Bognelvdalen

Vi kjører opp Bognelvdalen en nydelig maidag i 2011. Anna Mikalsen venter oss, og møter oss på gårdsplassen mellom hus og fjøs. Sammen med en tredje bygning, vevstua, skapes et lunt og trivelig tun som stenger vårvinden ute. Det er stilt på gårdsplassen i dag, melkekyrne er flyttet til et storfjøs over veien.

Anna er ei kvikk dame. Selv om hun er for pensjonist å regne, og sønnen har overtatt driften av gården, mangler det ikke på arbeid. Anna har nå mer tid til andre gjøremål, og vevstua er flittig i bruk. Når vi er på besøk står flere vevstoler rennet opp, her er både matter og ullsjal på gang. Inne får vi se vakre veggbilder i ull, og sirlige bordduker vevet i lin. Nydelig håndverk, Anna har virkelig vevkunsten i hendene.

Vevnaden vi var kommet for å dokumentere er av litt mindre format, et sett komagband vevet av Annas mor, Berit Marie Iversen. Anna forteller at Berit kom til Bognelvdalen fra Birtavarre over 80 år tidligere. Hun kom flyttende for å jobbe som hushjelp hos Augustin og faren, Iver.

“Men æ blir no ikke så lenge” var Berits hilsen når hun dro fra Birtavarre. Men ho blei i Bognelvdalen resten av livet, forteller Anna godmodig. Som Augustins kone. Den kjærligheta.

Men Anna har også andre komagband som vekker vår interesse. De er av nyere dato, og har sin egen historie å fortelle.