Rivarbukt

Oddvar Rødmyr kommer en dag innom kontoret vårt i Åslia. Året er 2009. Han har hørt om prosjektet vårt, og i lomma har han et par eldre komagband. Bandene har vært i bruk til helt nylig, kan han fortelle. Sist dagen før. Dette er bruksband, de siste årene som fast følge på rypejakt. Oddvar bruker bandene til å surre buksebena tett om jaktstøvlene, slik at han kan vade elver uten å bli våt på beina. Like geniale i dag som for 100 år siden. I likhet med mange andre band fra området, har også disse bandene sine hemmeligheter.

Oddvar forteller at bandene ble funnet igjen noen år tilbake. Han antar at det var bestefaren fra Rivarbukt som hadde brukt dem tidligere, og at veveren var hans bestemor, Hanna. Det var bare hun som kunne veve i familien, og som vevde komagband. Han forteller at Hanna Johannesdatter Alati, gift Hansen, var født i Transfarelv eller Russeluft i 1879. Hun var av Finsk/Kvensk opprinnelse, hennes bestefar kom fra Finland. Hanna flyttet til Rivarbukt da hun giftet seg, hun døde på slutten av 50-tallet.

Komagbandene fra Rivarbukt er vevet av hjemspunnet ullgarn. De mange bruksmerkene på bandene vitner om et levd liv. For Oddvar er det bruksverdi som er sentral, han har bruk for komagband når han går på rypejakt. For oss er den historiske verdien på disse bandene uvurderlig. Oddvar foreslår en byttehandel. En ukes tid senere bytter et par flunka nye fabrikkvevde komagband, og et par komagband som vitner om et levd liv, eiere. Og begge parter i byttehandelen er like fornøyd.

De nye bandene følger fremdeles Oddvar på jakt, de historiske bandene fra Rivarbukt er i dag en del av Språksenterets skattekiste. De har vært utstilt i glassmonter på museum, som tidsvitner i en lavmælt lokalhistorie. Og de lever videre. Som mønster og inspirasjon til nye komagbandvevere.