Band og mønster på vandring

Willy, som er ivrig slektsforsker, har god greie på sine forfedre. Han forteller at Helga Kristine som har vevet bandene fra Olderbakken, var gift med Lars Peder Olsen fra Leirbotn. Helga Kristine var født i 1866, og hennes pikenavn var Strand. Hennes familie på morssiden stammet fra Tornedalen. I «boka To slekter i Altafjord» (digital utgave: To slekter i Altafjord : Ole Larsen slekta, Leirbotn, Erik Severin Olsen slekta, Langfjord (nb.no)) kan vi lese at Helga Kristine var datter av Kristine (1848) og Peder Strand fra Laukvik i Leirbotn. Helga Kristine og Lars Peder fikk flere barn, blant dem var Kristian Olsen (1909), som var far til vår informant Helga Johanna (1937), gift Lund. Videre barnet Ingrid Olsen (1922) gift med Vilmar Karlsen, Kviby, som var foreldre til vår andre informant, Willy Karlsen (1953).

Komag‐ og skallebandene har dermed vandret til dagens eier, vår informant Willy, via mor Ingrid, fra veversken, bestemor Helga Kristine.

Det er usikkert hvor Helga Kristine hadde lært kunsten, eller hvor inspirasjonen til mønstrene hun vevde, kommer fra. Hun kan ha lært kunsten fra sin svigermor, Ane Katrine Persdatter i Lyngen. Kunnskap om veving og mønster kan også ha vandret til Helga Kristina fra moren Kristina eller fra bestemoren Eva Kajsa Stålnacke.

Eva Kajsas mor var død, og Eva Kajsa kom flyttende fra Tornedalen til Skibotn som 10‐15 åring sammen med sin far og yngre bror. Hun kan ha lært vevkunsten hjemme i Tornedalen, men i og med at hun var såpass ung da hun ble morløs og flyttet til Norge, kan hun også ha lært kunsten av sin svigermor i Lyngen (hadde hun også en svigermor i Lyngen???).

Når vi ser til skriftlige kilder, ser vi at både vandringsveien fra Lyngen og fra Tornedalen kan være like sannsynlige. Vi finner deler av samme mønster i Anny Haugens bok «Samisk husflid i Finnmark». Der med beskrivelsen «Mønsteret er kjent fra 1870, Kviby, Leirbotn. Ved Marit Esaiassen, Lyngen.» I samme bok finner vi også deler av mønsteret, bare litt smalere: «Ved Hilda Jonas, Rafsbotn i Alta. Hun lærte mønsteret av sin mor, Brita Kaisa Pedersen, Finland». Begge bandene er i boka betegnet som skallebånd for kvinner, Kautokeino. Hilda Jonas sitt band finner vi igjen i utgivelsen «Samisk båndvevnad fra Finnmark», da betegnet som «Mønster fra Rafsbotn i Alta». Samisk båndvevnad fra Finnmark : mappe 1 (nb.no)

Akkurat disse mønstervevde bandet har nå vandret videre, og brukes av Willys datter som er bosatt i Tana.

Dette bandet har også en annen historie – knyttet til Finnmarksbunaden. Dette kan du lese om på denne lenken.