josefsen:
rettigheter.
28:33
Eva Josefsen:
De var inne på både skole og kultur,
28:36
Eva Josefsen:
og de tok for seg landrettigheter,
28:40
Eva Josefsen:
de tok for seg juridiske
28:41
Eva Josefsen:
rettigheter
28:43
Eva Josefsen:
og
28:44
Eva Josefsen:
flere andre elementer.
28:47
Eva Josefsen:
Og så da den samme kom
28:50
Eva Josefsen:
da og ble behandlet I Stortinget, så hadde kommisjonen også konkludert med at fornorskingspolitikken
28:55
Eva Josefsen:
ble da avsluttet formelt.
28:56
Eva Josefsen:
Nå
29:00
Eva Josefsen:
skal det sies at den konklusjonen bør I alle fall diskuterbar.
29:05
Eva Josefsen:
Ok.
29:06
Eva Josefsen:
Fordi
29:07
Eva Josefsen:
det som
29:09
Eva Josefsen:
Stortinget gjorde den gangen I 1163,
29:12
Eva Josefsen:
når de behandlet samme innstilling,
29:16
Eva Josefsen:
var at de tok for seg
29:19
Eva Josefsen:
språk og kultur og opplæring og
29:23
Eva Josefsen:
ga
29:25
Eva Josefsen:
anbefalinger knyttet til de områdene.
29:29
Eva Josefsen:
Mens landrettigheter,
29:31
Eva Josefsen:
juridiske rettigheter, var blant annet foreslått en ting, samisk tingrett, det som vi da har fått senere,
29:38
Eva Josefsen:
flere tiår senere,
29:40
Eva Josefsen:
alle de andre forslagene, det berørte ikke Stortinget.
29:47
Eva Josefsen:
Sånn at den konklusjonen
29:49
Eva Josefsen:
om at fornorskingspolitikken
29:52
Eva Josefsen:
ble avsluttet I 1063 er,
29:55
Eva Josefsen:
sånn som jeg I alle fall ser det I beste fall, diskuterbar.
29:58
Eva Josefsen:
Men
29:59
Eva Josefsen:
jeg har vært med på å skrive en artikkel hvor vi argumenterer for at det ikke stemmer,
30:04
Eva Josefsen:
hvor vi blant annet viste til at reindriftslovgivningen
30:07
Eva Josefsen:
fra 1078
30:08
Eva Josefsen:
fortsatt
30:09
Eva Josefsen:
bare gir seg tatt bruk, altså
30:13
Eva Josefsen:
ideologien som også var en del av fornorskningspolitikken
30:16
Eva Josefsen:
fra starten av.
30:18
Eva Josefsen:
Så kom alt
30:19
Eva Josefsen:
av saken,
30:21
Eva Josefsen:
som igjen handlet om land- og vannrettigheter,
30:25
Eva Josefsen:
begynte I marsi.
30:27
Eva Josefsen:
Det var jo store
30:28
Eva Josefsen:
planer I 60-tallet.
30:30
Eva Josefsen:
Av ulike grunner så ble det ikke vedtatt noen utbygginger I Stortinget på 60-tallet I Alta. Hadde det blitt det så hadde halve
30:40
Eva Josefsen:
Vestfilmer ikke vært med demmet for å si det litt. Så
30:43
Eva Josefsen:
den kom ikke opp da, men så kom det da opp I 1172,
30:47
Eva Josefsen:
og da var det jo snakk om å demme ned Masi.
30:50
Eva Josefsen:
Og det var jo liksom da jeg ville sagt at der har du starten på alt av saken.
30:57
Eva Josefsen:
Fordi at de protestene
30:58
Eva Josefsen:
I Masi,
31:01
Eva Josefsen:
jeg mener at den videreføres videreføres
31:05
Eva Josefsen:
etterpå.
31:06
Eva Josefsen:
Selv om de protestene I 1172 medførte at Masi ble tatt ut av utbyggingsplanene,
31:13
Eva Josefsen:
og også at planene ble etter hvert kraftig redusert.
31:17
Eva Josefsen:
De skulle jo snu både
31:19
Eva Josefsen:
Gjest-gjevelig til å renne ut I alt det elva. Det store
31:23
Eva Josefsen:
planer
31:24
Eva Josefsen:
og store oppdemningsplaner
31:27
Eva Josefsen:
på ganske
31:30
Eva Josefsen:
store deler av Vest-Finnmark.
31:32
Eva Josefsen:
Så det ble jo veldig, veldig redusert da. Men likevel
31:36
Eva Josefsen:
så var det jo, en ting var at det var en miljøsak,
31:39
Eva Josefsen:
og den alliansen mellom miljø og
31:43
Eva Josefsen:
samepolitikken
31:44
Eva Josefsen:
og miljøaktivismen,
31:46
Eva Josefsen:
den møttes jo der. Den møtte senere også I Fosen-saken,
31:50
Eva Josefsen:
for eksempel.
31:52
Eva Josefsen:
Og
31:53
Eva Josefsen:
det ble ganske slagkraft.
31:55
Eva Josefsen:
I, for
31:57
Eva Josefsen:
igjen, man hentet også inspirasjon fra mardøllaaksjonene,
32:00
Eva Josefsen:
hvor det også var sivil ulydighet.
32:04
Eva Josefsen:
Så man hentet mange inspirasjon
32:06
Eva Josefsen:
fra plasser, og det var det miljøbevegelsen
32:08
Eva Josefsen:
som brakte inn.
32:12
Eva Josefsen:
Samepolitikken
32:13
Eva Josefsen:
kom jo inn samtidig.
32:15
Eva Josefsen:
Det er veldig mange som sier at det startet som en miljøkamp, og så ble det en samekamp.
32:20
Eva Josefsen:
Jeg ville sagt at
32:21
Eva Josefsen:
nei,
32:23
Eva Josefsen:
I og med at jeg ville kanskje sagt tvert omvendt, I og med at Masi allerede I 1172
32:28
Eva Josefsen:
var
32:29
Eva Josefsen:
en
32:30
Eva Josefsen:
en milepæl.
32:32
Eva Josefsen:
Og etter det så
32:36
Eva Josefsen:
så er det ikke noe,
32:37
Eva Josefsen:
Hvis
32:38
Eva Josefsen:
du ser på folkeaksjonen,
32:40
Eva Josefsen:
og
32:42
Eva Josefsen:
slik han kjelderer oss I Alta, bruker å si at
32:47
Eva Josefsen:
det første
32:48
Eva Josefsen:
møtet var hvor han forteller at det ble innledningstallene
32:52
Eva Josefsen:
holdt både på samisk og norsk.
32:54
Eva Josefsen:
Mhmm. Sånn at
32:56
Eva Josefsen:
hadde det vært sånn at det samiske kom inn senere, så hadde nok ikke det skjedd.
33:01
Lisell Bang:
Skjønner.
33:02
Lisell Bang:
Selvfølgelig.
33:04
Lisell Bang:
Kan vi
33:05
Lisell Bang:
se noen konsekvenser av fornorskninger
33:08
Lisell Bang:
her I sjøsamiske områder enda I dag I 2026,
33:11
Lisell Bang:
eller er det?
33:13
Eva Josefsen:
Å ja da ja, det kan vi. Og jeg har bare lyst til å si en ting som vi egentlig vi har vel ikke berørt det,
33:20
Eva Josefsen:
det her med samisk motstand.
33:22
Eva Josefsen:
Nei. Fordi at det tenker jeg, og det har jeg litt lyst til å si noe om før vi går og sier noe om konsekvenser av fornorskningen.
33:29
Eva Josefsen:
Fordi
33:31
Eva Josefsen:
det har vært en sånn som jeg sa I sted, ikke sant, det her med de samene I kvenangen.
33:37
Eva Josefsen:
Det var et annet eksempel som Einar Niemi har I denne boka, Den finske fare, det er et eksempel fra Vadsø,
33:44
Eva Josefsen:
hvor også
33:45
Eva Josefsen:
skrev til
33:48
Eva Josefsen:
myndighetene.
33:50
Eva Josefsen:
Det var en protest mot jordbruksbestemmelsene.
33:53
Eva Josefsen:
Så dette var jo da etter
33:56
Eva Josefsen:
1102.
33:58
Eva Josefsen:
Han skriver om det I den finskefaren han også og Eriksen I deres bok. Da var det 140
34:04
Eva Josefsen:
personer som skrev under et skriv en protestaksjon
34:09
Eva Josefsen:
mot mot henne å inn skjerpe jordbruksbestemmelsene,
34:12
Eva Josefsen:
Og også I den resolusjonen
34:15
Eva Josefsen:
så trakk de frem samenes
34:17
Eva Josefsen:
naturlige rettigheter som urbefolkning.
34:20
Eva Josefsen:
Og urbefolkning
34:21
Eva Josefsen:
skjønner du, fordi det er jo også noe som diskuteres
34:25
Eva Josefsen:
Både begrepet same og begrepet
34:27
Eva Josefsen:
urfolk er også en del av dagens
34:31
Eva Josefsen:
debatt knyttet til samepolitikken.
34:33
Eva Josefsen:
Det kan
34:34
Eva Josefsen:
jo spole tilbake igjen til 1800-tallet
34:36
Eva Josefsen:
at samene brukte begrepet
34:39
Eva Josefsen:
urfolk,
34:40
Eva Josefsen:
urbefolkning,
34:42
Eva Josefsen:
urinvåner
34:43
Eva Josefsen:
om seg selv. Det kan du finne I brev,
34:46
Eva Josefsen:
det kan du finne I medier,
34:49
Eva Josefsen:
altså hvordan man omtaler seg selv I leserinnlegg.
34:53
Eva Josefsen:
Det kan man finne I dikt,
34:56
Eva Josefsen:
Sámi soga lávlla,
34:58
Eva Josefsen:
der finner du jo begrepet same,
35:00
Eva Josefsen:
sånn at same-begrepet var også brukt. Det er også noe som diskuteres at ja, men det er jo finn og lakk og sånt har vært, men det er jo ikke Saman sitt begrep.
35:10
Eva Josefsen:
Nei.
35:11
Eva Josefsen:
Vårt begrep har vært Same. Ja. Sånn at det å Altså
35:18
Eva Josefsen:
man har jo alltid brukt det begrepet om seg selv, og vi kan dokumentere
35:22
Eva Josefsen:
at det har vært brukt
35:25
Eva Josefsen:
om oss, både at vi er urfolk, altså man sier også I debatten at
35:29
Eva Josefsen:
altså samene ble urfolk da ILO-konvensjonen
35:32
Eva Josefsen:
ble ratifisert.
35:33
Eva Josefsen:
Nei,
35:34
Eva Josefsen:
ILO-konvensjonen
35:36
Eva Josefsen:
anerkjente
35:37
Eva Josefsen:
den urfolksstatusen
35:39
Eva Josefsen:
som samene
35:40
Eva Josefsen:
har sagt at de har hatt
35:43
Eva Josefsen:
siden 1800-tallet,
35:44
Eva Josefsen:
og som Schitsler
35:46
Eva Josefsen:
I 1151
35:47
Eva Josefsen:
omtalte som den samiske nasjon.
35:50
Eva Josefsen:
Ikke sant. Ikke sant. Som var her først før de nordmenn og svenskene
35:55
Eva Josefsen:
Og
35:57
Eva Josefsen:
den motstandskampen
35:58
Eva Josefsen:
som har vært ført mot fornorskningspolitikken,
36:01
Eva Josefsen:
den har sin grobunn der. Der ligger den hovedbegrunnelsen
36:06
Eva Josefsen:
til at det
36:07
Eva Josefsen:
var snakk om å være et urfolks, man hadde rettigheter her, både språk og kultur, men også I land og vannrettigheter.
36:14
Eva Josefsen:
Tilknytningen
36:15
Eva Josefsen:
til landet
36:17
Eva Josefsen:
er det som veldig ofte er det kritiske punktet her. Både I Vassø, jordbruksbestemmelser,
36:23
Eva Josefsen:
det er I Kvænangen med sennagress og veldig mange andre eksempler. Det er landkonflikter
36:30
Eva Josefsen:
som har utløst alle disse skriveriene.
36:33
Eva Josefsen:
Så den motstandskampen,
36:35
Eva Josefsen:
det var jo da Isak Saba
36:36
Eva Josefsen:
fra Nesseby.
36:37
Eva Josefsen:
Og
36:38
Eva Josefsen:
Anders Larsen,
36:39
Eva Josefsen:
født I Segelvik I Kvænangen,
36:42
Eva Josefsen:
var lærer I Rafsbotn I 3 år,
36:46
Eva Josefsen:
fra 1199
36:47
Eva Josefsen:
til 1102
36:49
Eva Josefsen:
mener jeg det var.
36:50
Eva Josefsen:
Og så dro han da til Kvalsund og var lærer både I Kokelv og I Kvalsund.
36:56
Eva Josefsen:
Veldig viktig de her 2 personene I den motstandskampen,
36:59
Eva Josefsen:
den politiske motstandskampen.
37:03
Eva Josefsen:
De
37:05
Eva Josefsen:
etablerte jo en samiskspråklig
37:07
Eva Josefsen:
avis,
37:08
Eva Josefsen:
hvor de da skrev og hvor folk kunne sende inn, og det var en viktig avis.
37:13
Eva Josefsen:
Så styrte styrte Isa Saba til valg, 2 ganger,
37:18
Eva Josefsen:
på same politisk program.
37:21
Eva Josefsen:
Det
37:22
Eva Josefsen:
var selvfølgelig også et norsk program, men det var et likestilt samisk
37:25
Eva Josefsen:
program, valgt program.
37:29
Eva Josefsen:
Og
37:30
Eva Josefsen:
hvor også det her med den jordloven
37:33
Eva Josefsen:
var en del av valgprogrammet
37:35
Eva Josefsen:
og hvor
37:36
Eva Josefsen:
man argumenterte mot den. Det var en del av valgkampen I 1106.
37:43
Eva Josefsen:
Så disse 2 var kjempeviktige.
37:46
Eva Josefsen:
Også
37:47
Eva Josefsen:
I denne tidlige
37:49
Eva Josefsen:
motstandskampen,
37:50
Eva Josefsen:
samtidig som Elsa Laula Renberg var I sørsam-området.
37:54
Eva Josefsen:
Så her var både
37:56
Eva Josefsen:
motstand, for
37:57
Eva Josefsen:
hennes første forening ble etablert I 1104.
38:01
Eva Josefsen:
Så her
38:02
Eva Josefsen:
har han vært
38:03
Eva Josefsen:
veldig, veldig tidlig ute.
38:05
Eva Josefsen:
Så den motstandskampen
38:07
Eva Josefsen:
var politisk,
38:08
Eva Josefsen:
organisatorisk
38:09
Eva Josefsen:
gjennom å organisere
38:11
Eva Josefsen:
og de her landsmøter,
38:13
Eva Josefsen:
man hadde det I Polmak, man hadde det I Trondheim, hadde det I Østersund,
38:17
Eva Josefsen:
mange plasser. Her var også andre
38:20
Eva Josefsen:
sånne
38:21
Eva Josefsen:
type aktivister, samiske aktivister,
38:25
Eva Josefsen:
det er altså mange man kunne nevne navn som man ikke kan med, siden vi skal en forankring.
38:30
Eva Josefsen:
Så er det veldig fint å løfte frem Anders Larsen.
38:35
Eva Josefsen:
Så bare for å sagt det at han var en viktig person.
38:40
Eva Josefsen:
Og var det da
38:42
Eva Josefsen:
valgkampen stort, og dette var ikke Stortinget. Stortingsvalgkampen
38:46
Eva Josefsen:
I
38:46
Eva Josefsen:
1024
38:47
Eva Josefsen:
styrte man til
38:49
Eva Josefsen:
valg på et samisk program I Finnmark.
38:52
Eva Josefsen:
Igjen, der var det Jordsagsloven,
38:54
Eva Josefsen:
som var en ut av valgkampsakene
38:57
Eva Josefsen:
som viser
38:58
Eva Josefsen:
etter min mening
39:00
Eva Josefsen:
at jordkloden
39:02
Eva Josefsen:
hadde en negativ effekt. Jeg har jo hørt argumentet jeg har med jordkloden på, det betydde ikke noe som trengte, det var noen navneendringer,
39:10
Eva Josefsen:
men forvaltningen,
39:11
Eva Josefsen:
nei, det var ikke så ille.
39:13
Eva Josefsen:
Men hvorfor skulle de da
39:16
Eva Josefsen:
jordsaksloven
39:17
Eva Josefsen:
med I det
39:19
Eva Josefsen:
valgprogrammet
39:20
Eva Josefsen:
hvis det ikke var viktig både I 1006 og I 1124?
39:25
Eva Josefsen:
Så
39:26
Eva Josefsen:
det har jo absolutt skjedd noe imellom.
39:29
Eva Josefsen:
Så var det også
39:31
Eva Josefsen:
et valgprogram I 1009 og 27, for da stilte man listen til Stortinget I Nordland.
39:36
Eva Josefsen:
Ok. Også I det valgprogrammet,
39:39
Eva Josefsen:
der omtaler man seg Der finner man igjen ordet urfolk eller urbefolkning
39:44
Eva Josefsen:
som begrunner seg for hvorfor man stiger tilbake. Så det her urfolk-urbefolknings-begrepet
39:50
Eva Josefsen:
har
39:51
Eva Josefsen:
vært kjempeviktig I den mobiliseringen.
39:54
Eva Josefsen:
Ja, også
39:56
Eva Josefsen:
da selvfølgelig medieorgan og organisasjon,
39:59
Eva Josefsen:
det så vi også etter krigen.
40:01
Eva Josefsen:
Så har jeg bare lyst til å fortelle en ting til før vi har Fortell, beklager. Nei, veldig gjerne. Og
40:07
Eva Josefsen:
Anders Larsen, for Anders Larsen han bodde jo som sagt her.
40:11
Eva Josefsen:
Han bodde I Rafsbotn I 3 år var lærer. Han leide hos en som het Israel Mella,
40:17
Eva Josefsen:
en same I Rafsbotn som var en
40:20
Eva Josefsen:
viktig person I bygda. Han bodde oppe på Melabakken,
40:23
Eva Josefsen:
inne der til høyre.
40:25
Eva Josefsen:
Har min mamma fortalt, der bodde de.
40:28
Eva Josefsen:
Det er der leide han hos Israel Mella.
40:35
Eva Josefsen:
Det var Anders Larsen som
40:37
Eva Josefsen:
fortalte
40:38
Eva Josefsen:
dette sagnet fra Russeluft
40:41
Eva Josefsen:
som
40:42
Eva Josefsen:
Just Qvigstad har skrevet ned. Det er et sånt Russe- eller tjudesang
40:47
Eva Josefsen:
der I type veiveiser.
40:49
Eva Josefsen:
Den finner du igjen I Russeluft.
40:53
Eva Josefsen:
Og det er da Anders Larsen, han har jo antageligvis
40:56
Eva Josefsen:
hørt den når han har bodd I Rafsbotn.
40:58
Eva Josefsen:
Og den er jo
41:00
Eva Josefsen:
veiviserfilm
41:02
Eva Josefsen:
er jo selvfølgelig mye mer sånn. Er jo filmatisert,
41:04
Eva Josefsen:
men kan jeg bare få lov til å fortelle hvordan den går I kortet 3?
41:08
Eva Josefsen:
Så det var sånn at de
41:11
Eva Josefsen:
russerne kom til Leibotn eller til Kviby. Det står Leirbotn, er antakelig Kviby.
41:18
Eva Josefsen:
De kom dit, og der tok de
41:21
Eva Josefsen:
en samegutt fast,
41:23
Eva Josefsen:
og krevde at han skulle ta dem til Rafsbotn.
41:28
Eva Josefsen:
Om de hadde,
41:29
Eva Josefsen:
og jeg husker riktig at de hadde hørt at det skulle være bryllup der, så de skulle dit og røve.
41:36
Eva Josefsen:
Så han gjorde jo da det, og så startet de å gå, de skulle gå over fjellet,
41:40
Eva Josefsen:
også sa han etter hvert at det var kanskje best at de knyttet seg sammen for at de ikke skulle gå fra hverandre.
41:47
Eva Josefsen:
Ja da, og det gjorde de da, og så gikk han også sier han, ja nå begynner vi å Det begynte å bli mørkt.
41:53
Eva Josefsen:
Og så sa han, ja nå begynner det å bli mørkt, men vi begynner å nærme oss, men hvis du ikke ser at det begynner å gå veldig fort,
42:00
Eva Josefsen:
så betyr det at nå nærmer vi oss, og da må dere bare komme I full fart.
42:04
Eva Josefsen:
Og så var det såpass mørkt at så kom han I ruseluftet, det er jo ganske høyt det fjærene. Og så kastet han den her fakken over kanten, og så ropte han, nå må dere komme, Så de over kanten og ramlet litt ned.
42:17
Eva Josefsen:
Så da gikk han inn til Rafsbotn, og så
42:20
Eva Josefsen:
varslet han dette bryllupet om hva som hadde skjedd, og de trodde han ikke før de få dagene etter og fant de her tjudene under berget. Ikke sant. Og det hadde blitt film. Ja, men ikke sant, dette er et vandresang som
42:33
Eva Josefsen:
finnes mange steder I Nord-Norge,
42:35
Eva Josefsen:
men også der, så det er grunn til at det heter Ruoššaluokta.
42:39
Lisell Bang:
Ikke sant.
42:41
Lisell Bang:
Ja. Jeg
42:42
Lisell Bang:
har et spørsmål. Du tok opp det her med samisk motstand,
42:46
Lisell Bang:
og da tenker jeg at det er veldig naturlig å snakke litt om Sametinget.
42:49
Lisell Bang:
Mhmm. Det må man jo nesten gjøre, for det kommer jeg litt I kjølvannet av alt av saken. At nå tenkte meg litt at nok er nok og jeg tenker at når man fikk opprette det Sametinget så må jo staten også tenkt at ja nå må vi faktisk gi noe tilbake, tar jeg feil her?
43:05
Eva Josefsen:
Nei,
43:06
Eva Josefsen:
altså det som skjedde under Alta-saken
43:08
Eva Josefsen:
var jo at
43:10
Eva Josefsen:
myndighetene ble tatt på senga. Så
43:13
Eva Josefsen:
det var nok litt sjokkartet det der, og plutselig oppdaget at her har vi en ubefolkning som protesterer og får oppmerksomhet internasjonalt,
43:21
Eva Josefsen:
også ikke bare nasjonalt.
43:22
Eva Josefsen:
Det er litt mye det her? Det ble nok kanskje litt mye. Sånn at det
43:28
Eva Josefsen:
det ble gjennomført noen møter av de samiske organisasjonene,
43:31
Eva Josefsen:
NSR og NRL, altså Norske
43:34
Eva Josefsen:
Samers Riksforbund
43:35
Eva Josefsen:
og Norske Reindriftssamers Lansforbund,
43:38
Eva Josefsen:
de hadde møter med
43:40
Eva Josefsen:
ministeren og
43:42
Eva Josefsen:
fremmet sine krav.
43:44
Eva Josefsen:
Hadde, ikke sant, de samiske organisasjonene
43:46
Eva Josefsen:
hentet inspirasjon fra finsk side, for på finsk side ble det opprettet et folkevalgt Sameparlament
43:53
Eva Josefsen:
I 1172.
43:54
Eva Josefsen:
Så
43:56
Eva Josefsen:
man hadde hentet inspirasjon derifra,
43:58
Eva Josefsen:
og det lå I pakken av de kravene som kom til ministeren for
44:04
Eva Josefsen:
staten
44:07
Eva Josefsen:
skulle komme I møte med samene her.
44:10
Eva Josefsen:
Sånn
44:12
Eva Josefsen:
kom det til at
44:15
Eva Josefsen:
myndighetene
44:16
Eva Josefsen:
ble
44:17
Eva Josefsen:
eller mindre tvunget inn I den situasjonen. Jeg tror ikke det var Altså,
44:21
Eva Josefsen:
vil I alle fall sagt at Jeg vil ikke kalle
44:24
Eva Josefsen:
Sametinget for et forsoningsprosjekt.
44:27
Eva Josefsen:
Nei. Fordi
44:28
Eva Josefsen:
at det var ikke sånn at det var et forsonings
44:31
Eva Josefsen:
grep det der. Det der var en
44:34
Eva Josefsen:
etablering
44:35
Eva Josefsen:
hvor
44:36
Eva Josefsen:
myndighetene
44:37
Eva Josefsen:
nok
44:38
Eva Josefsen:
Det var ikke sånn at myndighetene hadde tenkt tanken før alt aksjoner kom, la meg si det sånn. Så det var nok en form for en opplevd
44:47
Eva Josefsen:
tvangssituasjon
44:48
Eva Josefsen:
også vil jeg tro. Ja,
44:51
Eva Josefsen:
men det kom jo I alle fall. Ja.
44:54
Lisell Bang:
Men nå,
44:55
Lisell Bang:
konsekvensene av fornorskningen
44:57
Lisell Bang:
I sjøsamisk områder I dag,
45:00
Lisell Bang:
Ser vi noe -Å ja. -Vi gjør det? -Ja, dessverre. -Uff. Ja,
45:05
Eva Josefsen:
dessverre. Vet du, heldigvis så har vi oss som Lávgu,
45:09
Lisell Bang:
språksenteret vårt her,
45:11
Eva Josefsen:
som tar ansvar og prøver å gjøre noe med det og gi de
45:18
Eva Josefsen:
samene i Alta som faktisk
45:22
Eva Josefsen:
ønsker å ta den, ta den identiteten eller styrke den identiteten sin, at
45:28
Eva Josefsen:
man har en arena. Men ja, det har store konsekvenser.
45:35
Eva Josefsen:
En ting er jo språket
45:37
Eva Josefsen:
og det her språktapet
45:39
Eva Josefsen:
og det her med
45:41
Eva Josefsen:
kulturen
45:42
Eva Josefsen:
og den kjennskapen
45:47
Eva Josefsen:
det samiske
45:48
Eva Josefsen:
I alt,
45:51
Eva Josefsen:
Jeg opplever jo at det er mye som er glemt.
45:54
Eva Josefsen:
Og det handler jo om slektsrelasjoner,
45:58
Eva Josefsen:
det handler om
45:59
Eva Josefsen:
stedsnavn
46:00
Eva Josefsen:
for eksempel. -Selvfølgelig. -Stedsnavn er jo noe som absolutt forteller noe om vår tilstedeværelse
46:07
Eva Josefsen:
I disse byggene og bruken av disse områdene.
46:11
Eva Josefsen:
Så det å kjenne disse samiske stedsnavnene,
46:14
Eva Josefsen:
både det som er inne I bygda
46:16
Eva Josefsen:
og det som er på yttersiden,
46:18
Eva Josefsen:
de jordene,
46:19
Eva Josefsen:
samiske ord på jordene,
46:22
Eva Josefsen:
på
46:22
Eva Josefsen:
kløftene,
46:23
Eva Josefsen:
på
46:24
Eva Josefsen:
fjellene og bergene,
46:28
Eva Josefsen:
elva, altså alt det her.
46:30
Eva Josefsen:
Er altså det å kunne det, og derfor synes jeg jo språk, stedsnavn
46:35
Eva Josefsen:
er kjempeviktig.
46:37
Eva Josefsen:
Men også sånne fortellinger sånn som det her med det sagnet for eksempel. For det ikke forteller, det styrker
46:44
Eva Josefsen:
også vår samiske identitet.
46:46
Eva Josefsen:
At vi kjenner til de her samiske sagnene fra vårt eget nærområde,
46:52
Eva Josefsen:
det er kjempeviktig.
46:56
Eva Josefsen:
Det skal jeg bare henvise til Ole David Østli og
47:01
Eva Josefsen:
Marit Breie Henriksen, og den kvenske språkressursen
47:04
Eva Josefsen:
som har vært inne med hensyn til de stedsnavnet.
47:06
Eva Josefsen:
Den jobben de har gjort med disse kongekjøttene
47:10
Eva Josefsen:
er bare
47:12
Eva Josefsen:
en
47:13
Eva Josefsen:
skatt.
47:14
Eva Josefsen:
Så takk, takk for den.
47:17
Eva Josefsen:
Men det som jeg tenker er sånn konsekvens
47:20
Eva Josefsen:
av fornorskningen,
47:23
Eva Josefsen:
det
47:24
Eva Josefsen:
og det mener jeg jo at jeg kan at jeg
47:27
Eva Josefsen:
møter på av og til, det er at man driver å leter etter det særegne
47:33
Eva Josefsen:
sjøsamiske.
47:34
Lisell Bang:
Det er sant, han har jeg jo hatt før, de skal bare få ta den din.
47:39
Eva Josefsen:
Fordi at jeg
47:41
Eva Josefsen:
mener jo at
47:43
Eva Josefsen:
det særegne sjøsamiske
47:44
Eva Josefsen:
knytter seg til levemåte.
47:47
Eva Josefsen:
Det at man hadde sjøen I nærheten
47:49
Eva Josefsen:
og ikke innenlandsvanene
47:52
Eva Josefsen:
og
47:53
Eva Josefsen:
de naturressursene
47:55
Eva Josefsen:
der. Så det var naturressursene
47:56
Eva Josefsen:
som
47:59
Eva Josefsen:
bestemte
48:00
Eva Josefsen:
hvordan man, hva slags levemåte man hadde.
48:04
Eva Josefsen:
Men ellers altså det sjøsamiske
48:06
Eva Josefsen:
skilte seg ikke fra det
48:10
Eva Josefsen:
samiske.
48:11
Eva Josefsen:
Akkurat
48:13
Eva Josefsen:
de samme
48:14
Eva Josefsen:
trosforestillinger,
48:15
Eva Josefsen:
det lå forankret I den tidligere samiske troen som da ble
48:21
Eva Josefsen:
forsøkt
48:23
Eva Josefsen:
bytta ut med
48:24
Eva Josefsen:
kristningen, men hvor du enda finner fragmenter av
48:29
Eva Josefsen:
folketru som lever side ved siden med
48:33
Eva Josefsen:
kristendommen, og hvor læstadianismen
48:35
Eva Josefsen:
også aksepterte det. Så når læstadianismen
48:37
Eva Josefsen:
kom så var det
48:40
Eva Josefsen:
ikke forbudt å
48:41
Eva Josefsen:
en sånn type folketro.
48:43
Eva Josefsen:
Den
48:45
Eva Josefsen:
deler vi,
48:46
Eva Josefsen:
alle disse type forestillingene,
48:49
Eva Josefsen:
men også det her med
48:51
Eva Josefsen:
mine
48:52
Eva Josefsen:
gammelt tanter, de sydde skallet,
48:54
Eva Josefsen:
komager,
48:56
Eva Josefsen:
pessk,
48:57
Eva Josefsen:
dork,
48:58
Eva Josefsen:
altså
48:59
Eva Josefsen:
vevde,
49:00
Eva Josefsen:
strikket,
49:01
Eva Josefsen:
gjorde masse
49:03
Eva Josefsen:
duodji som ikke skilte seg fra
49:07
Eva Josefsen:
det du fant på Innlandet. Det kunne være mønster, for det har vi jo sett her med skallebåndene og det som Logo her har dokumentert som virkelig er en skatte kiste I denne regionen med hensyn til alle barnmønster.
49:22
Eva Josefsen:
Så det er ikke standardisert
49:24
Eva Josefsen:
tvert om, det er masse ulike farger og sånn. Men ja,
49:30
Eva Josefsen:
og ja, det er dialektforskjeller,
49:31
Eva Josefsen:
det
49:33
Eva Josefsen:
sjøsamisk og innenlandssamisk,
49:35
Eva Josefsen:
så det er dialektforskjeller.
49:37
Eva Josefsen:
Men det er jo ikke sånne markante dialektforskjeller
49:39
Eva Josefsen:
at man ikke forstår hverandre. Nei, nei. Et språk, ulike dialekter. Ikke sant.
49:45
Eva Josefsen:
Og jeg har jo vokst opp som
49:47
Eva Josefsen:
norskspråklig samisk som har lært meg samisk. Jeg begynte nå. Jeg har eller annet ord hjemme,
49:53
Eva Josefsen:
og så begynte jeg på kurs da jeg var 15-seksten år, og så har jeg liksom fortsatt å utvikle dette språket.
49:58
Eva Josefsen:
Og jeg har jo tenkt at
50:00
Eva Josefsen:
det her skjer jo samiske
50:04
Eva Josefsen:
Jeg snakker standardisert samisk med en svong fra Karasjok for at jeg har bodd der.
50:10
Eva Josefsen:
Så får den jo heller være
50:13
Eva Josefsen:
sånn som det er. Og jeg tenker det viktige er jo å ta tilbake
50:17
Eva Josefsen:
språket og bruke det. Det tenker jeg, for det er det som ligger nært.
50:24
Eva Josefsen:
Og jeg vet jo at
50:26
Eva Josefsen:
Jeg
50:27
Eva Josefsen:
vet jo
50:29
Eva Josefsen:
Jeg har jo hørt samisk hjembygda
50:31
Eva Josefsen:
mine I de husene,
50:33
Eva Josefsen:
så jeg vet jo at de snakker samisk der. Jeg
50:37
Eva Josefsen:
har jo også slekt fra Lakselv.
50:39
Eva Josefsen:
Jeg vet jo at de snakker der min mine
50:42
Eva Josefsen:
forfedre
50:43
Eva Josefsen:
sånn
50:44
Eva Josefsen:
at
50:46
Eva Josefsen:
ja samisk
50:47
Eva Josefsen:
er viktig som språk rett og slett.
50:52
Lisell Bang:
Jeg kan bare for å komme med noen tanker her selv, jeg kan skrive under på vegne av oss her I lago at det
51:00
Lisell Bang:
er dessverre mye som er gått tapt til historien og det er
51:04
Lisell Bang:
mye av det får vi nok aldri tilbake, tror vi bare må innse. Det er veldig trasig å kjenne på her hos oss er jo Eden som jobber med med sjøsamisk språk og historie og
51:13
Lisell Bang:
dialekt. Som du sier, det er nesten ingen
51:16
Lisell Bang:
dialektbærer gjennom den sjøsamiske dialekten her I Alt av fjorden. Det er veldig,
51:20
Lisell Bang:
vanskelig, veldig lite. Det er kjempetrasig.
51:23
Eva Josefsen:
Ja, veldig trasig. Det er klart du kan gå på NRK og hente opp program der, og det er jo gjort. Altså Jos Kalvemo, den bautaen I NRK-appen,
51:33
Eva Josefsen:
har jo laget program der ute blant annet, hvor han har intervjuet
51:38
Eva Josefsen:
sjøsamer.
51:40
Eva Josefsen:
Det er jo veldig artig å høre den dialekten, det er jo en fryd for å høre, men jeg har ingen ambisjoner om å ta den.
51:48
Eva Josefsen:
Men det der der er kilder.
51:50
Eva Josefsen:
Også har jeg jo hørt intervjuer samiskspråklige
51:53
Eva Josefsen:
fra Rasbotten på NRK appen som ligger på Nasjonalbiblioteket
51:57
Eva Josefsen:
sin nettside, det er jo også veldig artig.
51:59
Lisell Bang:
Jeg lurer på om det blant annet du kan høre at du refererer til en NRK serie som heter Sjøsamene - det glemte folket, den har jeg sett og der er det noen intervjuer her fra lokalt ja, så det finnes. Det er rart at man må gå og se på opptak. Ja, dessverre. Mhmm. Så
52:17
Lisell Bang:
fornorskningen I dag da, er det er det et tilbakelagt kapittel eller
52:22
Lisell Bang:
er vi ferdig med det nå? Nei. Nei, ok. Enda ikke. 2026.
52:27
Eva Josefsen:
Nei, og og det altså Stortinget
52:31
Eva Josefsen:
behandlet jo Sandnes- og forsoningskommisjonens
52:34
Eva Josefsen:
rapport. De
52:35
Eva Josefsen:
gjorde et vedtak, 17 punkt, med en beklagelse og 16 tiltak.
52:40
Eva Josefsen:
Og Stortinget gjorde akkurat det samme I 2024
52:43
Eva Josefsen:
som de gjorde I 1163.
52:45
Lisell Bang:
Ok.
52:46
Eva Josefsen:
Så det de gjorde, I sine 16 punkt, så var det I all hovedsak
52:53
Eva Josefsen:
utdanning,
52:54
Eva Josefsen:
språk
52:55
Eva Josefsen:
og kultur.
52:56
Eva Josefsen:
Også var det et
52:59
Eva Josefsen:
kompetansesentrum
53:01
Eva Josefsen:
om fornorskning,
53:03
Eva Josefsen:
og endring
53:05
Eva Josefsen:
av
53:06
Eva Josefsen:
navn lov.
53:08
Eva Josefsen:
Språk og
53:08
Eva Josefsen:
var en
53:13
Eva Josefsen:
sam fra Finland,
53:16
Eva Josefsen:
hun er forsker og har akkurat publisert en artikkel hvor hun kaller det for
53:20
Eva Josefsen:
kulturalisering.
53:23
Eva Josefsen:
Ok. Og
53:24
Eva Josefsen:
hvor hun skriver at det ser ut til, hun skriver da med referanser til Norge og det som skjer her om sangpolitikken,
53:32
Eva Josefsen:
at
53:34
Eva Josefsen:
det trekkes mot å
53:36
Eva Josefsen:
redusere
53:38
Eva Josefsen:
urfolksrettighetene,
53:40
Eva Josefsen:
altså
53:43
Eva Josefsen:
fokusere på det som er minoritetsrettar,
53:46
Eva Josefsen:
srettigheter, altså nasjonale minoriteter,
53:48
Eva Josefsen:
språk og kultur.
53:54
Eva Josefsen:
Jeg den kulturelle kulturelle, jeg mener også vi finner den I kommisjonsrapporten.
53:57
Eva Josefsen:
Det
53:58
Eva Josefsen:
er et stort fokus på språk og kultur, og det her med assimulering
54:03
Eva Josefsen:
som jeg nevnte I starten.
54:05
Eva Josefsen:
Asimuleringsbegrepet
54:07
Eva Josefsen:
som det handler om språk og kultur, og kommisjonen sier at fornorsking er assimulering,
54:11
Eva Josefsen:
så sier man egentlig at fornorsking handler da om den ene delen,
54:16
Eva Josefsen:
altså språk og kultur, og ikke land. Dette er ikke urfolks rettigheter.
54:20
Eva Josefsen:
Man
54:21
Eva Josefsen:
har
54:24
Eva Josefsen:
rapporten
54:25
Eva Josefsen:
tatt på alvor de urfolksrettighetene
54:28
Eva Josefsen:
som ligger internasjonalt,
54:31
Eva Josefsen:
hvor den her urfolksstatusen
54:33
Eva Josefsen:
er forankret,
54:35
Eva Josefsen:
og det at at samene er et folk,
54:37
Eva Josefsen:
ikke en befolkningsgruppe,
54:39
Eva Josefsen:
men et folk,
54:41
Eva Josefsen:
og at det faktisk
54:43
Eva Josefsen:
har noen forpliktelser I seg. Det ser ut til at det er
54:47
Eva Josefsen:
forsøk på å redusere
54:49
Eva Josefsen:
den dimensjonen,
54:50
Eva Josefsen:
også hvis man ser på for eksempel Fosen-saken.
54:54
Eva Josefsen:
Så ser vi også der at landrettighetene
54:57
Eva Josefsen:
ikke respekteres.
54:59
Eva Josefsen:
Så jeg mener at
55:03
Eva Josefsen:
fornorskningspolitikken
55:05
Eva Josefsen:
lever I beste velgående og svært rettet mot,
55:11
Eva Josefsen:
det her hemmer land og vann, land og vannrettigheter.
55:14
Eva Josefsen:
Ja, det
55:15
Eva Josefsen:
skjer, også selvfølgelig utviklingen går ikke fort på språk og kultur,
55:20
Eva Josefsen:
oppfølginga går ikke fort. Det I seg sjølv en videreføring,
55:24
Eva Josefsen:
mener jeg, at ein ikkje gjer noko på tross av at ein har ressursar,
55:29
Eva Josefsen:
men det her med land og vern, dei rettane, dei juridiske
55:33
Eva Josefsen:
rettane,
55:34
Eva Josefsen:
dei internasjonale
55:35
Eva Josefsen:
menneskerettane,
55:36
Eva Josefsen:
dei forpliktelsene
55:37
Eva Josefsen:
som staten har tek på seg,
55:39
Eva Josefsen:
det
55:41
Eva Josefsen:
har Stortinget faktisk valgt å se bort ifra også I 2024.
55:45
Lisell Bang:
Men hvis vi nå skal begynne å snakke om forsoning, og snarkommisjonen har vi referert til flere ganger, fornorsking og forsoning har jo de jobbet med. Nå I samfunnet så prater man jo mye om
55:56
Lisell Bang:
forsoning.
55:57
Lisell Bang:
Skal vi prøve å vri oss inn på et litt sånn fremtidsrettet
56:01
Lisell Bang:
perspektiv?
56:02
Lisell Bang:
Forhåpentligvis så ser vi klarer å komme litt lysere sammen.
56:08
Lisell Bang:
Hva tror du må til?
56:10
Lisell Bang:
Kan vi forsones?
56:12
Lisell Bang:
Hvordan
56:13
Lisell Bang:
eventuelt gjør vi det? Hva må skje?
56:16
Eva Josefsen:
Ja,
56:17
Eva Josefsen:
ikke sant? Det der er et interessant spørsmål.
56:20
Eva Josefsen:
Igjen tenker jeg at det er synd at kommisjonen
56:24
Eva Josefsen:
ikke har tatt det begrepet på alvor.
56:29
Eva Josefsen:
Det er et eget kapittel om forsoning I rapporten og et eget kapittel om tiltak, men de er ikke veldig bodymiøs.
56:36
Eva Josefsen:
I
56:38
Eva Josefsen:
forsoningskapitlet
56:39
Eva Josefsen:
så har de 4 begrep de trekker frem
56:43
Eva Josefsen:
som da skal handle om forsoning, eller skal være med å definere hva man mener med forsoning. Jeg tror det var tilgivelse som de sa, hva er slekt med? Og så var det tillit og sannhet,
56:55
Eva Josefsen:
ja, hva er det siste?
56:57
Eva Josefsen:
Jeg klarer ikke I farta å huske. Dere finner den I rapporten.
57:01
Eva Josefsen:
Men uansett
57:02
Eva Josefsen:
så er det ganske sånne
57:05
Eva Josefsen:
romslige,
57:06
Eva Josefsen:
litt sånn fluffy begrep.
57:08
Eva Josefsen:
Jeg
57:10
Eva Josefsen:
skrevet
57:14
Eva Josefsen:
Jeg mener at jeg har skrevet en artikkel om det hvor jeg har brukt tillit
57:19
Eva Josefsen:
som et analytisk
57:21
Eva Josefsen:
begrep.
57:22
Eva Josefsen:
Tillit er et kjempestort begrep, det kan handle om alt mulig.
57:26
Eva Josefsen:
Så det å definere hva er det man faktisk mener med tillit.
57:30
Eva Josefsen:
Så jeg skulle jo ønske at man hadde tatt
57:33
Eva Josefsen:
utgangspunkt
57:34
Eva Josefsen:
I
57:36
Eva Josefsen:
både det som samer og kverna har argumentert med hver for seg, og selvfølgelig med forskjellig
57:43
Eva Josefsen:
bakgrunn som jeg har prøvd å sagt nå
57:47
Eva Josefsen:
I denne samtalen.
57:52
Eva Josefsen:
Men at man har tatt utgangspunkt
57:54
Eva Josefsen:
I det som samer og kvena
57:57
Eva Josefsen:
fremhever knyttet til rettferdighet.
58:01
Eva Josefsen:
For hva er det fornorskningen handler om? Det handler om urett,
58:05
Eva Josefsen:
og du finner igjen urettsbegrepet
58:07
Eva Josefsen:
I kommisjon sitt, jeg holdt på si egentlige navn, for den heter Sandnes- og forsoningskommisjonen
58:11
Eva Josefsen:
I en parentes. Men det er et egentlig navn som jeg heller ikke husker akkurat I farta, men I det egentlige navnet så bruker de urett.
58:20
Eva Josefsen:
Ja. Ok. Og det urettsbegrepet
58:23
Eva Josefsen:
tenker jeg at man burde tatt
58:26
Eva Josefsen:
tak I
58:27
Eva Josefsen:
også
58:28
Eva Josefsen:
fordi det er den her rettferdigheten man har vært på å lete etter, man har ønsket og man har argumentert for og man har kjempet for, for det er alt av saken handler om. Det var det motstandskampen
58:38
Eva Josefsen:
handler om fra fra begynnelsen av 1900-tallet.
58:41
Eva Josefsen:
Man ønsket og man krevde rettferdighet.
58:45
Eva Josefsen:
Og hvis du snakker om rettferdighet
58:47
Eva Josefsen:
og forsoning,
58:48
Eva Josefsen:
det er jo da det begynner å bli interessant.
58:51
Eva Josefsen:
For hva kan
58:54
Eva Josefsen:
man da si om forsoning?
58:58
Eva Josefsen:
Og rettferdighet,
58:59
Eva Josefsen:
ja vet du det, det har også veldig mange dimensjoner I seg, men jeg har lyst til å ta frem
59:04
Eva Josefsen:
3,
59:04
Eva Josefsen:
4?
59:05
Eva Josefsen:
Kanskje?
59:06
Eva Josefsen:
Ja, tre-fire.
59:08
Eva Josefsen:
Fordi at litt avhengig av hvordan du ser på rettferdighetsbegrepet,
59:12
Eva Josefsen:
så vil
59:13
Eva Josefsen:
du komme til å
59:15
Eva Josefsen:
fokusere og tenke
59:17
Eva Josefsen:
tiltak på ulike
59:19
Eva Josefsen:
måter.
59:20
Eva Josefsen:
Du har det her med
59:22
Eva Josefsen:
gjenopprettende
59:22
Eva Josefsen:
rettferdighet,
59:24
Eva Josefsen:
som er et rettferdighetsbegrep
59:25
Eva Josefsen:
hvor man mellom
59:27
Eva Josefsen:
individer
59:28
Eva Josefsen:
og grupper, kanskje I lokalsamfunn,
59:30
Eva Josefsen:
ikke sant, på sivilsamfunnsnivå,
59:33
Eva Josefsen:
jobbe
59:34
Eva Josefsen:
for forsoning og for å kunne jobbe sammen og leve sammen.
59:38
Eva Josefsen:
Det er en tilnærming som
59:42
Eva Josefsen:
kommer fra urfolkssamfunn
59:44
Eva Josefsen:
I Canada.
59:45
Eva Josefsen:
Fordi der har de hatt store utfordringer I disse reservereservatene.
59:50
Eva Josefsen:
Der
59:52
Eva Josefsen:
har man hatt behov for å ta tak I sivilsamfunnet.
59:55
Eva Josefsen:
Sånn at det å
59:56
Eva Josefsen:
gjenopprette ødelagte
59:58
Eva Josefsen:
relasjoner,
59:59
Eva Josefsen:
det er en måte å se det på.
60:01
Eva Josefsen:
Der kan man tenke ulike
60:04
Eva Josefsen:
tiltak.
60:05
Eva Josefsen:
Så har du det her med
60:09
Eva Josefsen:
hva vi skal kalle det for
60:11
Eva Josefsen:
afermativ
60:12
Eva Josefsen:
action heter det på engelsk.
60:15
Eva Josefsen:
Og det betyr
60:16
Eva Josefsen:
at at man går inn og
60:21
Eva Josefsen:
har konkrete tiltak
60:23
Eva Josefsen:
for å rette opp kulturell
60:25
Eva Josefsen:
urettferdighet.
60:26
Eva Josefsen:
Ja,
60:27
Eva Josefsen:
og
60:28
Eva Josefsen:
det kan være sånn type
60:31
Eva Josefsen:
kompenserende
60:32
Eva Josefsen:
som for eksempel
60:34
Eva Josefsen:
at man oppretter samisk
60:37
Eva Josefsen:
klasser eller samisk undervisning
60:39
Eva Josefsen:
på skolen eller kvensk undervisning.
60:41
Eva Josefsen:
Det kan handle om tilskuddsordninger,
60:44
Eva Josefsen:
for eksempel at man har etablert lavgo.
60:46
Eva Josefsen:
Ja, og den typen er rettferdighet.
60:49
Eva Josefsen:
Og det er en politisk form for rettferdighet, for da snakker vi om at staten oppretter
60:56
Eva Josefsen:
systemer
60:59
Eva Josefsen:
som skal kompensere
61:00
Eva Josefsen:
for den tidligere fornorskingspolitikken.
61:03
Eva Josefsen:
Ikke sant, det her med
61:04
Eva Josefsen:
gjenopprettende
61:05
Eva Josefsen:
rettferdighet, der er det ikke politikken inne, det er ikke politikken som studerer, det er relasjoner
61:10
Eva Josefsen:
og slekta og ikke sant, sånn der. Men når du begynner å snakke om kompenserende action
61:15
Eva Josefsen:
så begynner du å komme inn på en politisk dimensjon.
61:19
Eva Josefsen:
Og jeg mener, for jeg er jo statsviter, så jeg mener at politikken er viktig. For hva var fornorskingspolitikken?
61:25
Eva Josefsen:
Det var jo politikk. Ja. Det var ikke kranglet på bygda. Det var ikke plutselig en nabo som fant ut Nei, nå skal jeg begynne å diskriminere
61:33
Eva Josefsen:
naboen min fordi at de er kven her eller samer. Det
61:37
Eva Josefsen:
kom
61:38
Eva Josefsen:
gjennom politiske vedtak. Det var målrettet politikk. Så må man ifra. Nettopp.
61:44
Eva Josefsen:
Det ble etablert, som jeg sa her tidligere, en ideologi
61:48
Eva Josefsen:
I samfunnet som til slutt ble tatt for gitt. Så folk tenkte ikke engang på at det skulle være noe annet
61:55
Eva Josefsen:
enn fornorsking.
61:56
Eva Josefsen:
De tenkte ikke engang på det som fornorsking.
61:58
Eva Josefsen:
Det var så naturlig.
62:00
Eva Josefsen:
Så der må man, så det er den typen rettferdighet,
62:04
Eva Josefsen:
ikke sant, at man tenker hvordan kan man kompensere
62:07
Eva Josefsen:
det her?
62:08
Eva Josefsen:
Nå er jo den typen rettferdighet sånn skrudd sammen,
62:12
Eva Josefsen:
at den vil ikke komme til å endre på urettferdigheten,
62:16
Eva Josefsen:
den vil kun komme til å kompensere.
62:21
Eva Josefsen:
Sånn at
62:23
Eva Josefsen:
de som da
62:24
Eva Josefsen:
Altså
62:27
Eva Josefsen:
Ja, den vil ikke komme til å endre på det som er den grunnleggende årsaken til urettferdighet.
62:33
Eva Josefsen:
Altså om
62:35
Eva Josefsen:
vi må lavgod, det endrer
62:37
Eva Josefsen:
ikke på
62:39
Eva Josefsen:
de underliggende
62:41
Eva Josefsen:
strukturene.
62:42
Eva Josefsen:
Det er viktig. Det er en viktig
62:44
Eva Josefsen:
funksjon. Det er viktig å opplæring, det er viktig å
62:47
Eva Josefsen:
kulturtilskudd
62:48
Eva Josefsen:
og alt det der.
62:50
Eva Josefsen:
Men majoriteten
62:51
Eva Josefsen:
trenger ikke å forholde seg til det majoritetssamfunnet,
62:56
Eva Josefsen:
og det politiske
62:58
Eva Josefsen:
nivået trenger ikke å forholde seg til det utover at de gir penger.
63:01
Eva Josefsen:
Eller
63:03
Eva Josefsen:
også
63:05
Eva Josefsen:
organisere skolehverdagen sånn at ungene kan bli tatt ut av sin egentlige klasse og plassert inn. Det berører ikke nødvendigvis
63:13
Eva Josefsen:
de som ikke det her angår. Nei, for
63:17
Eva Josefsen:
da har man det jeg vil kalle for den 3º
63:21
Eva Josefsen:
rettferdighetsformen,
63:22
Eva Josefsen:
som sagt der er det mange.
63:24
Eva Josefsen:
Det her med
63:25
Eva Josefsen:
her med på engelsk heter det transformativ,
63:28
Eva Josefsen:
altså at det er en sånn transformerende,
63:30
Eva Josefsen:
systemendreende.
63:32
Eva Josefsen:
Ok.
63:34
Eva Josefsen:
For det betyr at da må du inn
63:37
Eva Josefsen:
I disse samfunnsstrukturene,
63:39
Eva Josefsen:
og da begynner det også å angi flertall eller
63:43
Eva Josefsen:
majoritetsbefolkningen.
63:47
Eva Josefsen:
For eksempel, hvis jeg kan få lov til å ta et eksempel, nå jobber jo jeg på Institutt for barnevern og sosialt arbeid her I hjertet,
63:54
Eva Josefsen:
og barnevernsloven ble endret I 2021
63:56
Eva Josefsen:
hvor det kom inn I formålsparagrafen
63:58
Eva Josefsen:
det her med at med samiske barn særskilte rettigheter.
64:01
Eva Josefsen:
Ok. Ja, sånn at samiske barn I barnevernet har etter loven særskilte rettigheter som skal ivaretas. Det betyr
64:09
Eva Josefsen:
at
64:10
Eva Josefsen:
disse barneverns
64:12
Eva Josefsen:
systemene,
64:13
Eva Josefsen:
kommunalt barnevern og Bufdir,
64:16
Eva Josefsen:
de må etablere systemer
64:18
Eva Josefsen:
for at denne paragrafen
64:20
Eva Josefsen:
skal etterleves.
64:21
Eva Josefsen:
Det betyr at det må inn på forskrift, det må inn på retningslinjer,
64:25
Eva Josefsen:
det må inn på rundskriv.
64:28
Eva Josefsen:
Det betyr at I prinsippet
64:30
Eva Josefsen:
må man forholde seg til
64:33
Eva Josefsen:
en barnevernsinstitusjon.
64:35
Eva Josefsen:
De kan jo si at vi trenger ikke, for vi har ingen barn her.
64:39
Eva Josefsen:
Men de er forpliktet til
64:41
Eva Josefsen:
å det inn
64:43
Eva Josefsen:
I systemet, for plutselig får de et samisk barn inn. Da må de
64:48
Eva Josefsen:
systemer som fanger opp dette barnet og sørger for at dette barnet får sine
64:54
Eva Josefsen:
lovrettigheter,
64:56
Eva Josefsen:
altså
64:58
Eva Josefsen:
samiske barns
64:59
Eva Josefsen:
særskilte rettigheter, at det faktisk gis å etterleve som
65:04
Eva Josefsen:
et eksempel.
65:09
Eva Josefsen:
Jeg tenker at når det gjelder forsoning
65:11
Eva Josefsen:
så er det ikke sånn
65:14
Eva Josefsen:
Altså jeg mener at forsoning også handler om politikk, akkurat som fornorsking handler om politikk. Og det betyr at politikken må være
65:22
Eva Josefsen:
ganske sånn
65:24
Eva Josefsen:
eksplisitt
65:26
Eva Josefsen:
uttalt.
65:27
Eva Josefsen:
Ja,
65:29
Eva Josefsen:
sånn at det det er ikke noe du bare kan si ja, men du kan ikke vedta forsoning. Nei, det kan du ikke
65:36
Eva Josefsen:
hvis du er, altså sånn sett, men du kan
65:40
Eva Josefsen:
vedta forsoningspolitikk.
65:43
Eva Josefsen:
Selvfølgelig.
65:44
Lisell Bang:
Ja. Sette I gang tiltak som vil kunne forson. Ja,
65:48
Eva Josefsen:
der er det jo der er det mye å gjøre.
65:51
Lisell Bang:
Men hva du tror tror du vi, hvis vi ser litt så lenge frem I fremtiden, kan vi forsonnes?
65:57
Lisell Bang:
Tror du?
65:59
Eva Josefsen:
Ja, det er jo da opp til,
66:01
Eva Josefsen:
jeg mener at det er I stor grad opp til til
66:04
Eva Josefsen:
politikken,
66:05
Eva Josefsen:
til Stortinget, til regjeringen, til kommuner,
66:08
Eva Josefsen:
at
66:09
Eva Josefsen:
man anerkjenner at forsoning handler om
66:14
Eva Josefsen:
systevendring.
66:15
Eva Josefsen:
Forsoning
66:16
Eva Josefsen:
etter min oppfatning
66:19
Eva Josefsen:
det skal ikke være press mot harmoni
66:21
Eva Josefsen:
og enighet og at nå skal vi forsones, og da må vi bli enige om gå videre. Nei,
66:28
Eva Josefsen:
det tenker jeg ikke at det er ikke det det handler om. For der
66:33
Eva Josefsen:
den
66:34
Eva Josefsen:
retorikken,
66:35
Eva Josefsen:
ja men vi må gå videre, må vi legge dette bak oss. Men hvordan skal vi kunne legge noe bak oss som vi ikke har tatt et oppgjør med? Og den her typen oppgjør,
66:45
Eva Josefsen:
det handler også om å tørre å gå inn I konfliktene som ligger der.
66:51
Eva Josefsen:
Altså forsoning gjennom også det å løfte opp, ta debatten,
66:56
Eva Josefsen:
være
66:58
Eva Josefsen:
anerkjent
67:00
Eva Josefsen:
at det er ikke nødvendigvis sånn at
67:04
Eva Josefsen:
vi tvinges
67:05
Eva Josefsen:
inn I en enighet,
67:07
Eva Josefsen:
men det må være mulig gjennom dialog å se hvordan
67:11
Eva Josefsen:
kan vi fellesskap finne veien videre.
67:14
Eva Josefsen:
Men da må vi altså forholde
67:16
Eva Josefsen:
oss til den historien,
67:18
Eva Josefsen:
forholde oss til fornorskningspolitikken
67:22
Eva Josefsen:
som politikk og alt det det medførte, og det medførte mye.
67:27
Lisell Bang:
Du det synes jeg var en veldig god avslutning, avrunding egentlig. Ja,
67:32
Lisell Bang:
jeg synes det her var en veldig, veldig bra samtale. Det var da veldig spennende, ollu giitu.
67:38
Lisell Bang:
Ja ollu giitu dutnje maid. 1000 takk til deg også som hørte på I dag. Hør mer I neste episode av Mearrasáhka.
67:47
Lisell Bang:
Mii gulahallat.
Ole David Østli – Samisk bosetning i Alta
Alta har i lange tider vært hjem og tilholdssted for samer. Ole David Østli forteller om endringer i Altas bosetning på 1700-tallet.
0:18
Lisell Bang:
bures, ja bures boahtin. Hei og velkommen
0:22
Lisell Bang:
til en ny episode av Mearrasáhka.
0:26
Lisell Bang:
Jeg heter Lisell Bang og jeg sitter her i lag med en mann som mange av oss kjenner ganske godt til,
0:31
Lisell Bang:
bibliotekar,
0:32
Lisell Bang:
amatørhistoriker,
0:34
Lisell Bang:
nestleder i Alta historielag,
0:36
Lisell Bang:
forfatter bak boka Kongeskjøtene
0:38
Lisell Bang:
og
0:39
Lisell Bang:
prosjektleder for arbeidet rundt nygivelsen
0:42
Lisell Bang:
av Knud Leems beskrivelser over Finnmarks lapper, utgitt av Historielaget.
0:47
Lisell Bang:
Velkommen så masse til Ole David Østli. 1000 takk for denne generøse introduksjonen.
0:52
Ole David Østli:
Man
0:54
Lisell Bang:
må trekke pusten mot en og andre ganger midt inni der. Lang
0:58
Lisell Bang:
lang CV.
1:01
Lisell Bang:
Du,
1:02
Lisell Bang:
Ole David, du har jo mildt sagt jobbet en del
1:05
Lisell Bang:
folketellinger
1:06
Lisell Bang:
og kirkebøker,
1:08
Lisell Bang:
kongeskjøtene
1:09
Lisell Bang:
ikke minst,
1:10
Lisell Bang:
og også andre eldre dokumenter som kaster et godt blikk over mye av historien til Alta.
1:17
Lisell Bang:
Du har blitt ganske berest på temaet, kan man vel si.
1:21
Lisell Bang:
Kan du fortelle litt om det arbeidet du har gjort opp gjennom årene på dette feltet?
1:28
Ole David Østli:
Du kan si det begynte med at jeg
1:30
Ole David Østli:
leste folketellingen
1:32
Ole David Østli:
fra 1801 fra Alta.
1:35
Ole David Østli:
Jeg synes det var spennende å se hva det står i den. Det er en gammel kilde og det er en fullstendig oversikt over alle som bodde i Alta på det tidspunktet.
1:45
Ole David Østli:
Så tenkte jeg at det har vært artig å se om jeg klarer å finne de samme i
1:51
Ole David Østli:
kirkebøker
1:52
Ole David Østli:
de nærmeste årene før. 1799,
1:55
Ole David Østli:
en 1795 osv.
1:57
Ole David Østli:
Så jeg jobbet meg gjennom disse kirkebøkene for å prøve å linke
2:01
Ole David Østli:
dem i folketellingen til de som jeg finner i kirkebøkene.
2:06
Ole David Østli:
Det var veldig artig da. Det ene tok det andre og
2:11
Ole David Østli:
jeg
2:13
Ole David Østli:
oppdager etter hvert at
2:15
Ole David Østli:
Alta har ganske mange kirkebøker som er bevart.
2:19
Ole David Østli:
Vi er heldige som har gode kilder.
2:22
Ole David Østli:
Altas kirkebøker går helt tilbake til 1105,
2:25
Ole David Østli:
nesten 100 år før den første folketellingen.
2:29
Ole David Østli:
Dette er et ukjent
2:31
Ole David Østli:
århundre i Alta.
2:35
Ole David Østli:
Mange kjenner kanskje best til Altas historie fra etter kobberverket ble startet opp i
2:42
Ole David Østli:
1826.
2:47
Ole David Østli:
Mange av familiene er også tatt med fra disse gruvearbeiderne.
2:51
Ole David Østli:
Men det fantes jo et Alta før kobberverket og dette syntes jeg var artig å dykke ned.
2:58
Ole David Østli:
Jeg har stort sett konsentrert meg om 1700-tallet.
3:01
Ole David Østli:
Etter hvert fant jeg flere kilder. Jeg fant
3:05
Ole David Østli:
skattelister for eksempel. Skiftprotokoller
3:07
Ole David Østli:
er en viktig kilde.
3:10
Ole David Østli:
Og en del andre mer tilfeldige kilder som finnes.
3:15
Lisell Bang:
Du sier du har fokusert på Alta. Er
3:18
Lisell Bang:
det området vi tenker på som Alta, det vil si Alta kommune i dag, det samme som man hadde da på 1700-tallet?
3:27
Ole David Østli:
Av
3:28
Ole David Østli:
var
3:32
Ole David Østli:
nøyaktig det samme som Alta er i dag.
3:38
Ole David Østli:
i mellomtiden har det alltid vært delt i Talvik og Alta kommuner.
3:43
Lisell Bang:
Sant ja. Det
3:44
Ole David Østli:
var det i 100 år, men det var fra
3:46
Ole David Østli:
1860-
3:48
Ole David Østli:
og 1960-tallet.
3:49
Ole David Østli:
På
3:52
Ole David Østli:
1700-tallet var det akkurat som i dag. Alta kommune valgte å plassere.
3:58
Lisell Bang:
Jeg bare blir litt nysgjerrig nå når du sier at du har fokusert mest på 1700-tallet. Finnes det dokumenter lengre tilbake i tid som sier noe om bosetningene
4:07
Ole David Østli:
og her i Alta? Du tenker, se 1100-tallet? Ja,
4:12
Ole David Østli:
Det finnes skattelister,
4:14
Ole David Østli:
de er ikke fullstendige.
4:15
Ole David Østli:
Det finnes også tingbøker.
4:17
Ole David Østli:
Hvert år møttes jo folket til ting.
4:20
Ole David Østli:
Det var der man
4:22
Ole David Østli:
gjorde opp seg imellom. Hvis noen hadde gjort noen forbrytelser,
4:25
Ole David Østli:
ble de dømt på tinget. Det skjedde en gang i året,
4:29
Ole David Østli:
på sommerstid.
4:31
Ole David Østli:
Der finnes det protokoller fra disse tingene. Da
4:34
Ole David Østli:
får man kanskje vite hvem som har slått den andre i hodet med en hammer.
4:38
Ole David Østli:
Det er mange ting
4:40
Ole David Østli:
som foregår, det som man får vite om.
4:44
Ole David Østli:
Men folketellinger finnes det ikke fra den tiden, og kirkebøker finnes det heller ikke fra den tiden.
4:50
Ole David Østli:
Jeg tror det tidligste skiftet fra Alta er fra 1187,
4:55
Ole David Østli:
hvis jeg ikke husker feil.
4:57
Ole David Østli:
Så det er ganske
5:03
Ole David Østli:
lite kilder på 1600-tallet.
5:05
Ole David Østli:
Ikke sant. I forhold til 1700-tallet.
5:08
Ole David Østli:
Og når du kommer inn på 1500-tallet så er det nesten ingenting. Du har noen svenske skattelister.
5:15
Lisell Bang:
Spennende.
5:18
Lisell Bang:
Du, tema for dagens episode er jo samisk bosetningsmønster
5:23
Lisell Bang:
i Alta.
5:24
Lisell Bang:
Dette her kan du jo en god del om gitt det arbeidet du har gjort med fokus på akkurat Alta.
5:31
Lisell Bang:
I
5:33
Lisell Bang:
de eldre dokumentene
5:34
Lisell Bang:
er ikke ordet same
5:36
Lisell Bang:
brukt. Hvordan er begrepet brukt da?
5:40
Ole David Østli:
Ordet 'same' er hentet fra samisk språk, for det er jo same på samisk.
5:45
Ole David Østli:
Det er slik
5:47
Ole David Østli:
man tenker i dag at man skal kalle folk det de kaller seg selv.
5:51
Ole David Østli:
Men det er ikke uvanlig at et språk har et annet navn på et annet folk. Vi kaller fremdeles
5:56
Ole David Østli:
finnlendere for finnlender
5:58
Ole David Østli:
eller finner.
6:02
Ole David Østli:
Selv kaller de seg noe helt annet. Det samme gjelder longarer eller albanere eller selv tyskere. De kaller seg noe annet enn vi kaller det.
6:12
Ole David Østli:
Det norske navnet på same, hva finner dere i gamle dager. Hva var det brukt?
6:19
Ole David Østli:
Det er brukt
6:21
Ole David Østli:
helt fra de første kildene som finnes. For eksempel kirkebøker og
6:27
Ole David Østli:
og i skatter så kalles de finner.
6:30
Ole David Østli:
Det er ganske langt i tid,
6:33
Ole David Østli:
langt inn på 1900-tallet.
6:36
Ole David Østli:
Før man da begynner å bruke
6:38
Ole David Østli:
den samiske egen benevnelsen på samene.
6:42
Ole David Østli:
Ordet lapp har også vært brukt? Lapp er mer et svensk og
6:48
Ole David Østli:
russisk
6:48
Ole David Østli:
begrep
6:50
Ole David Østli:
fra starten av. Finnes litt eldre og finnes i norsk språk.
6:54
Ole David Østli:
Lapp begynner man å bruke på 1100-tallet
6:57
Ole David Østli:
i
6:59
Ole David Østli:
Sverige og Russland.
7:02
Ole David Østli:
Siden så kommer det ut ei bok som heter Laponia skrevet av en som heter Cheferus.
7:09
Ole David Østli:
Lapp ble etter hvert navnet
7:11
Ole David Østli:
man ble vant med eller man kjente best i Europa.
7:15
Ole David Østli:
Det førte til at
7:18
Ole David Østli:
historikere og vitenskapsmenn
7:21
Ole David Østli:
begynte å bruke ordet Lapp siden det var internasjonalt
7:23
Ole David Østli:
kjent.
7:26
Ole David Østli:
Det er historien bak det. En
7:29
Ole David Østli:
artig detalj er jo Knud Leem.
7:32
Ole David Østli:
Han var jo prest i Talvik, som den gang omfatter Hiralto kommune.
7:36
Ole David Østli:
i kirkeboka bruker han begrepet Finn,
7:40
Ole David Østli:
men den heter Finnmarks lapper.
7:43
Ole David Østli:
Ok, ja. Men han bruker ikke det i kirkebøkene. Privat bruker han ordet Finn.
7:48
Ole David Østli:
Når han skal skrive for et internasjonalt publikum må han bruke lapp. Det
7:53
Ole David Østli:
er det man forstår i Europa.
7:57
Ole David Østli:
Innviklet her. Det var rett innviklet.
8:00
Ole David Østli:
Men det skaper også forvirring.
8:02
Ole David Østli:
Det gjorde det allerede på den tiden. Knud Leem skriver om begrepsforvirringen.
8:07
Ole David Østli:
Skal man kalle det fin eller lappen?
8:09
Ole David Østli:
Kvenene
8:11
Ole David Østli:
mener at det er de selv som bør kalles finner og ikke at det er samene.
8:17
Ole David Østli:
Mange har vært fornærmet på mange forskjellige måter.
8:21
Lisell Bang:
Hører vi til historien sikkert.
8:25
Lisell Bang:
Du sier at du har fokusert mest på 1700-tallet
8:27
Lisell Bang:
og bosetningen i Alta.
8:29
Lisell Bang:
Hvordan så den samiske bosetningen i Alta ut i
8:33
Lisell Bang:
1700-tallet
8:34
Lisell Bang:
tidlig der?
8:36
Ole David Østli:
Man
8:37
Ole David Østli:
må nesten anta at Alta var en sjøsamisk fjord
8:43
Ole David Østli:
rundt 1100.
8:44
Ole David Østli:
Men så kom Kalmarkrigen da man bygde denne festningen på Årøya.
8:49
Ole David Østli:
Det
8:51
Ole David Østli:
også sånn at det bodde mye nordmenn ute på kysten.
8:54
Ole David Østli:
Etter hvert
8:56
Ole David Østli:
flyttet de innover i fjorden, mye fordi fiske ble mindre og mindre lønnsomt
9:00
Ole David Østli:
og man måtte finne andre måter å leve på.
9:04
Ole David Østli:
De norske veldig spesialiserte fiskerne ute på øyene begynte å trekke inn i fjordene og drive mer med
9:11
Ole David Østli:
husdyrhold.
9:13
Ole David Østli:
Da traff vi på
9:15
Ole David Østli:
samer i
9:17
Ole David Østli:
de sjøsamiske fjordene og Alta var en av dem.
9:21
Ole David Østli:
Når man kommer frem til 1700-tallet så er det omtrent en tredjedel eller fjerdedel av Altas befolkning nordmenn.
9:29
Ole David Østli:
De bor særlig i Langnes, Talvik,
9:33
Ole David Østli:
Årøya
9:34
Ole David Østli:
og sånne steder.
9:36
Ole David Østli:
Mitt fjord.
9:39
Ole David Østli:
Men resten av Alta var hovedsakelig samisk befolkning.
9:42
Lisell Bang:
Ok, så røfflig sett to tredjedeler på den tiden var kanskje sånn? Ja, to tredjedeler eller tre fjerdedeler.
9:49
Ole David Østli:
Ja,
9:51
Lisell Bang:
ikke sant.
9:53
Ole David Østli:
Var det mye nok kvensk bosetning her da? Ja, altså det er litt vanskelig å si når de første kvenene kommer.
9:59
Ole David Østli:
De første kvenene som kommer er mer sånn enkeltvis.
10:03
Ole David Østli:
Du finner for eksempel i skattelister allerede før 1100
10:07
Ole David Østli:
nevnt
10:09
Ole David Østli:
blant nordmenn.
10:10
Ole David Østli:
Det kommer jeg tilbake til.
10:13
Ole David Østli:
Blant nordmenn finner
10:16
Ole David Østli:
du navn som Thomas Kven.
10:18
Ole David Østli:
Eller, det
10:20
Ole David Østli:
ser ut at han bor ute på Langnes.
10:23
Ole David Østli:
Alt dette er liksom mystisk,
10:26
Ole David Østli:
men det er tydelig at
10:27
Ole David Østli:
det var kvener.
10:29
Ole David Østli:
Sånn enkeltvis, kanskje to-tre familier med kvener som hadde flyttet til Alta. Nå er ikke det noe stort museum sånn sett, slik folk flyttet over landegrensene. Det har folk gjort i alle tider.
10:45
Ole David Østli:
Som er med skattelistene er at det er delt mellom de norske og de samiske.
10:51
Ole David Østli:
Det er ikke fordi
10:52
Ole David Østli:
fogden er antropolog,
10:54
Ole David Østli:
ikke interessert i etnisitet
10:56
Ole David Østli:
som sådan, men han er interessert i skatteklasser.
11:01
Ole David Østli:
Nordmenn og samer betalte skatt på hver sin måte.
11:08
Ole David Østli:
Det kan jeg ikke så mye om detaljene i dette, men
11:12
Ole David Østli:
det var tydelig at de skulle være
11:15
Ole David Østli:
regnet blant nordmenn eller blant samene. Noen av kven var regnet blant nordmenn.
11:20
Ole David Østli:
De skattet som om de var nordmenn.
11:23
Ole David Østli:
Kanskje
11:24
Ole David Østli:
det bare betyr at de levde som nordmenn. At de
11:27
Ole David Østli:
levde i en norsk bygd for eksempel,
11:30
Ole David Østli:
skattet som de andre normene.
11:34
Ole David Østli:
Senere finner vi at
11:36
Ole David Østli:
enkle hverandre
11:38
Ole David Østli:
bosatte seg ved Altadalen for eksempel.
11:42
Ole David Østli:
Da
11:43
Ole David Østli:
skattet de som
11:45
Ole David Østli:
samer.
11:47
Ole David Østli:
Kranen kunne gå inn i begge
11:51
Ole David Østli:
de her to forskjellige
11:53
Ole David Østli:
skatteklassene.
11:56
Ole David Østli:
Etter hvert kommer det flere kvener, til slutt blir de et helt eget
12:01
Ole David Østli:
lokalsamfunn i Altadalen.
12:05
Lisell Bang:
Å sette det litt i perspektiv, hvilke er det
12:08
Lisell Bang:
kan si at kvenene begynner å komme i
12:13
Ole David Østli:
Mellom
12:17
Ole David Østli:
1715
12:17
Ole David Østli:
og en 1720 begynner det
12:20
Ole David Østli:
å komme jevnt hvert år, to og tre familier over en periode.
12:25
Ole David Østli:
Da etableres
12:27
Ole David Østli:
det kvenske Alta som et lokalsamfunn der
12:30
Ole David Østli:
man snakker kvensk med familien og naboene.
12:34
Ole David Østli:
Tidligere hadde det vært at du var den eneste som snakker kvensk
12:38
Ole David Østli:
i bygda.
12:39
Ole David Østli:
Så etableringen av et kvensk lokalsamfunn foregår der. Etter
12:45
Lisell Bang:
de her kvenske familiene begynte å komme rundt 1715
12:48
Lisell Bang:
i den perioden,
12:51
Lisell Bang:
bodde det kanskje en god del nordmenn i Alta. I
12:55
Ole David Østli:
Alta kommune tenker du? I
12:58
Lisell Bang:
I snevre forstand? Ja, altså kanskje.
13:02
Ole David Østli:
Så da bodde de i
13:04
Ole David Østli:
området hvor de hadde bodd i omtrent 100 år. Altså Talvik,
13:08
Ole David Østli:
Årøya spesielt.
13:12
Ole David Østli:
Tofton.
13:15
Ole David Østli:
Særlig der. Det ser man senere også, at det er et veldig norsk område. Hele veien fra Kråknes til Storsarnes og
13:22
Ole David Østli:
på
13:23
Ole David Østli:
østsiden i leirbåten.
13:26
Ole David Østli:
Det er kjerneområdet for den norske bosetningen.
13:31
Ole David Østli:
Så begynte de å bosette seg på Elvebakken etter hvert. Elvebakken ble en norsk-finsk blanding.
13:42
Lisell Bang:
Gjennom 1700-tallet var det mye innvandring av kvener og nordmenn?
13:47
Ole David Østli:
Ja, det kan man si.
13:50
Ole David Østli:
Men selv på slutten
13:52
Ole David Østli:
av 1700-tallet, ved folketellingen,
13:54
Ole David Østli:
er det fremdeles godt over 50 prosent samisk.
13:58
Ole David Østli:
Ok,
13:59
Lisell Bang:
men den samiske
14:01
Lisell Bang:
delen av befolkningen, det
14:03
Lisell Bang:
er de som gjerne har vært her hele veien? Eller har det også vandret inn noen
14:08
Lisell Bang:
samiske familier?
14:09
Ole David Østli:
Jo da, det har de. Det
14:12
Ole David Østli:
har vært innvandring og utvandring av samer gjennom alle tider. Det
14:17
Ole David Østli:
er ikke så uvanlig det. Man flytter over til andre nabosogn.
14:22
Ole David Østli:
Ikke voldsom innvandring slik man
14:25
Ole David Østli:
ser med kvenene.
14:27
Lisell Bang:
Nei, sant.
14:28
Lisell Bang:
De kildene du har jobbet med,
14:31
Lisell Bang:
sier de noe om
14:34
Lisell Bang:
reindriftsfamiliene også? Eller står det bare om de fastboende
14:38
Ole David Østli:
samene der? Det er klart at om sommeren når
14:42
Ole David Østli:
reindriftssamene
14:43
Ole David Østli:
er ved kysten så går de gjerne til kirke
14:46
Ole David Østli:
Talvik.
14:47
Ole David Østli:
Men det omtales alltid som
14:51
Ole David Østli:
fjellfinn.
14:52
Ole David Østli:
Det var ikke noe stygt ment å si fjellfinn på den tiden.
14:56
Ole David Østli:
Det regnes
14:57
Ole David Østli:
sammen ganske enkelt.
14:59
Ole David Østli:
Eller det står at de er fra Kautokeino eller Ávjovárri.
15:04
Ole David Østli:
Så det er liksom de 2
15:06
Ole David Østli:
lokalsamfunnene
15:08
Ole David Østli:
sett fra myndighetenes side skiller de mellom det. Kautokeino eller Ávjovárri.
15:12
Ole David Østli:
Og så har de videre østover, i Tana og
15:18
Ole David Østli:
Så det er sånn de omtales da. Men da er det bare at de kommer inn og døper sine barn eller de kan komme inn og gifte seg eller noe sånt der. Men det er tydelig at det her er folk som ikke hører til i lokalsamfunnet.
15:30
Ole David Østli:
Men
15:32
Lisell Bang:
det vi ser allerede i dokumenter om 1700-tallet er at
15:37
Lisell Bang:
var reindriftsfamilier
15:38
Lisell Bang:
som
15:39
Lisell Bang:
hadde beite i Alta-området.
15:41
Ole David Østli:
Sier kilden jo ingenting om, men
15:45
Ole David Østli:
det vet de jo fra andre kilder. Knud Leem forteller om denne
15:49
Ole David Østli:
nomade-livsstilen,
15:52
Ole David Østli:
at de flytter fra fjellet og til
15:55
Ole David Østli:
kysten.
15:56
Lisell Bang:
Ikke sant.
15:58
Lisell Bang:
Var den fra?
15:59
Ole David Østli:
Han
16:00
Ole David Østli:
jobbet jo her på 1720-30-tallet.
16:04
Ole David Østli:
Det virker ikke som om det er noe ny næring han beskriver.
16:09
Ole David Østli:
Det er lange tradisjoner han beskriver. Er
16:14
Lisell Bang:
det spesifikke plasser i Alta? Det har gjerne vært motsatt samer
16:19
Lisell Bang:
gjennom 1700-tallet.
16:23
Ole David Østli:
Det blir litt rart å si.
16:26
Ole David Østli:
Utgangspunktet er at hele fjorden er sjøsamisk.
16:32
Ole David Østli:
Du får etter hvert enkelte personer
16:36
Ole David Østli:
hvor det er mer nordmenn.
16:37
Ole David Østli:
Og enkelte soner som er mer kvensk preget.
16:40
Ole David Østli:
Altadalen
16:41
Ole David Østli:
blir etter hvert veldig
16:43
Ole David Østli:
dominert av kvener.
16:45
Lisell Bang:
Hva inngår i Altadalen? I
16:49
Ole David Østli:
gamle kilder kalles det Alten og det er liksom i snever forstand. Altens
16:54
Ole David Østli:
pressedel, hele Alten. Men når du bare står Alten så er det Altadalen og det er området på begge sider av elva. Fra Arones og opp til Øvrealten.
17:04
Ole David Østli:
Så holmen, raipas,
17:06
Ole David Østli:
elvestralen.
17:06
Ole David Østli:
Alt dette kalles
17:08
Ole David Østli:
bare Altan.
17:10
Ole David Østli:
Det interessante er at det skilles fra Elvebakken, som jeg nå. Elvebakken regnes ikke til Altan, men hele dalen
17:18
Ole David Østli:
oppe på Elvebakken
17:20
Ole David Østli:
kalles
17:21
Ole David Østli:
Alten.
17:23
Lisell Bang:
Ikke helt ned til fjernstegnene der? Nei, ikke helt ned til utløpet.
17:29
Ole David Østli:
Det
17:30
Ole David Østli:
er litt fordi
17:32
Ole David Østli:
at Elvebakken var noe så sjeldent som en landsby.
17:36
Ole David Østli:
Det har det ikke så mye av i Nord-Norge. Men en landsby har altså at husene er ganske tett inntil hverandre og så har de slått rundt omkring.
17:44
Ole David Østli:
I
17:46
Ole David Østli:
Alta så er det gjerne sånn at folk bor langs stranda med en kilometers mellomrom.
17:51
Ole David Østli:
Jeg vet ikke hvor mye, men at de ikke var så tett inntil hverandre. Jeg har bare vært der nesten som en klynge av
17:59
Ole David Østli:
boplasser.
17:59
Lisell Bang:
Ok, så allerede da ble det sett på som noe eget? Ja,
18:04
Lisell Bang:
var et
18:05
Lisell Bang:
lite samfunn der.
18:07
Lisell Bang:
Kan man basert på de dokumentene du har jobbet med si noe om hva samer i hjerteområdet
18:13
Lisell Bang:
på den tiden livnærte seg av, eller hva de eide?
18:19
Ole David Østli:
Kan man. Nå har jeg studert det så
18:21
Ole David Østli:
nøye, men det har andre gjort.
18:26
Ole David Østli:
Dette her var en
18:28
Ole David Østli:
sjøsam som lever på samme måte som en fiskerbonde. Kanskje
18:32
Ole David Østli:
sjøsam som driver mer med jakt enn de norske
18:36
Ole David Østli:
Det kan man tenke seg.
18:39
Ole David Østli:
En sånn gård er skifter.
18:42
Ole David Østli:
Hva er det folk arver fra sine foreldre?
18:45
Ole David Østli:
Da har vi gjerne en båt,
18:47
Ole David Østli:
en
18:48
Ole David Østli:
par sauer kanskje,
18:51
Ole David Østli:
en ku kanskje.
18:54
Ole David Østli:
Sånne ting. Så du ser gjennom
18:56
Ole David Østli:
de gjenstandene de eier
18:57
Ole David Østli:
hva de driver på med.
19:00
Lisell Bang:
Selvfølgelig.
19:01
Ole David Østli:
Men
19:02
Ole David Østli:
hovednæringen var i fiske hele tiden. Var fiske som var det viktigste. Ok. Også hadde de noen husdyr i tillegg for å få kjøtt og noe sånt. Flere bein å stå på? Ja, flere bein å stå på.
19:14
Ole David Østli:
Var grunnen til at nordmenn etter hvert adopterte den samme måten å leve på. Det er også den samme måten som norske
19:22
Ole David Østli:
fiskebønder i Nordland eller Troms
19:24
Ole David Østli:
levde jo på den måten. I Finnmark var det i begynnelsen litt mer spesialisert. De var rene fiskere og bodde helt ute på Højand.
19:33
Ole David Østli:
Jeg tror husdyrholdet ble nok viktigere etter hvert som de flyttet inn i fjorden.
19:38
Ole David Østli:
Da begynte deres levemåte også å ligne mer på det sjøsamiske, som er litt samme
19:43
Ole David Østli:
overlevelsesstrategi.
19:46
Ole David Østli:
Også var det noen som var
19:48
Ole David Østli:
litt mer håndverkere som bygde båter for eksempel.
19:51
Ole David Østli:
Det er mange båtbyggere blant sjøsamer.
19:54
Lisell Bang:
Det er kanskje nærliggende å tro når fiske var så viktig. Noen måtte bygge de båtene. Noen måtte bygge båter. Sjøsamene var gode båtbyggere. Det ser dere også i folketellingen i 1801.
20:08
Ole David Østli:
Folketellingen
20:13
Ole David Østli:
i 1801 så ser du først og fremst sjøsamer som bygger båter. Det er kanskje til overraskelse.
20:19
Lisell Bang:
Ok.
20:21
Lisell Bang:
Jeg tenker det er kanskje litt naturlig også hvis man har bodd her så lenge at man da er blitt god på det, og det vet vi jo også fra
20:29
Ole David Østli:
mange eldre kilder da at sjøsamene var berømt for å være flinke til å bygge båter. Okay.
20:36
Ole David Østli:
Tysfjord var en sjøsamisk fjord og var også berømt for sine gode båtbyggere.
20:42
Ole David Østli:
Det ser man i flere fjorder. Hele Nord-Norge egentlig.
20:47
Lisell Bang:
Du har kanskje beveget deg litt inn på 1800-tallet og
20:51
Lisell Bang:
da var vi på 1820-tallet
20:53
Lisell Bang:
dette her kobberverket
20:55
Lisell Bang:
kom i 1826. Hvordan
20:58
Lisell Bang:
har det påvirket den samiske befolkningen? Var det samiske befolkningen i Kåfjord på den tiden?
21:04
Ole David Østli:
Kåfjord
21:05
Ole David Østli:
var et rent sjøsamisk
21:08
Ole David Østli:
bygd
21:10
Ole David Østli:
til langt oppe på 1700-tallet.
21:12
Ole David Østli:
Så da begynte kvener etter hvert
21:14
Ole David Østli:
å gifte seg inn i familien.
21:19
Ole David Østli:
Inntil 1826
21:21
Ole David Østli:
var det hovedsakelig en sjøsamisk
21:25
Ole David Østli:
bygd der. Det var det det hadde vært hele tiden. Det var en av de krokene som var sjøsamisk.
21:30
Ole David Østli:
Men
21:32
Ole David Østli:
det kom veldig mye folk
21:34
Ole David Østli:
under kobberverket.
21:35
Ole David Østli:
Kanskje
21:37
Ole David Østli:
ved folketallet i Kåfjord var femti-seksti-sytti
21:40
Ole David Østli:
stykker.
21:42
Ole David Østli:
Eller kanskje ti-femten
21:44
Ole David Østli:
familier
21:45
Ole David Østli:
bodde i Kåfjord, da. Ok.
21:49
Ole David Østli:
Og så kom det da
21:51
Ole David Østli:
innvandrerne
21:51
Ole David Østli:
nesten 1000 mennesker.
21:53
Ole David Østli:
Til bare Kåfjord.
21:55
Ole David Østli:
Det
21:59
Ole David Østli:
dominerte Kåfjord på en helt annen måte. Voldsom økning. På hvor kort tid?
22:05
Ole David Østli:
Det skjedde i løpet av kanskje 20 år. Fra 5 barnefamilier til rundt 1000 innbyggere? Nei, fra 10, 15 familier til
22:13
Ole David Østli:
til
22:15
Ole David Østli:
til omtrent 1000 mennesker fra
22:17
Ole David Østli:
sidestedene.
22:18
Ole David Østli:
Den befolkningen som kom til Kåfjord var jo først nordmenn som kom fra
22:23
Ole David Østli:
Østerdalen og sånne steder hvor de drev med gruvedrift fra før.
22:28
Ole David Østli:
De hadde sin egen måte å leve på, var gruvearbeidere og så hadde de et lite småbruk ved siden av. Så det var en levemåte som de tok med seg.
22:37
Ole David Østli:
Eksempel de første som bosatte seg i mattestaden var gruvearbeidere.
22:43
Ole David Østli:
Også eiby ser du et sted,
22:47
Ole David Østli:
stort sett
22:48
Ole David Østli:
generelt innover i dalen.
22:50
Ole David Østli:
Hvor det ikke var bosetning før eller hvor det bare var slotter før.
22:55
Ole David Østli:
Tverelvdalen
22:56
Ole David Østli:
for eksempel. Alle disse dalene blir ryddet
22:59
Ole David Østli:
som
23:00
Ole David Østli:
nyryddninger
23:03
Ole David Østli:
da gruvearbeidere
23:04
Ole David Østli:
kom. De
23:06
Ole David Østli:
var vant med å leve sånn hjemme.
23:08
Ole David Østli:
De
23:10
Ole David Østli:
fleste som kom etter hvert var kvener.
23:14
Ole David Østli:
Er store antall av
23:16
Ole David Østli:
gruvearbeidet, det er kvener som kommer.
23:21
Lisell Bang:
Vet vi hvordan
23:25
Lisell Bang:
gikk med de
23:27
Lisell Bang:
samiske familiene som
23:28
Lisell Bang:
bodde i Kåfjord? Rundt. Jeg tenker at det må ha forandret det samfunnet veldig.
23:34
Ole David Østli:
Som skjedde var at
23:37
Ole David Østli:
området akkurat der rundt
23:39
Ole David Østli:
kobberverket,
23:40
Ole David Østli:
det blir jo da kreta,
23:41
Ole David Østli:
område
23:42
Ole David Østli:
rundt kirke, alt innenfor strømsnes.
23:46
Ole David Østli:
Det
23:47
Ole David Østli:
ble jo et rent kobberverkssamfunn.
23:53
Ole David Østli:
Var jo sjøsam også i Storviken.
23:55
Ole David Østli:
Dette hørte til Kåfjordbygda
23:58
Ole David Østli:
og ble regnet til Kåfjord.
24:00
Ole David Østli:
Storvika
24:00
Ole David Østli:
og Kvenvika
24:03
Ole David Østli:
de her stedene,
24:04
Ole David Østli:
er ytre Kåfjord.
24:07
Ole David Østli:
Der er det fortsatt bosamer.
24:11
Ole David Østli:
Litt sånn artig ting er at noen av dem ble jo rike på å selge slottomark til kobberverket.
24:17
Ole David Østli:
Ok. Ja, så flere av de
24:21
Ole David Østli:
samiske
24:22
Ole David Østli:
bøndene
24:24
Ole David Østli:
Kåfjord, de ble mottakere som ble rike.
24:28
Ole David Østli:
De
24:30
Ole David Østli:
tjent gode penger på å selge vekk
24:32
Ole David Østli:
i loppene sine. Jeg
24:34
Lisell Bang:
kan tenke meg at de som drev kobberverket hadde kanskje litt penger å gi. Det hadde de, jeg tror de betalte godt.
24:40
Lisell Bang:
Jeg lurer også litt på
24:44
Lisell Bang:
kildene
24:46
Lisell Bang:
du snakker om når det gjelder bosetning fra
24:49
Lisell Bang:
1700-tallet og kanskje frem til 1820-tallet.
24:52
Lisell Bang:
Kan
24:53
Lisell Bang:
man feste lit til dem? At det var riktig, det var sånn det var?
24:59
Ole David Østli:
Altså, det går et skille rundt 1175.
25:02
Ole David Østli:
De har først skrevet denne boka Kongeskjøtene.
25:05
Ole David Østli:
Fra da av har vi
25:08
Ole David Østli:
dokumentert
25:10
Ole David Østli:
hvor eiendommene deres var.
25:12
Ole David Østli:
Før det kan vi ikke si noe om gården.
25:15
Ole David Østli:
Vi kan si at den og den bodde i Læresfjord, men ikke hvor i Læresfjord
25:19
Ole David Østli:
eller hvor i Langfjord eller hvor i Alta den som de kalte Altadalen.
25:25
Ole David Østli:
Men fra det området,
25:26
Ole David Østli:
den
25:27
Ole David Østli:
tidspunktet, 1175
25:29
Ole David Østli:
og litt fremover,
25:31
Ole David Østli:
så ble det nøye beskrevet hvor eiendommene lå og hvor folk bodde.
25:40
Ole David Østli:
Så fra da har vi veldig gode kilder til det.
25:46
Ole David Østli:
Ja, hvis du er solskriver eller folk og du skal skrive en matrikkel,
25:51
Ole David Østli:
så må den være nøyaktig. Dette skal selges og kjøpes.
25:56
Ole David Østli:
Det
25:58
Ole David Østli:
var viktig at det var riktig det som sto der. Og hele tiden henvise dem til
26:02
Ole David Østli:
kongeskjøtene.
26:06
Ole David Østli:
Hvordan de forskjellige eiendommene er beskrevet.
26:09
Ole David Østli:
Og de må jo stemme. Ved et skifteoppgjør må det være riktig.
26:17
Ole David Østli:
Ja,
26:18
Ole David Østli:
det var ikke noe, de hadde ikke noe å vinne på å si feil der eller skrive feil.
26:25
Lisell Bang:
Så i stor grad så når vi leser 1700-tallskildene
26:28
Lisell Bang:
så kan vi tro på at ja det var nok sånn.
26:31
Ole David Østli:
Helt klart at allerede fra begynnelsen så begynte de å gifte seg inn med hverandre. Ja, klart. Men det er jo særlig kvener som giftet seg med samer eller kvener som giftet seg med nordmenn. Det er sjelden at nordmenn og samer giftet seg med hverandre. Det
26:47
Ole David Østli:
er et artig fenomen der.
26:51
Ole David Østli:
Så er det jo etter hvert, når vi kommer nærmere vår tid, så
26:55
Ole David Østli:
begynner jo alle å snakke norsk.
26:57
Ole David Østli:
Så det kvenske språket forsvinner etter hvert. Det samiske språket forsvinner etter hvert. Mer eller mindre. Det er ikke så mange som i dag bor i Alta og har lært
27:09
Lisell Bang:
sjøsamisk Alta-dialekt fra sine foreldre. Det er veldig få. Kan jeg si at det er veldig få i dag, dessverre.
27:17
Ole David Østli:
Så de som snakker samisk i Norge i Alta i dag har
27:21
Ole David Østli:
gjerne lært det i Kautokeino eller er selv fra Kautokeino? For eksempel,
27:25
Lisell Bang:
men
27:26
Lisell Bang:
utrolig
27:27
Lisell Bang:
ikke
27:28
Lisell Bang:
fra en familie i Sjøsang som familie i Altafjorden. Det har vi erfart her. Vi
27:36
Lisell Bang:
skal snart gå inn for landing her, men jeg må spørre først,
27:40
Lisell Bang:
kanskje for meg at du ikke er ferdig med å jobbe med disse tingene, hva kommer du til å jobbe med fremover?
27:45
Ole David Østli:
Akkurat nå skulle jeg ta en liten pause tror jeg, fra lokal historie.
27:51
Ole David Østli:
Det er jo to prosjekter jeg holder på med, Kongeskjøtene og Knud Leem. På fritiden? Dette jobber jeg på
27:57
Ole David Østli:
fritiden.
27:59
Ole David Østli:
Det
28:01
Ole David Østli:
har vært mye.
28:04
Ole David Østli:
Du trenger litt pause fra den intense prosjektjobbingen.
28:09
Ole David Østli:
Ellers er det å jobbe videre med
28:13
Ole David Østli:
å kartlegge befolkningen i Alta fremover
28:16
Ole David Østli:
i
28:18
Ole David Østli:
Nå har jeg kommet til 1137
28:20
Ole David Østli:
i mitt system. Det er et datasystem jeg registrerer
28:25
Ole David Østli:
i.
28:26
Ole David Østli:
Veldig enkelt datasystem som
28:29
Ole David Østli:
er hjemmelaget.
28:33
Ole David Østli:
Neste blir da bare å fortsette med det og jobbe meg fremover fra 1137
28:37
Ole David Østli:
og
28:38
Ole David Østli:
oppover 1800-tallet.
28:40
Ole David Østli:
Det tror jeg blir veldig spennende fordi det er den perioden hvor
28:43
Ole David Østli:
kobberverket kommer inn.
28:46
Lisell Bang:
Sikkert mye som skjer fremover i de ti årene. Det
28:49
Ole David Østli:
Det lille jeg har registrert av kobberverket
28:52
Ole David Østli:
er forferdelig rotete. Det
28:55
Ole David Østli:
kommer så mye folk, vet du.
28:57
Ole David Østli:
Prestene aner ikke hvordan de skal skrive kvenske etternavn eller fornavn.
29:00
Ole David Østli:
Det
29:02
Ole David Østli:
er veldig farlig å jobbe i gruven. Første
29:06
Ole David Østli:
gang det var nevnt i kirkeboka er når han begraves.
29:09
Ole David Østli:
Det er veldig mange som dør,
29:11
Ole David Østli:
rett og slett. Også i epidemier
29:13
Ole David Østli:
I nærtiden. Det var ganske brutalt tider der. Det
29:18
Ole David Østli:
var harde tider der i kobberverkstedet,
29:20
Ole David Østli:
i hvert fall i begynnelsen.
29:22
Ole David Østli:
Så det er veldig rotete
29:25
Ole David Østli:
og vanskelig å
29:28
Ole David Østli:
finne ut av det.
29:32
Lisell Bang:
Jeg gleder meg til å se når du er ferdig med pausen din og ta ordentlig tak i den delen hva du kommer til å finne ut av da.
29:40
Lisell Bang:
Ole David, det var en veldig interessant
29:43
Lisell Bang:
samtale. Det er alltid så lærerikt å høre deg fortelle. Jeg har gjort det noen ganger, så 1000 takk for at du kom
29:49
Lisell Bang:
til denne episoden i dag. Takk
29:52
Ole David Østli:
for at jeg fikk komme.
29:57
Lisell Bang:
1000 takk også til deg som hørte på i dag. Hør mer i neste episode av Mearrasáhka.
30:03
Lisell Bang:
Mii gula
30:05
Lisell Bang:
Hallat.
Marit Kirsten Eira – Velkommen til ny podkast!
Dette er podkasten som gir deg innføring i sjøsamisk språk, kultur og historie. Hør vår daglig leder Marit Kirsten Eira fortelle hvordan dette prosjektet ble til, og hva du kan forvente i framtidige episoder.
0:18
Lisell Bang:
Bures ja bures boahtin.
0:20
Lisell Bang:
Hei og velkommen
0:22
Lisell Bang:
til første episode av Lávgu sin flunkete nye podkast,
0:27
Lisell Bang:
Mearrasáhka.
0:28
Lisell Bang:
Jeg heter Lisell Bang og jeg sitter her I lag med daglig leder og følgelig min sjef her hos oss på Lávgu (Alta Samiske språk- og kultursenter).
0:37
Lisell Bang:
Velkommen så masse nesten helt til ditt eget kontor, Marit Kirsten Eira. Ollu giitu, tusen takk.
0:46
Lisell Bang:
Du, Marit Kirsten, nå sitter jo vi her I lag I det vi har rigget opp til å bli vårt helt eget podkaststudio
0:54
Lisell Bang:
og spille inn en introduksjonsepisode
0:57
Lisell Bang:
til vårt helt nye podkast. Og bare det er jo et wow-øyeblikk I seg selv. Kan du fortelle littegrann littegrann om forhistorien?
1:05
Lisell Bang:
Hva er det som har skjedd som har ført til at vi sitter her I dag?
1:09
Marit Kirsten Eira:
Ja,
1:10
Marit Kirsten Eira:
tenk hvor spennende det er og det kommer til å bli.
1:15
Marit Kirsten Eira:
Forhistorien
1:16
Marit Kirsten Eira:
til podkasten er todelt.
1:19
Marit Kirsten Eira:
For
1:20
Marit Kirsten Eira:
4 år siden så hadde vi
1:23
Marit Kirsten Eira:
ønske om å lage podkast,
1:27
Marit Kirsten Eira:
da med eventyr for barn.
1:30
Marit Kirsten Eira:
Det ble bare med tanken og ideen.
1:34
Marit Kirsten Eira:
Så fikk vi da gode spørsmål om et oppdrag fra Sametinget
1:40
Marit Kirsten Eira:
til å prosjekt
1:41
Marit Kirsten Eira:
med fokus på det sjøsamiske,
1:43
Marit Kirsten Eira:
og det var I 2023,
1:46
Marit Kirsten Eira:
slutten av 2023.
1:48
Marit Kirsten Eira:
Vi takket ja til oppdraget og
1:51
Marit Kirsten Eira:
brukte inspirasjon fra samisk språkuke
1:54
Marit Kirsten Eira:
til å til
1:56
Marit Kirsten Eira:
å arrangere sjøsamisk uke 4 ganger I året
2:01
Marit Kirsten Eira:
med ulike arrangementer.
2:04
Marit Kirsten Eira:
Og her kom jo du, Lisell,
2:06
Marit Kirsten Eira:
inn I bildet
2:08
Marit Kirsten Eira:
med din fart og guts,
2:10
Marit Kirsten Eira:
og derfra
2:12
Marit Kirsten Eira:
kom ideen om å lage sjøsamiske
2:15
Marit Kirsten Eira:
podkast.
2:16
Marit Kirsten Eira:
Så det er litt det at man tar det man har og
2:21
Marit Kirsten Eira:
videreutvikler
2:21
Marit Kirsten Eira:
det.
2:22
Marit Kirsten Eira:
Rett og slett.
2:24
Lisell Bang:
Ja, det har vært et en artig tid og et artig
2:28
Lisell Bang:
prosjekt å jobbe med til nå, det er kjempeartig synes jeg at nå endelig sitter vi her og er I gang med med det. Kan du si litt kort om hva er det egentlig som er hensikten med denne podcasten? Hvorfor gjør vi dette?
2:39
Marit Kirsten Eira:
Hensikten er å fremme det sjøsamiske,
2:42
Marit Kirsten Eira:
både språket,
2:43
Marit Kirsten Eira:
kulturen, historien
2:45
Marit Kirsten Eira:
I regionen her,
2:48
Marit Kirsten Eira:
og på den måten
2:50
Marit Kirsten Eira:
styrke sjøsamisk identitet.
2:54
Lisell Bang:
Ja,
2:55
Lisell Bang:
riktig som du sier og du var inne på sjøsamisk uke her I sted, for dem som kjenner oss litt allerede vet jo kanskje at
3:03
Lisell Bang:
det du
3:05
Lisell Bang:
forklarer hensikten her med podcasten er jo faktisk samme hensikt som vi har for prosjektet sjøsamisk uke.
3:11
Lisell Bang:
Så da
3:13
Lisell Bang:
har vi jo altså sett det fordelaktig å opprette en podkast som fokuserer på akkurat det samme, men med åpenbare forskjeller som det jo er mellom podkast og arrangement.
3:24
Lisell Bang:
Hva nytt tenker du den her podkasten kan bringe med seg?
3:29
Marit Kirsten Eira:
Vi tenker jo at podkasten vil komplimentere sjøsamisk uke.
3:35
Marit Kirsten Eira:
Lávgu har hatt og planlegger mange nye arrangementer
3:39
Marit Kirsten Eira:
under sjøsamisk uke.
3:42
Marit Kirsten Eira:
På
3:43
Marit Kirsten Eira:
de arrangementene
3:44
Marit Kirsten Eira:
så må folk være til stede der og da for å få med seg det som blir sagt eller framført.
3:52
Marit Kirsten Eira:
Og bare de som er der
3:54
Marit Kirsten Eira:
vil ta vare på det I minnet
3:58
Marit Kirsten Eira:
sitt og hjertet sitt.
4:00
Marit Kirsten Eira:
Men I podkast så kan de høre det når de vil,
4:05
Marit Kirsten Eira:
og det vil også bli igjen, det vil bli tatt vare på
4:09
Marit Kirsten Eira:
I all evighet.
4:11
Marit Kirsten Eira:
Ja,
4:12
Marit Kirsten Eira:
helt klart
4:14
Lisell Bang:
fordeler ved den her podkasten som har gjort oss veldig motivert til å starte det her prosjektet. Så som vi ser så går vel den her podkasten og,
4:21
Lisell Bang:
altså Mearrasáhka
4:23
Lisell Bang:
og sjøsamisk uke hånd I hånd.
4:26
Lisell Bang:
Så det er jo veldig artig.
4:28
Lisell Bang:
Men
4:29
Lisell Bang:
apropos
4:30
Lisell Bang:
Mearrasáhka
4:31
Lisell Bang:
navnet,
4:32
Lisell Bang:
hva det navnet betyr og hvorfor har vi valgt det? Mearrasáhka
4:37
Marit Kirsten Eira:
direkte oversatt betyr sjøprat.
4:40
Marit Kirsten Eira:
Vi
4:41
Marit Kirsten Eira:
har valgt det navnet for at det er beskrivende for de som forstår samisk.
4:45
Marit Kirsten Eira:
Du kan forstå at det er prat om havet og kanskje hva havet bidrar med. Når det er på samisk så forstår du kanskje
4:54
Marit Kirsten Eira:
er det sjøsamiske det skal prates om.
4:57
Marit Kirsten Eira:
Og er du norskspråklig
4:59
Marit Kirsten Eira:
så lærer du jo ordet fort mer av saker.
5:02
Marit Kirsten Eira:
Og det er jo du, Lisell, et godt eksempel på, for du er norskspråklig
5:08
Marit Kirsten Eira:
og du klarer å uttale ordet.
5:11
Marit Kirsten Eira:
Og folk kjenner kanskje etter hvert til at
5:15
Marit Kirsten Eira:
sjøsame er mearrasápmelaš
5:17
Marit Kirsten Eira:
ellers, og mearra
5:19
Marit Kirsten Eira:
det er jo
5:20
Marit Kirsten Eira:
det ordet da som vi har valgt med
5:23
Marit Kirsten Eira:
navn til podkasten.
5:25
Marit Kirsten Eira:
Også er det jo fint, jeg tenker I hvert fall at det er fint at alle
5:29
Marit Kirsten Eira:
som er interessert I å høre på sjøsamisk
5:32
Marit Kirsten Eira:
podkast
5:34
Marit Kirsten Eira:
også lærer seg
5:36
Marit Kirsten Eira:
sjø er på samisk,
5:38
Marit Kirsten Eira:
derav mearrasáhka.
5:40
Lisell Bang:
Veldig gode poeng det kom med. Ja, det her er jo altså et nytt prosjekt vi her på lag og har startet, og det ligger jo I planen at vi skal publisere en rekke episoder gjennom
5:51
Lisell Bang:
2026,
5:52
Lisell Bang:
og vi skal få besøk av flere gjester. Kan du gi lytteren littegranne
5:57
Lisell Bang:
små teaser? Har du deg? Hva er det man kan forvente seg å høre her I denne podkasten?
6:02
Marit Kirsten Eira:
Episodene
6:03
Marit Kirsten Eira:
vil jo være temabasert.
6:05
Marit Kirsten Eira:
Vi får blant annet høre om
6:08
Marit Kirsten Eira:
ulike temaer som duodji,
6:10
Marit Kirsten Eira:
mattradisjoner,
6:12
Marit Kirsten Eira:
stedsnavn,
6:13
Marit Kirsten Eira:
religion.
6:15
Marit Kirsten Eira:
Og
6:16
Marit Kirsten Eira:
fellestrekk er jo at vi 2, vi tror jo at det vil være
6:21
Marit Kirsten Eira:
historier fra gamle dager som folk kanskje ikke kjenner til I dag,
6:26
Marit Kirsten Eira:
men også om hva det sjøsamiske er I dag.
6:30
Marit Kirsten Eira:
Og jeg tror jo det er veldig mange som har fått mer kunnskap om det I det siste
6:36
Marit Kirsten Eira:
med våre arrangementer her I Alta, men også av at folk
6:41
Marit Kirsten Eira:
har tatt I bruk kofte og
6:44
Marit Kirsten Eira:
gjenskaper det som har vært, samtidig som man viser frem hva det sjøsamiske er I dag.
6:51
Marit Kirsten Eira:
Og de du skal intervjue vil jo sikkert fortelle om hvordan det var, men også hvordan det er I dag med språket,
7:00
Marit Kirsten Eira:
med stedsnavn,
7:01
Marit Kirsten Eira:
duodji, tro og religion
7:03
Marit Kirsten Eira:
blant annet.
7:05
Marit Kirsten Eira:
Også blir det jo
7:09
Marit Kirsten Eira:
sikkert også snakk om fornorskning.
7:13
Marit Kirsten Eira:
Lávgu har jo arrangert samisk,
7:15
Marit Kirsten Eira:
sjøsamisk språklunsj
7:17
Marit Kirsten Eira:
flere ganger,
7:19
Marit Kirsten Eira:
og det er ikke så mange som snakker den sjøsamiske dialekten mer.
7:23
Marit Kirsten Eira:
Derfor har vi også podkasten på norsk,
7:28
Marit Kirsten Eira:
både
7:29
Marit Kirsten Eira:
fordi du snakker norsk,
7:31
Marit Kirsten Eira:
men også
7:33
Marit Kirsten Eira:
de vi
7:35
Marit Kirsten Eira:
har med I podcasten snakker,
7:37
Marit Kirsten Eira:
de fleste av de snakker norsk.
7:39
Marit Kirsten Eira:
Og så vil vi jo at podcasten skal være relevant
7:43
Marit Kirsten Eira:
for
7:44
Marit Kirsten Eira:
de som er fornorsket.
7:47
Marit Kirsten Eira:
Helt korrekt.
7:49
Lisell Bang:
Du, hvor, Marit Kirsten, hvor kan man høre denne podkasten hen?
7:53
Marit Kirsten Eira:
Episodene får du høre på vår hjemmeside,
7:56
Marit Kirsten Eira:
lavgu.
7:57
Marit Kirsten Eira:
No, eller på norsk så blir det jo laugu.
8:01
Marit Kirsten Eira:
No fordi vi har bokstavforskjeller.
8:06
Marit Kirsten Eira:
Og så blir det lagt ut på Spotify og
8:09
Marit Kirsten Eira:
YouTube.
8:11
Lisell Bang:
Ja, helt nydelig.
8:14
Lisell Bang:
Du,
8:15
Lisell Bang:
siste spørsmål til deg nu før vi går inn for landing her.
8:19
Lisell Bang:
Hva tenker du nå foran det kommende året med podkast? Er det spent? Jeg gleder meg veldig.
8:25
Marit Kirsten Eira:
Enn du?
8:27
Lisell Bang:
Jeg er kjempespent selv.
8:30
Marit Kirsten Eira:
I
8:31
Marit Kirsten Eira:
fjor, når du begynte med søknadene
8:34
Marit Kirsten Eira:
til å til å produsere podkast,
8:37
Marit Kirsten Eira:
så tenkte jeg ikke så mye over det. Tiden går jo bare, og
8:43
Marit Kirsten Eira:
så sier du plutselig til meg at nå må vi bestille utstyr,
8:47
Marit Kirsten Eira:
nå må vi kurs I å lage podkast,
8:50
Marit Kirsten Eira:
nå må vi lage en introepisode.
8:53
Marit Kirsten Eira:
Så
8:54
Marit Kirsten Eira:
da måtte jeg bare beundre ditt
8:57
Marit Kirsten Eira:
pågangsmot
8:58
Marit Kirsten Eira:
og
9:00
Marit Kirsten Eira:
ja
9:01
Marit Kirsten Eira:
guts som jeg sa I starten.
9:04
Marit Kirsten Eira:
For I løpet av veldig kort tid så har du fått alt dette til,
9:08
Marit Kirsten Eira:
Og
9:10
Marit Kirsten Eira:
jeg kan ikke gjøre noe annet enn å glede meg til dette året og til å høre på resultatene og episodene,
9:17
Marit Kirsten Eira:
så jeg vet at det blir veldig bra.
9:20
Lisell Bang:
Og lov å gli til. Ja det jeg er kjempespennende selv, men som du sier eller du er inne på det at det her har vi jo ikke gjort før, så det her har vi jo lært oss nå. Så det er veldig mye som skjer her på Lávgu, også ny podcast.
9:33
Lisell Bang:
Det blir kjempeartig, men det er som du også er inne på et levende produkt. Skal vi se hva det her kommer til å føre til. Ja.
9:41
Lisell Bang:
Så for å oppsummere litt her nå.
9:43
Lisell Bang:
Lávgu kommer altså ut med podcast.
9:46
Lisell Bang:
Den handler om sjøsamisk språk, kultur og historie, og vi har flere tema linet opp og mange gjester vi skal innom her I løpet av året.
9:56
Lisell Bang:
Man kan høre podkasten på vår nettside lavgu. No,
10:00
Lisell Bang:
på Spotify og på YouTube.
10:02
Lisell Bang:
Og både sjefen og podkastverten er spent. Veldig.
10:06
Marit Kirsten Eira:
Mii illuđit.
10:09
Lisell Bang:
Vi må jo selvfølgelig også takke dem som har gjort det her mulig.
10:14
Lisell Bang:
Det her prosjektet er blitt en realitet takket være Sametinget,
10:19
Lisell Bang:
Kulturrådet,
10:20
Lisell Bang:
Bergesenstiftelsen,
10:22
Lisell Bang:
Fritt Ord, Finnmark fylkeskommune
10:25
Lisell Bang:
og
10:26
Lisell Bang:
Alta kommune.
10:28
Lisell Bang:
Wuhu!
10:31
Lisell Bang:
Du,
10:32
Lisell Bang:
Marit Kirsten Eira, det her var en veldig fin samtale, ollu giitu.
10:36
Lisell Bang:
Tusen takk til deg også som hørte på I dag. Hør mer I neste episode av Mearrasáhka.
10:44
Lisell Bang:
Mii gulahallat.